tirsdag 8. juni 2021

Det går seint

 Det går seint.  I grunnen går det mye for seint.


Vi skulle vært i Villa Serena nå.  I alle fall skulle jeg ha vær der og gjort en innsats.  Manglende tilsyn og vedlikehold medfører forfall og det liker vi ikke.

Vi har venner som ser etter om det er noe prekært, det er både godt og vondt. Det er godt å få vite, men vondt å ikke kunne fikse opp selv. Heldigvis har vi funnet gode hjelpere, men de vil ikke gjøre noe som vi ikke har forhåndsgodkjent og helst ved fysisk nærvær.

Det var nødvendig å få slått gras i bakhagen. Det er ikke noe stort problem, der kommer man til med traktor ved å kjøre over naboeiendommen. Men man kommer ikke til med traktor rundt huset.  Der er det for trangt og for mye busker og trær. Men det bryr ikke graset seg om og det er tydelig at vinteren har sørget for gode vekstforhold.



Etter å ha spurt Giuseppe B. om hjelp gikk det ikke lang tid før problemet var løst. 



Men det har dukket opp et annet problem også. Oppå muren som omkranser en del av hagen, sto det et "gitter" i betong. Sannsynligvis har det stått i nesten førti år, men nå har tidens tann fått såpass makt at det måtte gi opp.  

Vi var klar over at det sto dårlig til og vi ventet bare på at det falt ned. Det gjorde deler av det nå i vår.


Det betyr at vi bare må bite i eplet og skifte ut hele greia på (nesten) hele muren.  I alle fall i nesten 60 meter lengde. Det er ikke sikkert at eplet er så surt heller. Det kan bli en positiv ansiktsløfting.


Giuseppe vil ikke komme med alternativer eller prisoverslag før jeg er til stede personlig. Han er vel bekymret for at jeg ikke liker hva han foreslår eller over at han må klippe ned blåregnen som vokser på muren mot sør. En bekymring vi overhodet ikke deler.


Blåregn er så voksevillig hos oss at det nesten er for mye av det gode. Så etter beskjæring vil det nok ikke gå lang tid før den er tilbake i full vigør.


Vi kjøpte to små busker i april 2009. De har formert seg villig og vi har nå minst 8-10 stykker som har formert seg ved stiklinger.  Hvert år må de to "morplantene" beskjæres kraftig for ikke å spre seg utover plattingen utenfor huset på den ene siden og utover mot frukttrær på den andre siden.  Forsåvidt har det ikke gjort noe at det har spredt seg oppover i et fikentre. 


Det har vært en takknemlig plante å ha.


I høst vil vi forsøke å plante om et par planter som ikke har fått de vilkår de krever. Ett nespoletre ble sådd fra frø midt i kjøkkenhagen for mange år siden og har ikke vokst mye mer enn en halvmeter.
For ikke snakke om manglende frukt.



Kanskje er det havnet et sted det jordlaget er tynt, eller kanskje jorden ikke passer det akkurat. Graving av større hull, fylling med bedre jord og godt med vann etter omplanting kan forhåpentligvis medføre at vi kan spise ferske nespole om få år. Jeg får ikke konkurranse fra Sofie siden hun ikke liker smaken..... til forskjell fra meg. 


I tillegg har vi en strelitzia som etter tre-fire år står på stedet hvil. Den er ikke død, men den vokser ikke mye der den står i skyggen delvis under et digert bartre. Den bør få mer lys og bedre jord den også, så hvis det lykkes kan vi glede oss over vakre blomster en gang i framtiden.

Enn så lenge må vi kun nyte blomsten fra bilder. 


Planer og tanker er gratis.  Nå gjenstår bare en laaang ventetid til vi kan dra.







SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...