mandag 24. oktober 2011

Siste ..... med gjengene

Jeg husker tilbake til 1973 - i London for første gang. En kveld gikk vi på kino og så "American Grafitti" som rett etterpå kom på norske kinoer og ble hetende "Siste kveld med gjengen"

Nå har vi hatt siste kveld med gjengen "vår" Vel, ikke den siste totalt, men den siste i år. Torsdag kveld satt vi to hjemme og tenkte høyt. Da kom vi på at vi skulle be med noen av våre beste italienske venner på restaurant på fredagskvelden.
Første punkt ble bestilling av bord. Først mail, deretter telefon for å bekrefte at vi fikk plass. Deretter mailer og SMS'er til våre venner. To fra Carosino, fem fra Grottaglie.  Tre Francesco, Cira, Pina, Fara, Rosa g oss. Alle ville bli med og det ble avtalt å møtes i restauranten kl. 21. Ristorante Opera hadde misforstått og trodde vi skulle komme torsdag kveld. Men, det løste seg, noen småbord ble satt sammen og plutselig var det allikevel plass til alle. De hadde tydeligvis ikke lest mailen som vi sendte på torsdag.
Vi hadde tatt med oss årets kastanjehøst. I år kunne vi dele ut fire poser med nesten 2½ kilo i hver.

Det er like kjekt å treffes, hver eneste gang. Denne gang litt ekstra kjekt fordi vi kunne vise at vi satte pris på vennskapet på en håndgripelig måte.

Vi ble stappmette alle sammen. Fem antipasti etterfulgt av to pizza. Med øl og vann, kaffe og grappa til slutt kom regningen på under tusen kroner. For ni!!
Vi lar oss stadig imponere over prisnivået når vi går ut og spiser.
Underveis ringte Guido for å forsikre seg om at likørproduksjonen av mele cotogne var i rute. Han ville så gjerne ha en flaske av det gode.....
Og akkurat når vi hadde satt oss, kom også Mauritzio, AnnaLisa og Filomena for å spise et godt måltid. Slik kan det ha seg at vi kjente nesten halvparten av gjestene på restauranten denne kvelden.


Søndag markerte vi vår avreise igjen, denne gang  med lunch på Al fornello da Ricci i Ceglie. En av de fire restaurantene i Puglia som har stjerne i Michelinguiden. .Vi har aldri vært der før, men ofte tenkt på å besøke stedet. * Bestilling ble først foretatt for oss to. Etterpå fortalte vi det til Signe og Gaute Birkeland. De ville bli med og bestillingen ble endret til fire. Lørdag kveld kom det SMS fra Aksel og Lise-Lotte Horvei der de fortalte at den planlagte brigde på søndag var avlyst og de ville gjerne være med de også. Dermed ble bestillingen igjen endret, denne gang til seks. Men nå ba jeg om tilbakemelding dersom det var umulig for restauranten.  Første gang vi bestilte for to fikk vi nemlig tilbakemelding om at de hadde reservert bort til 22 personer!

Søndag formiddag kom det fire mailer med bekreftelse på at bestillingen var notert, og ½2 var vi på plass. Til et matopplevelse!
Vi bestilte antipasti (forretter) til fire. Deretter en primi og en secondo til hver.


Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at biffen av kalv er den beste biff vi noensinne har smakt. Servert i lag med frityrstekt  artisjokk.











Til slutt dolce (dessert) og kaffe.


Vin og vann ad lib. til samtlige. Prisnivået er noe annerledes på restauranter med Mihelinstjerne, men vi ble positivt overrasket her også.




















Mandag kveld var vi  i lag med Guido, Angela og Daniela i San Vito dei Normanni. De har hatt så travelt at vi har sett lite til hverandre i år. Det er bra på to måter. For det første betyr det at vi har blitt mer "selvgående" på de fleste felt og trenger mindre hjelp. For det andre betyr det at jobben som eiendomsmegler og advokat går bra.
Men heldigvis var den restauranten de ville gå på i San Vito stengt og vi dro derfor til Coppularossa i nabobyen Carovigno. Vi bestilte antipasti for to, men kelneren misforsto og vi fikk for fem. Det ble ikke annet enn antipasti. I mengder. Det er en av rettene som vi aldri mer prøver oss på. Vi har forsøkt, men smaken tiltaler oss ikke. Trippa!

For de av dere som har, eller har hatt hund virker det kanskje noe velkjent. For andre må vi fortelle at det dreier seg om kuvom!
Det gjør ingen ting om vi hoppet over akkurat denne. Det var rikelig av andre retter og vi tror ikke at vi trenger å spise mer før til kvelds på tirsdag.

Hallemalle som me ede. Men kanskje kan det være bra å ha litt å gå på når vi kommer hjem til kneippbrød og makrell i tomat.

Du får ha oss tilgitt om du synes vi skriver for mye om mat, men her i Italia lever man for å spise, ikke som i Norge der man spiser for å leve.



Slik har vi det og slik har vi hatt det. Dette blir sannsynligvis siste blogginnlegg på en god stund, men vi kommer sterkt tilbake


*
Ceglie Messapica har som motto; "Citta d'arteTerra di gastronomia". Og det viser igjen i utbudet av spisesteder. Alt fra enkle trattorier og osterier til restauranter i verdensklasse. Vi kan gå og spise og drikke godt for €15-20 for to personer og vi kan betale € 50-100 pr. person på toppstedene.


Allora.no kan man også finne link til bloggen vår. Allora driver italienskopplæring både på nett og fysisk.

søndag 16. oktober 2011

Nedtrapping

Nedtrapping av blogging på grunn av forestående hjemreise. Det blir nok ikke mange innslag framover nå.

Høsten har kommet med skiftende vær og temperaturer som oppfører seg som en jojo. Det kan variere 10 grader fra dag til dag. En dag med sol, vindstille og 25-28, neste nede i 15 -16 grader med småregn og vind.

Pasquale kom innom på onsdag og spurte om han skulle beskjære våre frukttrær. Det kunne han få lov til og torsdag morgen var han i gang et par timer med den lille motorsaga si. For meg betyr det at alle greiner og stammer må fjernes. Stammene og de tykkeste greinene blir til ved, smågreinene blir kjørt gjennom kompostkverna. I alle fall mesteparten. Noe er så fullt av sidekvister at de bare legges til tørk så får vi lage et lite bål til våren.

Torsdag kveld var vi invitert med ut på restaurant i lag med våre naboer, Mauritzio og AnnaLisa, Mimmo, Lina og Filomena. Først hjemom til samtlige. Det var første gangen vi var hjemme hos noen av dem. Normalt treffes vi bare i trolloen rett ved siden av vårt hus.  De hadde store leiligheter i Grottaglie alle sammen. Særlig leiligheten til de unge; Mauritzio og AnnaLisa var lekker.
I restauranten ble det endel diskusjon om hva vi skulle spise, men vi endte til slutt med å bestille fire av husets antipasti. Samtidig ble det bestilt tre pizza. Antipastien skulle være med hovedvekt på sjømat fordi jeg er glad i den slags spise.
Og sjømat fikk vi. I mengder. Marinert rå tunfisk og andre fiskeslag, fritert gamberetti, (reker) og blekksprut, Gresskarsuppe med reker, bresaola, er bare noe av det vi husker. Underveis forsto vi at tre pizza ville bli i meste laget og fikk redusert bestillingen til to. Som også ble for meget og restene ble tatt med hjem av AnnaLisa. Det er forøvrig helt normalt her. Pizza som man ikke klarer spise opp får man med i en eske hjem. Det er også helt forståelig når man ser størrelsen på det som serveres.

Vi har fått spist godt i det siste.

Lørdag dro vi sammen med Aksel og Lise-Lotte til Volker og Wenche i Campomarino. Volker kjører hjem i egen bil hjem til Norge og har plass til å ta med seg ting i bilen. Aksel fikk sende med 25 liter olivenolje (ekstra vergine) av egen produksjon, vi fikk også sende lokalprodusert olje og endel keramikk som ellers måtte tas med som håndbagasje.
Wenche og Volker har hus et par hundre meter fra det Joniske hav.

Fine sandstrender, men nå begynner det å bli for kaldt til å ha stor glede av å bade, men barna hadde vært uti i denne uken. Men ikke lenge.


Søndag var det Cira sin 60-årsdag. Det måtte selvsagt feires og vi dro til Grottaglie om ettermiddagen.
Som vanlig var vi de første gjestene. Litt senere kom søsteren Rosa,  Franco (svigersønn) og Franco og Pina. Datteren Antonella hadde laget kaker i anledningen.

Vi ble der i timesvis og koste oss  stort. Det er så kjekke mennesker som vi har blitt venner med. En flott familie!!
Neste år skal vi dra på busstur sammen til Sicilia. Vi gleder oss allerede.

onsdag 12. oktober 2011

Fremmane

Når vi i vår barndom fikk besøk kalte vi det å få fremmane - fremmede på bokmål. Altså gjester. Nå har vi hatt fremmane.
Geir og Anne Marie Hausken fra Vigrestad har dratt til Puglia fra lenger tilbake enn vi. Og igjen dro de til sitt "forjettede land".  Denne gang i lag med sønnen Tor Sveinung med sin kjæreste Ragnhild. Siden Geir arbeider i lag med Toril som var her i 2009 har det vært naturlig å snakke om å besøke oss. Endelig,  tirsdag var de her for, som Geir skrev på forhånd, å se vårt paradiso.


De ble noen timer i lag hjemme hos oss på tirsdag ettermiddag, fikk godt å spise og drikke, fikk se eiendommen og huset før de dro hjem igjen til trulloen de hadde leid, ca 7 km fra oss. De kjørte til oss uten GPS, bare ved å sjekke min kjøreanvisning fra Ceglie Messapica.. Det ble en omvei på et par mil, men hva betyr vel det på bra veier i fint landskap.


Onsdag ble det marked i Martina Franca i lag.  Markedet der et et av de største i området. Og her er alt hva hjertet kan begjære og vel så det. Vi slapp de unge; Ragnhild og Tor Sveinung løs etter å ha avtalt møtested etter en god time. Geir og Anne Marie ble med Livar (og Sofie en liten stund før vi mistet henne) 















Det ble ikke heftig shopping, flyselskaper har sine vektgrenser når det gjelder bagasje, men bare det å få med utvalget og stemningen gir minner.  Vel, noe ble det jo kjøpt, selv om det nok var Sofie og Livar som handlet mest.


Etter markedet dro vi til gamlebyen for å sjekke kirken der. Den er alltid verdt et besøk, men denne gangen var den dessverre stengt. 


Da stakk vi litt videre og fant en spiseplass. Denne gang havnet vi på Osteria del Coco pazzo da Stefano.   Det var ikke akkurat nedtur, selv om prisen nok var i stiveste laget til en osteria å være.


Etterpå kjørte vi alle sammen hjem til oss for ettermiddagskaffe, melon og skinke samt kald drikke etter behag. 
Det ble en deilig dag med temperaturer mellom 25 og 30 grader. Ikke helt som værmeldingen hadde spådd, men det satte en ekstra spiss på dagen at ungdommen kunne trekke i shorts og sole seg mens hønsene trippet rundt og lette etter smågodt i gresset omkring oss.


Det er alltid gjilt at kjente stikker innom og lar oss dele vår glede. Og siden vi bor så "avsides" blir vi ikke akkurat nedrent. Desto kjekkere er det når det skjer. 


Forresten, søndag hadde vi Signe og Gaute Birkeland, Aksel og Lise-Lotte Horvei til syndagsmiddag. Kalvesteik, brokkoli, blomkål, sopp og potetstappe med godt oppi. Til dessert; tilslørte marieropiker. (mesteparten av kavringen er erstattet med mandler) HERLIG!

fredag 7. oktober 2011

Eg laug

I forrige blogginnlegg gikk det tydelig fram at pussing var utelukket for resten av året. Eg laug.

Torsdag fant vi fram noen løk som skulle plantes. Jeg trodde vi hadde påskeliljer igjen, men vi hadde bare tre liljer. Sofie kunne tenke seg mer tulipaner også, men helst i krukker. Da slo tanken meg om jeg kanskje kunne legge tufo omkring to tre i gårdsrommet, pusse dem og fylle med mold for planting senere.

Som tenkt så gjort. Først tufo lagt rett på bakken.  Stablet uten mørtel slik at de eventuelt lett kan fjernes senere.  Tufo er en lokal sandsteinstype som er så myk at den kan sages med håndsag.

Jeg måtte avgårde for å kjøpe mer pussemiddel. Sofie var portvakt slik at hønene ikke dro på langtur mens jeg var borte. De får gå fritt ute på tomten hver dag. Men, de passer på å dra hjem for å "plante egg" som Lucas kalte prosessen.

Så måtte jeg finne fram mureskje og pussebrett igjen. En sekk "Intogal" ble blandet med vann til passe konsistens og jobben kunne ingangsettes.

Det er relativt lett, men det kjennes på ryggen når man har stått bøyd i en lengre periode.

Når pussen har fått tørke en kort tid glattes det hele over med våt kalkkost.  Resultatet ble utmerket.
Siden det var torsdag ettermiddag måtte kjøp av flere vårløker og mer mold utsettes til dagen etterpå. Torsdag ettermiddag er nemlig alle, eller i alle fall de fleste, butikker stengt i både Ceglie Messapica og Martina Franca. Sannsynligvis i de andre byene omkring også.

Fredag ble det plantet 20 tulipaner omkring hvert tre. I tillegg tre liljer i en gruppe og det ble plantet Ixia (en slags sverdlilje) med rund hånd. Etter påfylling av mold og planting ble hele installasjonen høytrykkspylt. Og vi ble ganske fornøyde med resultatet. Hvordan det blir til slutt får vi vite neste år.



Samtidig med innkjøp at tulipaner kjøpte vi også ett kilo kepaløk og ett kilo fave (bønner) Noe ble plantet i kjøkkenhagen og vil bli spiselig til våren en gang.  Hvis det ikke blir for dårlig vær i vinter.
Resten blir gitt bort til faderløse i området.


Forøvrig har vi hatt den beste høsten som vi har opplevd her. Varmt og godt hver dag. Man skulle nesten tro at gradestokken har hengt seg opp.  12 dager av de 14 siste har maxtemperaturen vært 23,7 grader. Laveste  22,9 og høyeste torsdag 6. med 24,9. Stabilt, stille og pent hver eneste dag. Bittelitt regn i slutten av september, men allerede nå støver det i hønsegarden når hønene molder seg.
Meldingene framover viser mer ustabilt, men det er ikke annet å vente, det er tross alt oktober.







tirsdag 4. oktober 2011

Om besøk, marked, solceller og pussing.

Søndag hadde vi nordmenn på besøk. Denne gang Volker og Wenche med barna Marius og Lucas.  Igjen ble det kjøttkaker og tilslørte bondepiker. Is til de små. Hønene ble inspisert, både inni hønsegarden og utenfor. Ett dusin egg kunne overleveres. Vi er glade for alle som kan dele av vårt overskudd. 3-4 egg hver dag blir for mye å konsumere for oss to.
Lucas og Marius lekte både med egne medbrakte leker og de som "vår" Lucas hadde lagt igjen til neste år. Fire-fem timer i lag gikk så altfor fort, men vi har forståelse for at barn har leggetider som bør respekteres.

Vi hadde inntrykk av at alle koste seg. Især barna som kunne løpe fritt omkring, leke, spise ville plommer og sanke egg.

Denne uken hadde vi planlagt vin- og matfestival i Noci. Vi sjekket nettsiden igjen og oppdaget at arrangørene nok hadde gjort feil til å begynne med. Nå er arrangementet lagt til november. Da har vi dratt tilbake til Norge. Men, pytt, pytt, det skjer mye neste år. Festivaler og anna småmoro i fleng.

Helgen som er tilbakelagt hadde festival i Villa Castelli. Lørdag med market i hele byen, søndag med helgenlufting og mandag med konsert.  Vi var der på lørdag. Det var nesten som en gammeldags Jærdag. Alle slag smådyr var til salgs. Høner, ender, kaniner, akvariefisk, skilpadder, burfugler og andre smådyr..... Pluss en mengde jernvarehandlere i tillegg til ordinære markedsvarer, sko, klær, mat etc. På vie tilbake til bilen så vi en stand der de solgte grillmat. En gjeng gamlinger satt ved et bord og koste seg med øl. Blant dem var også en gjeter som passet geitene sine. Geitene gikk og beitet rett bak. Hva det var å spise der kunne ikke vi forstå.
Men de fant tydeligvis ett eller annet spiselig.

Nesten daglig kommer en gjeter forbi på veien utenfor. Fulgt av en stor flokk sauer og to-tre hunder. De er på leiting etter en eller annen plass å beite. De finner noe blant oliventrær i området. På den måten forsvinner endel gras og det legges igjen gjødsel til trærne. Ikke alle setter pris på det. Vi har sett at de har blitt jaget fra forskjellige jordstykker. Vi er også negative til å ha dem på vår eiendom. Ikke for at det gjør noe for graset og dyrene, men det hersker en alminnelig mistenksomhet til gjeterne blant befolkningen her i området. 

Men allikevel er det rart å se. En flokk på under femti dyr har egen gjeter. I Norge slippes tusenvis av sauer på sommerbeite uten gjetere. Lammekjøtt er dyrt her og billig i Norge. Allikevel har de ingen avsetningsproblemer her. Kanskje burde dyrene hatt gjetere i Norge også, selv om prisen på kjøtt hadde gått noe opp. Vi hadde hatt råd til det og mye lidelse hadde vært unngått.

Tirsdag ble siste rest med murpuss brukt opp. Det manglet litt for å få alt ferdig, men det tar jeg neste år. 

 
Her er bilder fra før og etter. Foran den ferdig pussede muren står en høne og sjekker om det er gjort godt nok arbeid. Det var den ikke alene om å sjekke. 


Tirsdag hadde vi også avtale med en representant fra Ener20. Det er et firma som installerer solceller på taket på privathus og bedrifter. På nettsiden skryter de av at alt er gratis. Installasjon, paneler, forsikring og vedlikehold i 20 år. Men først måtte taket og solforholdene sjekkes.
To mann ankom, etter å ha blitt hentet i et veikryss et par kilometer herfra. kartlesing og italienere er ikke kompatibelt. Nå er dokumenter signert og i løpet av ti dager kommer det en tekniker for å foreta siste kontroll før det avgjøres om panelene kan installeres.
Hvis det går, blir vår strømregning redusert med 70%.   Det blir spennende.  
Igjen, jeg tror at disse italienske ungdommene blir litt imponert over oss gamle som kan internett. Når de fikk demonstrert grooveshark.com trodde de ikke sine egne ører.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...