Mens vi venter...på det siste blogginnlegg, kommer det et lite "mellomreferat"

 Mitt eldste barnebarn; Lucas var konfirmant i vår. Det ga grunnlag for å ta ham med på det som i gamle dager ble kalt "dannelsesreise" når den engelske adel dro til Italia og Roma.

Derfor ble det en uke i Roma.  

Vi bodde første natt på et lugubert hotell i nærheten av Termini.  Jeg hadde skrevet på forhånd om hvilke krav vi hadde. Alt skulle bli innfridd var svaret tilbake. Det var blank løgn og dagen etter fant vi et langt bedre hotell; Amadeus.  

Termini er ikke langt fra severdighetene. Vi gikk forbi Trevifontenen når vi skulle til Pantheon. Og Spansketrappen gikk vi forbi på hjemveien.   Vi hadde bestilt tre opplegg før vi reiste; Vatikanmuseet med det sixtinske kapell, Colosseum og katakombene.

Først ut var Pantheon som var stengt for messe ved første forsøk. Andre gangen gikk det greit. Lucas stortrivdes og var fornøyd med opplevelsen. 

Torsdag dro vi til St. Callixtus katakombene. 

På en måte var det en selsom opplevelse. Familiegraver som var utsmykket. 

 

Enklere graver bare hugget inn i veggene.

Fjellet er av tufo, en ganske myk stein som, når den blir utsatt for oksygen, hardner mye. Så etterhvert som veggene ble fylt opp, gravde de bare dypere. 

Endatil en kopi av en helgen utført i marmor.

Sant Cecilia som ble halshugget en gang på 200-tallet.

Fredag var det Colosseum og Forum som sto for tur.  

 

Lørdag var det vatikanmuseet. Det vi ikke hadde forventet var at det var så mye som hadde blitt stjålet i Egypt og tatt med til Roma. 

Turen gikk gjennom det sixtinske kapell der det gikk vakter og passet på at ingen tok bilder, hverken med kamera eller mobiltelefon. 

Men, det var varmt. Hotel Amadeus hadde en temperaturmåler stående på innsjekkingsskranken. Den varierte ikke mye, men fra morgenen av kunne det være ned i 27 grader, midt på dagen opp mot 37.  Men vi holdt ut, selv om Lucas siste dag nesten ga opp og ble på rommet med A/C på til jeg kom tilbake fra en formiddagstur til froskefontenen som ble anbefalt på en nettside om "Rome's hidden gems".  Fontenen var ikke imponerende, men det var bygningene som lå rundt fontenen som forøvrig lå midt i en rundkjøring. 

Roma er en by man går i. Selv om vi tok drosje et par ganger, så foregikk det meste til fots. I alt viste skrittelleren at vi hadde gått ca 95 kilometer  på den uken vi var der. 

Jeg kan ikke legge skjul på at det var litt vondt i leggene når jeg begynte å gå om morgenen. Men det gikk seg til, bokstavelig talt. 

Det er umulig å beskrive alt vi opplevde. Men som vi skrev i stilene på folkeskulen; "Alle var enige om at det hadde vært en gild tur!