tirsdag 27. oktober 2009

Tilbake i Norge

Før vi dro fra Italia var det en av leserne til bloggen som ba meg om å skrive litt om hvordan det var å komme tilbake til Norge og Stavanger.

Tja, en ting er i alle fall sikkert; Lucas ble kjempeglad over å se morfar igjen. Hannah og Sarah satte også pris på vår tilbakekomst.
Internett virket ikke når vi kom tilbake. Alle ting ble forsøkt, men vi måtte kontakte NextGenTel mandag. De fikk det til, men bare via kabel. Ny trådløs router skal bli tilsendt.

Leddgikta er tilbake med god om ikke full styrke.  Det er vondt å gå.  Og jeg har gått til byen for å handle litt og for henting av medisiner på apoteket. Jeg får nesten bakoversveis over norske priser i matvarebutikken. 8 måneder med italiensk handling har satt spor.


Men høstfargene er vakre i Stavanger - det er i alle fall et pluss.

Og vi er tilbake til den menneskelige kulden. Det er såvidt vi får et nikk i kassen i matvarebutikken.  Vi hører ikke samtaler på gaten, vi hører biler. Alle haster avgårde og stresser med sitt. Tempoet er annerledes her.

Og vi - hos oss begynner stresset med husrydding. Container er bestilt til neste uke. Da skal kjeller og loft tømmes for rot og rabe. Deretter visning og alt som følger med husbytte.

mandag 26. oktober 2009

Hjemtur Oktober 2009.

Onsdag 21. er alt klart og allerede kl. 0700 er vi på veien. Stopper såvidt innom hos Pasquale og Vita for å levere bryteren til alarmen. Den som Martino fikk kvelden før, var det svakt batteri i og selv om han ville sette inn nytt, kan de også ha vår fjernkontroll.

Så var hjemturen i gang.  Livar lovet både Cira og Vita at det skulle unngå å kjøre over 100 km/t.  Og løftet ble forsøkt holdt.  Men det må innrømmes at det burde nok heller vært 110.

Første dag kjørte vi til Modena. 8 timer og 47 min. effektiv kjøring, 814 kilometer med gjennomsnittfrat på 92,6 km/t.  Bra hotell (Mini Hotel de Ville) til € 85.  Det var en restaurant i tilknytning til hotellet. Der var maten dyr, det var lite av den og det smakte ikke som prisen skulle tilsi.  Sol og bra vær hele dagen

Morgenen den 22. var det mørkt og regn. Vi rotet litt for å komme inn på motorveien. Olga (GPS’en) sleit litt, men det gikk bra til slutt.  Regnet nesten hele dagen gjorde det ikke til en fornøyelse å sitte bak rattet.  Vi  havnet  til slutt på  et hotel i nærheten av Wursburg i Tyskland. Når vi hadde stanset, så vi at vi igjen hadde kjørt akkurat samme distanse, 814 km, som i går. Men gjennomsnitt fart ble denne dagen “bare” 92,4 km/t.
Dette var et bra hotell, til € 62.  Det lå rett ved siden av et “ tankstelle” med spisemulighet. Vi forsøkte maten. men igjen, Livar gikk fra det før tredjeparten var spist.  Vi har nok blitt litt utskjemt med både kvalitet og pris i Puglia.

23. kjørte vi i bra vær hele tiden. Etter kort tid på motorveien med liten trafikk, ble vi forbikjørt av en enslig bil. Plutselig skar den inn i autovernet på venstre side, ble kastet over på motsatt side og inn i autovernet der, tok noen piruetter i røykskyen og stanset. Deler lå strødd over hele veien og vi var førstemann til “åstedet”  Jeg stoppet og det gjorde også en trailer. Vel framme ved bilen, tok sjåføren av seg bilbeltet, kom ut og begynte å ringe. Han var like hel. Og vi hadde trodd at her var det behov for førstehjelp  (og kanskje sistehjelp) Men han bare vinket oss avgårde og sa at alt var ok.

Havnet til slutt på Purhus Kro, ca halvannen times kjøring fra Hirtshals.  Anja har booket ferje til oss lørdag kl. 12;15.
Purhus kro var et meget godt valg. Godt rom i et anneks til DKK 895,- I tilegg hadde de en restaurant som vi besøkte. Maten var  den dyreste vi har spist på hele turen, faktisk den dyreste vi har spist i år,  men den var definitivt den beste. Sofie hadde pepperbiff som sikkert var fire cm tykk. Livar hadde rødspette som var overlesset med reker og annet godt. Livar klarte å spise opp.

Denne dagen har vi kjørt 886 km  93,8 km/t i gjennomsnitthastighet.  Det vil si, gjennomsnittet telles for hele turen, så  i dag har det gått fortere enn de andre to dagene.  Bensinforbruket ligger på mellom 0,55 og 0,58 noe som vi må si oss veldig fornøyd med. Og vi har hatt omkjøring utenom motorveien et sted i Tyskland.

Fergen gikk på lørdag kl. 12;15 som planlagt og vi landet i Kristiansand kl. 15;30.  Kjørte avgårde og var hjemme kl. 19;15.

Totalt har vi kjørt 2895 km. Det har vi brukt 32 timer og 11 minutt på, noe som gir en gjennomsnittsfart på 89,9 km/t.  Bensinforbruket har vært jevnt på ca 0,57 - 0,58.

søndag 18. oktober 2009

Nå er det bestemt

Vi har nå bestemt oss for å dra herfra onsdag 21. oktober.  Det er noe tidligere enn vi hadde planlagt, men som skrevet i et tidligere bloginnlegg, det blir surt og kaldt framover. Regn og vind og lavere temperaturer.


Dagene framover skal benyttes til pakking, de siste innkjøp, dekkskifte etc.


Vi gruer oss til å komme til Stavanger. Da skal container på plass, kjeller og loft skal ryddes og skrot med og uten verdi kastes med hard hånd.  Heldigvis har Lisa og Silje lovt å hjelpe til, ellers ville det blitt en langdryg og dyr affære.   Når det er gjort står meglerbesøk for tur. Bilder og prospekt, annonser, visning og forhåpentligvis salg.
Deretter visninger, bud, og forhåpentlig kjøp av leilighet.   Da slipper vi stigeklatring, liftleie, maling, plenklipping og alt det som vi nå etterhvert måtte ha leid folk til å gjøre for oss. Først og fremst fordi vi eldes og sliter med helsen, men også fordi vi vil være lengst mulig i Puglia. Ovale sommere der er noe annet enn den tirsdagen det er sommer i Stavanger.


Vi gleder oss til å komme til Stavanger.
Treffe Lucas, Hannah og Sarah. Vi har allerede pakket en eske med klær og sko til Lucas, innkjøpt med stor glede på markeder i Martina Franca og Ceglie Messapica. Hannah og Sarah var her nettopp selv og fikk penger av mormor til å foreta egne innkjøp. Det mestret de bra til å være så unge.


Huset her i Puglia vil bli ettersett og påpasset av våre gode naboer; Pasquale og Vita. Sønnen; Martino vil også ha alarmen oppkoblet til sin mobil.  Vi har valgt å ikke benytte noen av de lokale alarmselskaper. Vi har mistanke om at det var akkurat et slikt selskap som hadde en finger med i spillet da vi hadde innbrudd i november i fjor.
Vi forsøkte dog å få tilbud fra andre selskap enn det vi hadde før. Sendte mail fra deres nettsider. Ikke en eneste av våre henvendelser ble besvart. Vi kontaktet også en vekter for ett av selskapene og han lovte å sjekke opp. Ingen ting skjedde.  Jeg dro til ett vekterkontor i Martina Franca personlig og fikk et tilbud. Prisen var i en størrelsesorden at vi kan ha ett innbrudd årlig med full utrensing av huset før det ville svare seg med alarmselskap. Et annet selskap tilbød videoovervåking de måneder vi ikke var i huset. Prisen var kr 20000 første år, deretter "bare" kr 5000 pr år videre. Dvs kr 1000 pr måned!  Bare for å se om det evt. skjer innbrudd, ikke for å rykke ut.
Det blir nok bedre med Martino.

fredag 16. oktober 2009

Litt kjedelig

Det er ikke mye som skjer her for tiden. Ute er det kaldt, bare 14 grader og vind. Sola skinner og det kunne vært godt i solveggen hadde det ikke vært for vinden.
Muligens blir det noe bedre framover, men det ser ikke helt bra ut på værmeldingene. Høyere temperaturer, men mer mulighet for regn og vind. Surt med andre ord.


I dag klatret jeg i stigen og skrudde fast lister under markiseduken. Da hadde jeg på meg varmedress!  Og svettet. Men uten varmedressen ville jeg ha frosset meg blå både her og der.
Vi har begynt så smått å pakke ned og pakke inn for hjemturen. Mye skal klargjøres, mye skal flyttes fra garasje til hus.............
Og så me det vel handles inn litt som skal følge med hjem. Vi kan ikke komme til Norge uten å ha med oss ost, skinke, olivenolje og annet smågodt.  Og så skal vi ta med en pakke til William på Storhaug. William er fra Puglia og vi har tilbudt oss å ta med en pakke med ting han savner fra mor.
Men vi blir nok her en liten uke til eller deromkring.



Og i dag har jeg plukket modne kastanjer fra eget tre.


Det er alltid godt at noe er positivt.




Været gjør at jeg nå er oppe på full dose leddgiktmedisin igjen. Det er nedtur.

tirsdag 13. oktober 2009

Høst

Det går utvilsomt mot høst her også.  Forrige uke var nok den siste med temperaturer over 25 grader.  Mandag var det "bare" 20 og værmeldingene framover ser ikke lovende ut. Det meldes omkring 13-16 grader og regnbyger langt ut i neste uke.

Lørdag og søndag ble benyttet til å tømme bassenget. Mandag ble det tatt over til uteplassen framfor huset der det er fliselagt. Så ble bassenget høytrykkspylt utvendig og innvendig.


Etter tørking i sol og vind ble  det pakket og lagret til neste år.


Jordfreseren har vært i jevnlig bruk når jorda har vært laglig. Nå er mesteparten gjort og klar til neste omgang til våren. Regelverket her er at hver eier har ansvar for å pløye, harve eller frese sin jord minst en gang årlig. Dette er for at eventuelle grasbranner ikke skal spreie seg.  Unnlater man å gjøre dette, kan man bli holdt ansvarlig for brannskadene.  Jordfreseren ble også klargjort for lagring. Først spylt, tørket og smurt opp. 


Parasoller er også bragt under tak. Tørre og fine både den store som vi bruker til vindseil når det blåser og den lille strandparasollen som bare er til pynt.


Tirsdag ble det væromslag.  Fra 20+ til 12+ og kraftig vind. Heldigvis har vi masse tørr ved og nå begynner fyringsesongen.  Litt godt det og, det er koselig å sitte inne, varmt og godt.

tirsdag 6. oktober 2009

Besøk; del 2

Tirsdag var en ny dag med utrolig oktobervær. I alle fall for våre gjester. Vi som har vært her på denne årstiden før, er ikke overrasket, bare glade.  Kvelder, netter og morgener er kalde, ned mot 12-13 grader, men i dag tippet gradestokken (i bilen) 27 grader nede ved sjøen.
Alle gjester badet i Adriaterhavet og koste seg i vannet.

Før vi dro ble det tid til picnic ved stranden. Vi måtte også innom Ostuni og gå litt i gamlebyen der før hjemreisen.

Om kvelden satte vi i gang med baking av panzerotti. Det er første gang vi lager det selv. Og selv om sluttresultatet ikke så ut slik som hos de proffe, ble smaken god. Det frister utvilsomt til gjentagelse.

Onsdag var det nytt marked i Martina Franca.  Mange poser med sko og klær havnet i bilen. Livar måtte slite tungt med posetransport mens det fortsatt ble shoppet.  Jeg tror nok jentene er kvalifisert til om ikke sort belte, så i alle fall ett av en annen kulør.

Om kvelden dro alle damene/jentene tilbake til Martina Franca  for å spise, mens Livar fikk være hjemme og pleie forkjølelsen.

Torsdagen dro damene/jentene til stranden igjen. Livar ble hjemme og fikk kjørt jordfreseren litt i grønnsakhagen og sådd litt artisjokk som skal høstes til våren.  Artisjokk trenger ikke vanning og passer bra i dette klimaet.
Vel hjemkommet måtte Hannah og Sarah tilbake til Pasquale's
for å se på hvalpene igjen.
Selvsagt blir det masing om å få hjalp med seg hjem; de er jo sååå søte.  Klærne blir ikke fullt så søte etter at de sitter på jorden og koser.
Temperaturen er behagelig hele dagene. 21-24 grader, sol og vindstille.

Fredag var det besøk hos Guido's. De vil  alltid ha besøk av de som ser om oss. Og igjen; suksess. Barna ble glade for besøket og koste seg i lag med hele familien.

Lørdag morgen skulle flyet gå 11;15 fra Brindisi. Vi var ute i god tid, men  flyet var forsinket og de måtte booke om flyet fra Roma til Amsterdam. De ville ikke nådd det opprinnelige flybyttet.

Vil hjemme igjen må det vaskes og stelles slik at alt blir på G igjen. Og Livar vasker ute. Denne gang bassenget som skal vaskes utvendig, tømmes for vann, vaskes innvendig og stues bort til neste år.

mandag 5. oktober 2009

Nytt besøk

Lørdag 3. oktober - besøk fra Norge. Denne gang Sofies datter Karin med sine to barn; Hannah og Sarah.  De ankom sent lørdags kveld og som vanlig var flyet tidligere enn forventet. Og som forventet; bagasjen kom ikke med samme fly. Så ble det å vente på bagasjelevering. Søndag kveld forsøkte de å ringe, men vi har så dårlig mobildekning at samtalen ikke kom igjennom. Vi får da en SMS fra mobilopereratøren om at det er en talemelding. Mandag ringte vi til flyplassen og kom igjennom etter nesten en times ringing. Heldigvis har vi Skype og kan ringe ut.


Det var umulig å få den ansatte på flyplassen til å forstå at de kunne åpne kofferten for tollerne. Når det endelig sank inn, lovte de å ringe tilbake.  Hva skjedde; ingen ting. Etter å ha forsøkt å ringe dem 52 ganger kom jeg igjennom og kunne etter mye om og men få bekreftet at de kanskje kunne levere kofferten på tirsdag. Hvis vi var hjemme!  Vi kan ikke sitte enda en dag og vente på levering så Livar dro til flyplassen og hentet kofferten mandag kveld.


Søndag dro vi til Martina Franca for lunch. Men før lunch måtte Sarah prøve bassenget.
Vår yndlingsrestaurant var stengt og vi måtte finne en annen. Nedtur, går aldri der mer.


Etter middagshvilen til Livar (som har et snev av halsbetennelse) dro vi til Grottaglie - keramikkbyen. Der var det siste kvelden av fiera'en, en lokal jærdag. Heldigvis var det gratis inngang for det var ikke mye å se. Hannah fikk seg et par støvletter og Sarah et par sko.  Og etterpå var det gelato - iskrem. Det er alltid en opplevelse å spise is her og dette var ikke noe unntak.  Et besøk i keramikkvarteret måtte også foretas og alle gjester fikk handlet litt pene ting. Rart. på pakeringsplassen hørte jeg plutselig navnet mitt bli ropt. Det var Filomena og Riccardo. Filomena (søster til naboen vår) skulle synge med koret i den lokale kirken, men Riccardo ville dra hjem til Taranto.

Mandag opprant med strålende sol og vi dro til marked i Cisternino. Dette var opptur, i alle fall for Hannah og Sarah. De koste seg og gleder seg allerede til det store markedet i Martina Franca på onsdag.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...