fredag 30. april 2010

Eg laug

Jeg husker en episode fra Hårek den Hardbalne. Gyda kom heim og skjente for han hadde lovet å gjøre mye som ikke var gjort; Rolig såg han opp fra glaset sitt og sier; eg laug!
Slik med meg og. Skreiv tidligere at det var slutt med planting. Bare løgn og bedrag. Her fylles stadig opp med nytt. Fire drueplanter har kommet opp mot muren i grønnsakhagen. I tillegg flere urteplanter som vi fikk av naboen. Der fikk vi også flere stiklinger til markjordbær. Det skal bli spennende å smake hvor søte disse blir her i middagsolens land.
Det kan nok bli et problem neste uke når vi er borte seks dager. Hvis solen skinner som nå, kan det medføre dødsfall i grønnsakhagen. 
I morgen er det 1. mai og alt stenges ned. Det er alvorlig for lokalbefolkningen her, for lørdag er det markedsdag i Ceglie Messapica. Problemet er løst, marked må man ha og det er dermed flyttet til fredagen.



Den siste dagen i april  ble den beste hittil i år. Strålende sol fra morgen til kveld og over 20 grader fra 9 om morgenen til 7 om kvelden. Max på måleren - som står på den kaldeste plassen på hele eiendommen har vist 23,5.
Endelig fikk jeg mannet meg opp til å begynne med oppsetting av fluenett i vinduene. Opprinnelig var det originalmontert i huset, men etterhvert har det forsvunnet totalt fra noen vinduer og bare rammen igjen i andre. Vi har lett og lett etter nye her nede, men uten hell. Biltema ble løsningen og innkjøp og transport foretatt. I dag kom det første på plass og sannsynligvis fortsetter arbeidet i morgen.
...

Og søndag formiddag var alle montert og satt på plass. Det ble bra, faktisk bedre enn forventet.

søndag 18. april 2010

Slik går no dagan.....

Lørdag kveld var bedt hjem til Fara og Francesco i Grottaglie. Vi traff dem i fjor, dagen før vi dro hjem. Vi hadde med en pakke fra mor Fara til deres sønn William i Stavanger.  Siden fikk vi også besøk fra dem i Stavanger når de var på julebesøk hos William.
Vi fikk innbydelse til middag og takket selvsagt ja, selv om kommunikasjonen kunne foregå på italiensk. Men det gikk bra. Vi fikk endatil matoppskrifter med når vi dro derfra, mette og gode.



Søndag var det tredje søndag i måneden, og da er det antikkmarked i Martina Franca. Været var utmerket med sol fra skyfri himmel. På veien traff vi Pasquale og han fortalte at det også var "fiera animale" i Martina. Først antikkmarkedet. Ikke så stort som det vanlige markedet, det skal det imidlertid mye til, men større enn "Orremessa" for oss innvidde. Mye folk, og dyre "rabe"

Det er alltid interessant å se, ikke minst for oss utenforstående som er vant med norske priser på gamle ting.
Her er utvalget stort, men prisene hinsides.  Jeg så bl. annet en gammel mugge med et digert stykke avslått øverst. Av konversasjonen mellom selger og potensiell kjøper forsto jeg at utgangspunktet var € 400!!!
Her finnes endatil juleplatter fra Kongelig Dansk, men vi er ikke interessert og spurte ikke om prisen. Sofie kikket på et smykke. men la det fort ned da prisen på € 70 ble presentert.

Etterpå dro vi til den lokale Jærdagen. Kaos på veien og vanskelig å finne parkeringsplass, men vi tok oss fram og inn. Det viste seg at Pasquale ikke var helt rett informert. Det var ikke all slags dyr, kun kyr.
Og her var det rett og slett utstilling av kyr, med eksteriørdømming. Kyrne var nyklippet etter alle kunstens regler, blankpusset på både horn og klover.
Spennende nok forsåvidt fra en småbrukersønn fra Varhaug, men besøket ble kort.


I forrige blogginnlegg fortalte jeg at vi var ferdige med plantekjøp.  Men, hvor lenge var Adam i Paris?  Det var åpent hus på en "Vivaio" - plantesalg rett utenfor Martina Franca. Selvsagt måtte vi fristes og hvilken vits er det i fristelser hvis vi ikke gir etter for dem.  To kraftige klatreroser og tre-fire krydderplanter ble med oss hjem.
Og i ettermiddag var det avgårde til Grottaglie igjen. Vi var bedt på kaffe hos Cira og Francesco. Det er viktig å ta med konenes navn, for nesten alle menn vi kjenner på vår alder heter Francesco. Der kom også Franco (Francesco) og Pina (Gueseppina) og Ciras søster Rosa. Mye lått og løye og vi ble faktisk i flere timer her også. Francesco arbeidet i 1967/69 i Västerås i Sverige og lurte på om han der hadde opparbeidet pensjonsrettigheter. Jeg tar saken videre på hans vegne og skriver til rett myndighet i Sverige for å få klarhet i dette. All inntekt er velkommen, de har ikke mye å rutte med som unge pensjonister med hjemmeværende hustruer.

fredag 16. april 2010

Endelig

I dag kom endelig reaksjonen som jeg har ventet på frå Sofie. "Vi har nok blomster og planter"!!!! Dette etter tredje - eller var det fjerde - besøk hos plantehandleren i Ceglie Messapica. Tidligere har vi gjort vår innkjøp hos en annen planteskole, men vi har oppdaget denne som både er billigere og som har større og penere planter. En ukes tid siden dro vi og kjøpte epletre, pæretre, en klatreplante og et par ferskentre. I dag ble det en bougainvilla, et grapefrukttre, tre nelliker og en klatreplante til. Vi vet ikke hva klatreplanten heter, men vi tror det kan bli bra i lag med bougainvillaen. Vi har nemlig gått til anskaffelse av en bue som vi har plassert ved inngangen til "hagen"
Vi måtte flytte en pelargonia for å få plass, og når den var plantet i krukke, og jeg hadde plantet de tre nellikplanter som Sofie hadde kjøpt med, kom endelig uttalelsen,

"Vi har nok blomster og planter"

Jeg vil bare istemme; HURRA!!!

mandag 12. april 2010

Sikring av hus og eiendom

Nesten alle eiendommer i området er sikret med alarm. Det var også vårt hus når vi kjøpte det.
Derfor skjer det relativt få innbrudd. Men, dersom det skjer for få episoder da kan jo folk begynne å lure på om det i det hele tatt er noen vits med alarm. Det er derfor godt for businessen til alarmselskapene at det skjer noen innbrudd av og til.
Det skjedde innbrudd hos oss høsten 2008, mindre enn en uke etter at vi dro til Norge. Bare naboene og alarmselskapet visste at vi hadde dratt. Naboer, som vi ikke kjente da, har siden fortalt at alarmen hylte i en times tid. Som sagt, ett og annet innbrudd er godt for businessen.
Vi valgte å satse annerledes. Vi kjøpte en alarm selv som i tilfelle innbrudd ringte til mobiltelefon. I tillegg avtalte vi ettersyn med huset av naboens sønn, Martino. Martino har i løpet av vinteren vært i eller ved huset nesten hver dag. Han har endret innstillingene på tidsbryterene til ute- og innelys. Han har i tillegg parkert bilen hos oss og gått hjem. Porten har vært åpen i perioder, det samme har ståldøren foran ytterdøren (som har vært låst)  Blomsterkrukkene ute har han flyttet på av og til. Og en og annen gang har han fyrt i ovnen. Kort sagt, huset har sedd bebodd ut.
Selvsagt betaler vi han. Like mye som vi ellers ville betalt et alarmselskap. Men Martino har ingen fordel av at det av og til skjer innbrudd...............

fredag 9. april 2010

Det strøymer på

I dag har jeg vært ute med plenklipperen og samlet opp gras. Dette ble brukt til å dekke mellom peperoniplantene. Både for å gi næring, men også for å stoppe fordamping av vann.
I kveld når jeg stod ute og vannet stoppet en bil utenfor. Det var Franco, han som vi kjøper vann fra, og hans kone. De kom inn og på veien bemerket de hva jeg hadde gjort.  Bra for plantene, men dårlig for hans business som vannselger!
De ble med innenfor og fikk kaffe og limoncello. Og drøset gikk. De snakker kun italiensk, så her fikk vi røynt oss. Vi blir bedre og bedre og kunne føre en noenlunde forståelig samtale. De fortalte at de ikke har noe jord omkring huset sitt, men har 20 mål med 5-600 oliventre et stykke unna. Der høstet de rikelig til seg selvog solgte resten. Vi spurte hvor de solgte det og fikk vite at et par hundre meter fra der de bodde var det olivenpresse. Når de dro, fulgte jeg etter i vår bil og ved Franco's hjelp fikk jeg kjøpe olivenolje. Dette er kortreist produkt.
Ingen upris heller, 5 liter lokalprodusert extra vergine, €25. Dvs ca NOK 40 pr liter. Og dette er et olje av høy kvalitet. Her er ingen risiko for at det jukses i svingene.

mandag 5. april 2010

Påskelunch

Første påskedag er den ene store restaurantdagen her. (den andre er første juledag).  Signe og Gaute Birkeland hadde spurt om vi ville være med å spise påskelunch på La Silvana, deres favorittspisested. Forespørselen kom for tre uker siden på grunn av nødvendigheten av å bestille bord i god tid.

Vi møtte opp hos Birkeland's noe forsinket. Vi hadde ikke tatt hensyn til at denne dagen var den store utfartsdagen til gravplassen som vi måtte kjøre forbi i Martina Franca. Det tok ca ett kvarter ekstra å komme forbi. Stengte gater, politidirigering og svart av folk og biler. Heldigvis hadde vi beregnet litt tid hos Signe og Gaute før avfart til La Silvana.

Det var tydelig at de var godt kjent med personalet der. Mottagelse allerede utenfor.  Menyen var meget spesiell. trykket i anledning dagen og forsiden var prydet med bestillerens navn.


Vi kom der kl. 13 og serveringen begynte omtrent med en gang. Jeg kan ikke huske alt vi fikk, men det var mye. Masse antipasti, primi, secondi, dolce, vin og vann. Men vi husker spesielt en rett; rå sjømat.
Som dere ser av bildet så var det østers, sjøpinnsvin, sjøkreps, blåskjell, vongole og i glasset; fersk blekksprut. Og enten du tror det eller ei, akkurat dette var nok kanskje det beste ved hele lunchen.
Vi ankom som sagt kl. 13 og lunchen var over kl. 18:30! Nå forstår vi hvordan Italienerne kan innta store måltider.

Vi planter og sår

Det er ikke lett å gå forbi planteselgerne på markedet. De står og frister med små salater, små persilleplanter og små peperoni (dolce) Og vi lar oss friste, gang på gang.  Hvilken vits er det i fristelser dersom man ikke gir etter for dem?
Vi fikk også endelig tak i hengepelargonier også. (Ja vi vet at det er feil navn, men det har skjedd noe med hukommelsen vår.)Så når blir det så vakkert omkring heimen.

Markedet er forøvrig en stadig kilde til glede og overraskelse. I dag kjøpte vi bl.annet blodappelsiner til € 0,75 pr kilo. Nå blir det mye pressing av juice en stund framover. Artisjokker ble også kjøpt. 10 stk. for € 1,50. Disse skal trimmes og stekes i ekstra virgin olivenolje. Det smaker utrolig godt.
Hortensia ble det også råd med, denne fra Leroy Merlin i Mesagne

torsdag 1. april 2010

Brenne - ved altså - og vintervær

Det har vært uvær her i vinter. Storm med stor styrke. Toppen av en furu har knekt rett av, noen grener henger og dingler etter stromens heringer. Og dette har skjedd med trær som stod i livd fra andre. Martino påsto at dekslet foran gassflaskene hadde blåst like bort på veien, men jeg tror heller at det var en plate som lå over grillen, bare med steiner over. Den foran gassen var skrudd fast med bolter inn i steinene omkring og det ser like helt ut.

Vi har for tiden varierende vær. Tirsdag var kald og vindfull, men de andre dagene denne uken har vært bra med temperaturer mellom 19 og 20 grader. Sol fra morgen til kveld gjør livet til en lek.

15 juni i for, etter at jeg hadde saget og kløyvd ved, veide jeg en kubbe. Etter ti dager veide jeg den igjen. I dag veide jeg samme kubbe igjen og den veide akkurat det samme som ti dager etter hogst og kløyving.
Hjemme i Norge antar jeg at veden tørker noe langsommere. Dette var furuved og eg tror nok at annen og tyngre ved tørker noe senere. Men, det er nok snakk om uker, heller enn måneder for all ved.


I dag tok jeg fram motorsaga og gikk løs på et stort furutre bak huset. Perfekt felling gjorde at det havnet akkurat der jeg ville, uten å skade andre trær. Men akkurat når treet var felt og kvistinga begynte forsvant gasshendelen på motorsaga. Det har skjedd en gang før, rett etter innkjøp og da ble problemet løst med hurtiglim i butikken. Men nå finner jeg ikke igjen den biten som har forsvunnet. Morgendagen vil vise hvordan butikken vil løse problemet.

Forøvrig hadde vi også problem med bakkortet fra vår lokale bank. Jeg fikk bare "feil kode" ved forsøk på bruk. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt koden og hadde den også notert. Banken ble kontaktet, men fordi det var den 31. mars måtte jeg komme igjen etter kvartalskiftet. I dag møtte jeg opp og vips, så virket koden igjen. Jeg hadde også klaget på gebyrene og de var også redusert i dag, men ikke til avtalt størrelse. Banksjefen, ja for jeg måtte til direksjonen må vite, lovte å ordne dette også.  Time will show.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...