søndag 29. mars 2015

Det går på fram...

Fredag morgen var vi igjen uten strøm. Jordfeilbryteren hadde slått ut igjen. Elektrikeren ble kontaktet, men han var ikke i nærheten og kunne først komme i kveldingen.
Siden Sofies koffert hadde ankommet flyplassen valgte vi å bruke dagen på henting av koffert og litt shopping. Flyplassen ble kontaktet slik at vi kunne gi beskjed at de ikke skulle forsøke å levere kofferten. De har forsøkt ved tidligere anledninger og da tok det ikke timer, men dager før jeg kunne hente kofferten. Sjåførene har ikke GPS og de forstår ikke kjøreanvisninger på SMS. Og når vi bor i et område der det såvidt er mobildekning blir det fort problemer.

Etter henting dro vil "Le Colonne" kjøpesenteret for å shoppe. Det nærmet seg lunchtid og jeg kontaktet Geir og Anne Marie for å høre om de ville ta en tur til Coopen for å bli med på bespisningen. De var ikke "størbidde" og kort tid etter ankom de i lag med Tor som de hadde besøk av. Tor spurte etter om jeg visste om noe sted å få tak i vin som kunne transporteres tilbake til Norge.

Min vinkunnskap er av den enkle sorten. Vi liker den vinen som smaker godt. Men vi anbefalte at de tok en tur til en cantina siden slike er spredt over hele området.

Siden de allikevel skulle til Terje på lørdag ettermiddag for feiring av årsdag, ble det avtalt at de kom til oss først, så dro vi på vinsmaking og -kjøp for til slutt å spise på Il Baretto i Martina Franca.

Jeg ville gjerne vise at det ikke er bare "Osteria El Coco Pazzo", som Geir liker så godt, som kan lage god mat i Martina.

Det ble en smaksopplevelse av de sjeldne, fra begynnelse til slutt.  Det ble mye mmmm'ing etter som flere og flere retter kom på bordet. Se gjennom bildene fra restauranten så vil du forstå litt mer...

Tidligere har eieren der foreslått viner fra Cantina Miali i Martina F. Vi tenkte å sjekke der også, men de hadde feriestengt til om med lørdagen. Det betyr ingen ting for oss som bor like i nærheten. Det kommer nye muligheter for oss.



Plenklipperen får i alle fall kjørt seg i godværet.
Eieren kjenner også at han får kjørt seg etter en vinter i godstolen på Mariero.





.

fredag 27. mars 2015

Framme

Der var vi tilbake.
Plutselig.

Turen ned gikk greit, bortsett fra en times forsinkelse på siste strekket fra Roma til Brindisi. Samt at en koffert ikke kom fram samtidig med oss. Det begynner vi å bli vant til. Vi anbefaler derfor alle som skal til oss på besøk å kun ta med håndbagasje og heller handle inn etter ankomst. Handlingen kan lett bli en positiv opplevelse.   Men vi selv har ofte mer som skal ned til feriehjemmet...............
Allerede torsdag morgen fikk vi beskjed om at kofferten var sendt fra Roma. Det ble gjort flere forsøk på å ringe til flyplassen, men ingen tok telefonen. 
Om kvelden fikk vi beskjed om at kofferten nå var kommet til Brindisi.  Fredag morgen ringte vi igjen og sa at vi ville komme og hente den selv. Vi hadde andre ærend i området og det var bedre å slå flere fluer i en smekk enn å sitte hjemme og vente på en budbil som ikke finner fram.

Det var litt nedtur å komme "hjem" denne gangen, Det har vært en hard vinter. Med mye regn og vind. For det første var huset veldig fuktig inne. Det hjelper ikke om naboer / venner har vasket og stelt, det var mye fukt. Ikke så mye som var myglet heldigvis.  Ved første øyekast ute så det bra ut, men når dagslyset kom så vi at det er verre enn vi hadde forventet.  Mye grønske oppetter murene, men når det bare er oppholdsvær og klorin tilgjengelig går det bra.

Hønsehuset er nesten ruinert. Taket er borte, både over reir og vagleplass. Det tok endel skruing og skjøting for å få det hele presentabelt. Når taket over reiret var borte ble høyet vått og må skiftes. Men høy har jeg ikke så andre løsninger må tenkes ut før "småpigerne" kommer hjem.
"Pollaio'en" ble reparert i løpet av torsdagen. Men, før hjemkomst må det elektriske gjerdet fungere. Og for å få det til, må alt gress under trådene klippes. 

Det er allikevel mindre som har vokst i løpet av denne vinteren. Tidligere år har gress vært omtrent meterhøyt. Nå kan det sannsynligvis slås med plenklipper.  Er jeg heldig trenger ikke gresset i bakhagen slås før jordfresing.  Det kan bare tiden vise.

Pergolaen som vi har over spisebordet ute var dekket med plast over "vestlandspanelet" som jeg i mitt hellige enfold la selv. Nå, etter vinterens herjinger har vi to valg. Enten legge ny plast eller legge ny pergola. Her er det kanskje en smule uenighet blant eierne av matrikkelen.  Jeg håper personlig at det blir ny pergola.  Plasten er i alle fall fjernet.

Et fat fra Gann Graveren som hang ute på veggen hadde vinden fått tak i. Nå ligger det i knas utenfor. Et dyrt fat som vi fikk i gave fra Geir og Anne Marie har også fått merke fuktigheten. Limet som holdt festet bak har gitt slipp (sikkert på grunn av fuktighet) og dermed har vi ikke lenger ett fint fat*.  Men vi har hatt glede av fatet og glede av motivasjonen som gjorde at vi fikk det.

Vi fikk handlet litt på turen fra flyplassen slik at torsdag morgen ikke måtte startes før dagslyset inntraff. Bilen startet på første forsøk. Den var dessverre ganske "nedsnødd" med støv og annet som hadde funnet det for godt å lande på den. Heldigvis, en full vask både inn- og utvendig kommer på den nette sum av € 15.-. Det blir gjort mens eieren får hårklippen unnagjort (€ 8)

Som du forstår, det er mye jobb som må gjøres i løpet av de første dagene.

Vi har også besluttet, i enighet om at det kunne vært lurt med et ekstra kjøleskap i garasjen. Da kunne naboer og venner som kom "a piedi" kunne forfriske seg selv om eiere av matrikkelen ikke var til stede. Når man vil ha noe og godt kunne tenke seg et italiensk "finn.no" har vi heldigvis et alternativ som heter  "subito.it". Der har vi funnet både kjøleskap og jordfreser. Deretter begynner problemet.  Det er mulig å sende mail til annonsøren. Det er forsøkt flere ganger. Uten særlig respons.
Neste skritt er å bruke telefon. SMS er forsøkt tre ganger. Vi har fått ett svar. På en jordfreser som ikke hadde angitt pris og ble for dyr for oss.
De andre som selger gidder ikke svare. Enten det gjelder jordfreser eller kjøleskap. Og jeg er ikke god nok i italiensk til å kaste meg over telefonen. Men, hva har man venner til......
Før avreise fra Norge hadde jeg vært på nett og funnet en butikk som solgte både plenklipper og rydningssag til en meget behagelig pris.
Vår gode venn Francesco Andriani ble brukt som mottageradresse og allerede torsdag ettermiddag var jeg og hentet varene. 
Samtidig fikk jeg datteren til Francesco til å ringe for meg for å spørre om kjøleskapet. For å si det rett ut, det var godt at det var en innfødt som ringte. Lørdag får jeg vite om jeg får kjøpt et kjøleskap i Taranto, eller kanskje et annet sted.

Plantene i krukker og fat ser ut til å ha overlevd. I alle fall de fleste av dem.

 

Det ble også mulig å få kjøpt en ny plante eller tre på vår "kofferttur"




* Livar hadde en faster som når hun ble spurt om hva hun hadde gitt i gave til brudeparet, jubilanten, dåpsbarnet etc, alltid svarte "et fint fat" Betegnelsen har gått inn i vårt vokabular.


mandag 9. mars 2015

Blir det en Ferrari?

Det er regler om vedlikehold av eiendom i Puglia. Det er et krav om at jorden pløyes / harves / freses minst en gang årlig. Det er for å minske risikoen for spredning av gressbrann. Om brann spres over egen eiendom over til naboen kan man stilles til ansvar for eventuell skade på naboens eiendom.

Til nå har vi løst det med å leie en bonde med traktor til å harve tomten. Men det gjør at vi ikke kan plante busker og trær for de ville bli ødelagt av kjøringen med traktor. I alle fall de minste. Og nye busker og trær er det blitt plantet en del av i fjor og året før.
I tillegg blir tomten vanskelig å ferdes på grunnet furer og hjulspor. Traktoren kommer heller ikke nær nok allerede etablerte trær så der må det freses, klippes eller sprøytes i tillegg uansett. Det skal også sages ned noen store trær som skal bli ved. Hvis jorden er harvet er det umulig å få trærne hjem i trillebår eller APE.

Forrige gang vi leide harving oppdaget vi etterpå at det kunne ha gått meget galt, Harven hadde tatt tak i roten til tre og veltet det. Det kunne lett ha havnet slik at føreren ble skadet.

Vi er blitt kvitt den gamle jordfreseren og er på jakt etter en ny løsning. Den "gamle" var  for liten til å bruke på hele matrikkelen. Såvidt tilstrekkelig til grønnsakhagen, men når resten av tomten skal freses ble det for smått. Ikke minst fordi jorden her er umulig å ferdes på når den er våt og det går så fort med uttørking at den lille freseren ikke var kraftig nok til å kunne brukes når jorden var uttørket..

Nå leter jeg på nettet etter en brukt tohjulstraktor som et bedre alternativ. Det er i grunnen bare en nettside som er brukbar til slik leting; subito.it 

Der finnes det mange alternativer, men de fleste selgerne bor et godt stykke fra oss. Det er avstand som begrenser mulighetene. Den må hentes i APE'n og når den har en gjennomsnittsfart på 30 km/t sier det seg selv at noe særlig lenger enn 4-5 mil ikke er aktuelt. Og de som jeg har mest lyst på forsvinner etter kort tid. Som for eksempel denne; 


Det som er spesielt med denne er merket. Det er nemlig en Ferrari. Det er kanskje ikke så mange som vet at de store italienske bilfabrikkene ikke bare lager superbiler. Det finnes traktoravdelinger hos både Lamborghini og Fiat. Maserati har også vært en stor traktorprodusent.

Det hadde vært kjekt å hatt en Ferrari tohjulstraktor. Tenk når noen ringte og spurte etter meg og Sofie kunne sagt at; nei, han er ute med Ferrari'en.

Uheldigvis er Ferrari ikke av de som det er flest av til salgs. Oftest er det Goldoni, Lombardini, Bertolini, Valpadana, Grillo eller Pasquali. Alle utstyrt med  ensylindrete dieselmaskiner med 10-20 HK. Det skulle være tilstrekkelig til å få frest opp både grønnsakhage og bakhage. Motoren i alle sammen er forøvrig fra Lombardini.
Det er i alle fall ikke noe å si på effektiviteten,,,,,

Men, før det blir kjøp på nettet er det tre-fire forhandlere i nærheten som skal besøkes for å se om de har noe attraktivt på lager.

Nedtelling er i gang og en av våre kjære naboer påsto at jeg nok både hadde pakket kofferten og sto rett innenfor ytterdøren med billetten i hånden. Han skulle bare ant....



SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...