mandag 14. oktober 2019

Så er det slutt - igjen.

Årets siste tur går mot slutten.  Om et par dager setter vi oss på et fly fra Swiss mot nordlige trakter. 
Vi har vært her lenge. Livar siden 30. juli, avbrutt av en liten svipptur hjem et par dager for at Sofie skulle ha følge ned den 23. august. 
Men nå må vi hjem igjen. Det er med blandede følelser vi runder av. Det er så mye vi føler at vi ikke har fått tid til. Så mange vi ikke har vært nok sammen med. 
Så mye å gjøre og allikevel så liten tid. 

Været har vært fantastisk hele tiden. Vi har hatt et par dager med regn i løpet av drygt to måneder. Forsåvidt bare greit, så fylles cisternen og vi slipper å kjøpe vann.  
Apropos vann. I Norge betaler vi for vann og avløp. Det blir bittelitt billigere enn her som  vannet koster 3,5 øre pr liter. I Norge er vel prisen bare litt over 3 øre.  En annen forskjell er at her må vannet bestilles og blir levert med tankbil. Samt at det ikke er beregnet til drikkevann. Det må vi enten kjøpe i butikken eller hente gratis på vannposter.  Ikke for det, drikkevann i butikken koster ca kr 1,50 pr liter både med og uten fres,  så prisen er overkommelig.  

Vi har ofte irritert oss over de "innfødtes" forhold til søppel. Det ser ut som om de tror at metall, glass, plast, TV'er og lignende forsvinner av seg selv hvis det bare blir liggende lenge nok. Men, selv om det ligger to kjøleskap ved siden av hverandre, blir det ikke nye små kjøleskap av det. 
En dag tok jeg fatt og renset ca 500 meter langs veien utenfor vår eiendom. Det ble fire turer til søppelcontaineren som var tom når jeg begynte og full når jeg var ferdig.

Tre timers arbeide ble det til slutt, men så ble det ikke mye graps tilbake. Jeg håper at det ikke kommer mer, men tror jeg håper forgjeves. 
  Jeg skrev til kommunen og fortalte hva jeg hadde gjort og gjorde dem oppmerksom på at det lå mye igjen langs andre veier.  Men, om de bryr seg er en annen historie. 

Selv om det går mot høst, blomstrer det fortsatt i krukker og kar. 


Jeg har fått mulighet til å drive med min italienske hobby; å lage likør av egne og andres råvarer. 
I år har det blitt Mele Cotogne av egne frukter og av pærer fra Terjes tre. Begge typer er uspiselige i rå tilstand.  I tillegg ble det litt av vill fennikel, rips, stikkelsbær og tyttebær.  Alt i alt har det blitt noe over 20 liter. Det er bare å komme å prøvesmake - neste år.  Når det er sagt, med prisene på sprit her så er det en rimelig investering. Sluttprisen på likøren kommer på omtrent kr 30 pr liter. 





På hjemvei fra lunch i Savelletri gikk veien forbi mange gamle oliventre. Men høydepunktet var nok å få se Dolmen i Montalbano. Konstruksjonen er ca 4000 år gammel og hvilken hensikt den hadde er skjult i historiens tåke. 


1,7 meter høy og 1,5 meter lang. 







Forresten var det ingen usmak på lunchen heller. Startet med rå reker, skjell, østers etc. 
Fortsatte med fritert skalldyr......  mmmmm.







Mye god mat i Puglia. Både for velfylte lommebøker og for de nesten tomme.

Det er nesten synd å forlate Villa Serena som ser slik ut i mørket.



tirsdag 1. oktober 2019


Fredelig, men hektisk av og til.

Slik er livet her. På det jevne, ikke i det himmelblå. Men, av og til slår vi til med fest og basar.
Lørdag hadde vi invitert tre norske par til lunch. Her i heimen betyr det bacalao. 
Fra Norge eksporteres det flerfoldige tonn tørket fisk til Italia. For ikke lenge siden leste jeg en artikkel i Nrk.no der de fortalte at det ble eksportert 5200 tonn tørrfisk til en verdi av 749 millioner. 
Når jeg regner etter så betyr det at det blir betalt 144 kroner per kilo. .
Jeg får det ikke til å stemme. På lørdagsmarkedet i Ceglie står det en torghandler som selger forskjellige typer tørrfisk, oster etc. Pluss alcool. (90-95% sprit til €20 for to liter) Han fortalte meg at han importerte 10 tonn tørrfisk fra Norge hvert år.  Men, ingen av de kvaliteter han selger koster over € 14 pr kilo. Derfor er jeg meget skeptisk til artikkelen hos Nrk.

Men det var en digresjon. Denne gangen kjøpte jeg "filetto" på tirsdagsmarkedet i Villa Castelli.  Halvkilos, stort sett beinfrie fileter.  Etter utvanning ble de lagt lagvis med poteter, paprika, fisk og tomatsaus i vår keramikkrukke (Tegame) som er dedikert til bacalao.  Tomatsausen lages med løk, hvitløk, chilli etc. 










Deretter er det bare å bruke tiden på å dekke bord og gjøre klart til innrykk.


Som noen legger merke til, to av stolene er annerledes enn de andre. Det er stoler som fulgte med når vi kjøpte huset for 12 år siden.  En av dem hadde sett sine beste dager og når festen var over, vandret den til de evige stolers land. 


Uansett, maten falt i smak, det samme gjorde sitronis som var en del av desserten. 

Jeg hadde også satt fram selvlaget likør som følge eller kos  til desserten. Den likøren jeg lager går ikke under betegnelsen "digestivo" som er det vi får på spisesteder. Sistnevnte er sterk, min er svak og mer til kos. 


Et par dager før lunchen var vi i Grottaglie for litt handling av keramikk. Byen er kjent for sin keramikkproduksjon som har foregått i minst et par tusen år.

Blant annet kjøpte vi noen små fliser. De som deltok på lunchen fikk da i oppgave å organisere disse med tanke på at vi skulle lime de opp på veggen ute. 










Mandag ble vinnerforslaget limt opp. Vi er fornøyde med resultatet. 
Vinneren ble belønnet med en liten flaske likør, laget av Mele Cotogne i 2014.

Av og til får vi andre besøk også. I dag kom denne krabaten og satte seg på utebordet. Trengte vel en liten kvilestund. 


I alle fall kom den seg videre etter litt forsiktig oppmuntring. 

Den lille gekko som ville inn til oss fikk imidlertid klar beskjed om at den var uønsket. Som takk for beskjeden la den igjen en del av halen. 
Alltid noe interessant å oppleve her. 

En ting vi sliter med her er elektrisiteten. Det viser seg at strømmen ute "kryper" og bryterne som styrer den, er koblet på den nøytrale ledningen. Dermed er det alltid strøm i kablene ute. Vi måtte få tak i elektriker og vi fikk hjelp til å finne en dyktig sådan.  Han kunne fikse opp, påsto han. Men tiden strekker ikke til. Han lovte imidlertid å komme så snart vi var tilbake i april. Vi kunne bare skru ut alle pærer etc så hjalp det litt. Forsåvidt bra for oss, for da kunne vi ta med en kobberlampe hjemmefra og få plassert på garasjen. Vi har nemlig en lampe fra Metallstøp Stavanger som vi har arvet og som ble tatt ned i forbindelse med renovering av terrassen. Det skal bli bra. 

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...