fredag 27. mars 2009

Arbeidsdager og festdager

I dag, fredag 27 mars har det vært sol og klar himmel fra morgenen av. Temperaturen kryper sakte oppover og er midt på dagen ca 13 grader. Men sola er som norsk påskesol og det er ikke vind. Livet er godt.
Men godt vær får også arbeidslysten fram. Ett nytt bedd ble spadd opp, gjødslet og klargjort for såing. Der skal det sås erter som nå ligger i vann for klargjøring. Etterpå ble resten av veden stablet opp. Sofie har vasket inne og Livar har høytrykkspylt terrassen rett utenfor huset. (Undersiden av støvlene fikk også en omgang)

Etterpå ble det middag.
I dag disket Sofie opp med;

Gnocci, mortadelli, pomodoro e pesto. Abbondante olio, sale e pepe. Gratinato con formaggio e servite con formaggio parmigiano.

Servito con la birra e il succo d'arancia...........

Jo, livet er fortsatt godt.




Limoncelloen har vært vurdert, men er mye for sterk. 1 liter vann er tilsatt, det er rørt godt om og flaskene er nå plassert i kjøleskapet til modning. det vil nok ta en uke eller to enda før resultatet er på topp. Dere som skal besøke oss, kan glede dere.

Lørdag kom Pasquale og hans sønn Raffaelo for å hjelpe med å fikse mur og gjerde rundt eiendommen. Muren var brukket ned av tyvene i november og på tross av at det er en gammel mur, klarte vi sammen å få fikset den slik at den nok kan stå i noen år til. Pasquale fortalte at før huset vårt ble bygget for ca 20 år siden, var hele eiendommen en vinmark. Vinstokkene ble revet opp, huset ble bygget og det ble plantet trær på eiendommen. Så ingen av de store trærne på eiendommen er mer enn ca 20 år gamle.
Igjen forsvant strømmen. Helt vanlig her at strømmen forsvinner, det uvanlige denne gang er at det gikk såvidt lang tid før vi fikk strømmen tilbake når det ikke er uvær. Det var enkelte tilløp og Sofie satte en gjærbakst for å lage kanelruller, men etter at de kom i ovnen, gikk strømmen igjen. Og igjen. Og igjen. Det ble ikke stabilt før i 2-tida på ettermiddagen.

Pasquale ba oss også med i kirken neste lørdag. Det var visstnok den eneste gangen i året de gikk i kirken utenom dåp og begravelser. Palmelørdag skal vi avsted, selv om det strider mot min religiøse overbevisning. Vi får se etterhvert om det blir og i tilfelle blir det sosialundervisning.

Og om kvelden var det vitello på menyen. Kalvekjøtt som biff, potetmos, og saus med sopp, rødvin, fløte og blåskimmelost. Nam nam.
Ute blåser det stikker og strå, men heldigvis fra sør så det er ikke veldig kald vind. Arbeidet ute i dag har gjort at Livar må opp på full dose medisin igjen. Nedtur.

Søndag formiddag kom Pietro innom med en flaske egenprodusert vin. Han og Maria har en liten eiendom oppi veien. Her har han 200 oliventrær og endel vinranker, grønnsaker etc. De bor normalt i Ceglie Messapica, men er også mye i Trulloen her. Han fortalte også at han vil komme innom med en liter av egenprodusert olje, så vi kunne smake. Han sa at de brukte selv 200 liter (2 kvintaler) olje pr år, men forklarte det med at det var tre familier som delte dette. Han er ikke lett å kommunisere med, han snakker en lokal dialekt som endatil de som snakker italiensk har problemer med.
Alt dette mens vi er i gang med å lage pinnekjøtt og kålrabistappe. Vi har invitert Guido med familie på "julemiddag" i dag. Så får vi bare håpe de dukker opp i tide. Det er dette med Italiensk og Norsk tid som ikke er kompatibelt. Og når maten tar oppimot tre timer på tilberedning så kan det bli problem ved store forsinkelser.

17;45 Suksess!!!!

Mandagen opprant med fuktig klima, sønnavind og varme. I løpet av dagen kom det nesten opp i 18 grader og det gjorde godt. Livar sagde greiner som hang over til naboen, økset av småkvister og fikk endel brensel. Ikke alt ble ferdig, man må spare litt til en annen dag også. Klesvask har det også blitt tid til i dag. Og når Pasquale hørte motorsaga vår, kom han for å sjekke at det var ok og at det ikke var noen som stjal trær. (det hendte i forrige uke) Han hadde også med seg en pose nylagde egg og fikk med seg sydrer tilbake. Grisene, kaninene, hønsene og duene er nok glade for de rare naboene som kaster så mye mat.
Sent ettermiddag var det så varmt i solen at Livar sovnet i godstolen der.

mandag 23. mars 2009

Våren kommer


I dag 23. mars stikker de første spirene av kålrabien opp fra jorden. Ett ungt aprikostre er allerede avblomstret, mens det gamle ikke har begynt blomstringen.  Ett nytt plommetre står i fullt blomsterflor, det samme gjør alle mandeltre fortsatt.  Morelltrærne står med sprengfulle knopper, skal vel bare ha noen grader mer varme før de springer ut. Det blir spennende å følge med, det er første gang vi er her så tidlig, men det er vissnok en av de seneste vårer på lang tid. 

Det er fortsatt kaldt, men det betyr vel bare at avlingene blir ekstra gode i år.   Temperaturen sliter med å kome over ti grader, selv om solen skinner. Men det er en kald nordavind som gjør det utrivelig ute.  Selvsagt er vi ute, vi går på marked to-tre ganger hver uke. I dag, mandag har vi vært i Cisternino der det er ekstra gode tilbud på bukser. Livar fikk to par for totalt € 20. Sofie ga € 15 for ei,  men i tillegg fikk hun kjøpt garn av alpakka som hun skal strikke med. Vi var også innom i banken for å ta ut penger og få oss et kort å handle med.  

Og nå har kvelden og mørket senket seg. Vi sitter inne og nyter kjeks med smør og parmaskinke samt et glass primitivo.  Solen er akkurat gått ned og Livar har vært en tur i nærområdet og stjålet rosmaringreiner som skal forsøkes som stiklinger.  


Tirsdag 24 er neste skritt i produksjonen av Limoncello.  Nå skal sitronskallet siles fra og det kokes sukkerlake.

Det blir spennende om dette blir noe å by på gjestene som stikker innom. Det er like vanlig her å by på et lite glass Limoncello som å by å en kopp kaffe.

I dag har været vært bedre, vinden har snudd til sønnavind og Livar har vært ute med høytrykkspyleren og begynt jobben med å klargjøre til kalking.

Sempre lavoro.



lørdag 21. mars 2009

Været, market, mold, telefon og språk


Været akkurat nå er nedtur. Sånn sett kunne vi like gjerne vært i Stavanger. I dag var det nede i 2 grader!!!  Og vind.  Tok en tur på markedet for å kjøpe litt mer appelsiner (€ 5 for 6 kilo) og selv om det var kaldt var det mer folk enn vanlig - i alle fall mer biler, men det skyldes vel også været, når det er varmt, går  folk, når det er kaldt kjører dei.


Det blir helst innesitting slike dager. Ovnen arbeider for fult og slik sett er det bra. Vi har ved i mengder så vi lider ingen nød. 
I dag forsøkte jeg, iført varmedress å spa litt mer i hagen - lage mer bed, men måtte gi opp. Jorda er rett og slett for våt, to tak med greipa og den måtte renses.  Jorda er spesiell her, rød leirjord som er veldig næringsrik. Men når den blir våt, klistrer den seg fast til alt. I jorda som tørker under støvlene kan man lese teksten som er preget i gummien. Men salaten som er plantet ser ut til å overleve både kulde og vind.

Når vi kom ned hadde vi flere dager uten skjorte og full soling. Det ser ut som om vi  må vente enda en uke før vi kan gjenta slike sysler.

Ellers koser vi oss med videoer som Rune har skaffet oss. Ser av og til litt på italiensk TV, men det er ikke ubytterikt. Vi forstår fortsatt for lite av språket.  Selv om det bedrer seg.  Nå tør jeg gå på jernvaren og spørre etter ting, snakke med folk på markedet etc. Det går greit en stund, men etterhvert settes tempoet opp, ordforrådet øker og jeg får offline.  Men alt tas med godt humør, folk er blide og hjelpsomme og setter pris på våre spede forsøk.  
Rart i grunnen.  Kommer du inn i en butikk her, må du hilse.  Hvis ikke hilsing, ingen service. Man forventes å hilse på både andre kunder og betjeningen. I alle fall i de små lokale butikkene.  Varehusene og butikkjedene er det anderledes med. 

Fortsatt sliter vi med telefonene - de norske altså.  Sofies telefon 99492075 virker, men Livars 99725739 virker ikke. Heldigvis har vi internett og Italienske telefonnummer.  Men det Italienske mobiltelefonsystemet er anderledes enn det Norske.   I Norge er vi vant til at vi har dekning nesten overalt. Her har man dekning noen steder. Og om Vodafone har dekning, så er det slett ikke sikkert at TIM eller Wind har dekning. De har hver sin antennemast. Og dersom man har sim-kort fra en leverandør, virker ikke telefonen fra andre leverandøres antennemaster.  Tungvint og uforståelig.  Vi er derfor nødt til å ha minst to italienske telefoner, signalene varierer også fra dag til dag. Nå har vi Wind og Vodafone, men skal skifte fra Vodafone til TIM som har bedre dekning i vårt hus.


torsdag 19. mars 2009

Låseproblem og anna småmoro


Onsdag kveld dro vi til San Michele Salento for å gå på Expert å kjøpe ny TV og DVD. Det gikk greit, vi fikk endatil € 50 i avslag på DVD-spilleren. De var utsolgt for de billigste!  Når vi kom hjem, hadde døren gått i vranglås. Etter mye plunder og heft i mørket, klarte vi til slutt å få opp låsen.  Det var en skummel opplevelse - det finnes bare en dør som kan åpnes utenfra.

Torsdag  dro vi så til San Vito dei Normanni for å treffe Guido og få hjelp til å finne ny lås. Den gamle hadde jeg skrudd ned og tatt med.  Vi hadde forgjeves forsøkt å få tak i Guido ved å sende SMS, forsøke å ringe og maile. Nå fikk vi svaret på hvorfor. Han hadde mistet den gamle mobiltelefonen og fått ny.  Han hadde forsøkt å ringe oss, men på grunn av usedvanlig dårlig dekning for mobilsignaler i vårt område, hadde han ikke kommet fram.  Men, heldigvis er kontakten opprettet igjen. Og vi fikk hjelp. Ikke ganske lik lås som den forrige,, men ved hjelp av vinkelsliper og drill og tålmodighet, er nå den nye låsen(nesten) på plass.  Det mangler nå bare en liten bolt som jeg må kjøpe og skruer til låsplaten. 

Fredag 20. ble det drittvær med regn og vind. Akkurat som i Rogaland. 

Vi dro derfor til Fasano på shopping på Conforama.  Sofie ønsket seg nytt salongbord og Livar ville ha ny plenklipper.  Begge fikk oppfylt sine ønsker.  Salongbord til € 59 og bensindrevet plenklipper til € 159. Så nå er begge glade og fornøyde. 
Plenklipperen er nøyaktig lik en fra Ginge, bortsett fra fargen på chassiet. Og så koster en Ginge-klipper 2500 i Norge.

Eneste minus med bordet er at det er så lavt at Livar må ha en tykk bok under musematta.


Lørdag blir det marked i Ceglie Messapica, Livar skal få nytt skaft på "pikkå" til bruk i hagen. Helt nødvendig redskap har, i alle fall når tørken setter inn og det blir umulig å få spaden i jorda. Akkurat nå har det vært så mye nedbør at jorda er bløt og samarbeidsvillig for håndredskap, men for våt for maskiner. Det har derfor blitt lite pløying av jorda i distriktet, noe som igjen gjør at folk med grasallergi får problemer.  
Guidos datter, Daniela kan ikke besøke oss på grunn av allergien. Vi er også litt plaget. 

Og så plager det oss at Livars mobilnummer (det norske) ikke virker i Italia!

I dag, fredag har vi dessuten startet på del to av prosessen med framstilling av Limoncello. (del en var innkjøp av ingredienser) 10 sitroner er raspet og vi har brukt kun det gule av skallet. Nå ligger det på glass i lag med 1 liter alcool.  Siling og tilsetting av vann og sukker (lake) kommer i neste steg om ca 10 dager.

onsdag 18. mars 2009

Hagearbeid


Nå har vi begynt med hagearbeid. Nesten blitt bønder her i Sør-Italia.  Vi hadde kjøpt med oss en del frøpakker fra Norge - ikke minst fordi vi ville ha kålrabi og andre ting vi visste hva var.  Dette ble sådd i små kasser som vi satte på sørsiden av huset. Der er det veldig varmt i sola og livd for nordavinden.





Ellers  har vi også kjøpt salat, tomat  og forskjellig annet og plantet på friland. Det skal bl spennende å se hvordan det utvikler seg.  På markedene er det alltid noen som selger småplanter. Billig, € 1 for 10 planter. Og Sofie har fått vakre blomster som allerede er plantet i krukker ute.  

Akkurat når dette var gjort i dag, kom regnet. Og torden.  Og like plutselig var det over.

Men optimismen har fått en knekk. Jeg gikk ned på halv dose medisin når vi kom her, men må opp igjen på normal dose.  Mer fysisk arbeid enn på lenge, gjør at kroppen protesterer.  På slutten av plantingen i dag måtte jeg krype på alle fire for å bli ferdig. Men det går nok over.



tirsdag 17. mars 2009

I heimen


Pasquale har ikke slått gress som avtalt. Han har sprøytet med roundup i stedet.  Det likte vi ikke. Nå vet vi ikke når vi får grønn hage igjen.  Det var greit nok i det som skal bli grønnsakhage, men det som skulle vært “plen” ville vi hatt ubehandlet.

Når vi kom ned, så viste det godt at det hadde vært mye regn i vinter. Teppet på stuegolvet og setet på to krakker var myglet. Heldigvis hadde vi med et annet teppe som er vel så fint. Så får vi se om det blir pent igjen, etter vi har vasket det som var myglet.

Vannpumpa ville ikke starte, den var størknet til og jeg måtte drive likk mekking til den løsnet.  
Det viste seg at tyvene hadde tatt med internettantennen og det måtte bestilles ny. Det er ikke lagervare, så vi fikk ikke kontakt med omverdenen igjen før 17. mars.

Vi hardfyrer i ovnen for å få varmet opp huset. Det var ganske kaldt inne når vi kom og det trenger lang tid å få opp varmen. Alle steinveggene trenger lang tid før de blir varme. Etter ett døgn oppvarming har vi kommet opp i 20 grader.

Og nå har vi sådd masse frø som skal bli grønnsaker og blomster.  Vi har også kjøpt et mimosatre som skal pynte opp i framhagen..

Allerede torsdag kveld var alt som vi hadde vasket på grunn av mugg, tørt og muggfritt. Torsdag levde opp til betegnelsen for Puglia; sole mare terra, vento.  Det skinte sol hele dagen, men blåste stikker og strå.  Det blåste så mye at vi hadde litt problemer med å holde varmen, men takket være god ovn og mye ved så klarte vi det. Fredagen opprant med strålende sol og nesten vindstille. Litt nordavind gjør at soling må utsettes til ettermiddagen når vi får livd på sørsiden av huset.

Det er kaldt kvelder og netter. Ovnen virker bra og så setter vi en vifte på siden av ovnen, slik at luften sirkulerer rundt i huset og ikke bare stiger rett opp. Veldig effektivt. På den siden som viften står, kan vi holde hånden  på ovnen, på andre siden kan vi ikke, det er mye for varmt. Slik varmer vi opp både stue, bad og soverom.

På ettermiddagen var også Francesco innom og fikk bursdagspresang.  Han ba oss på kaffe søndag.   Mimmo og Lina var også såvidt innom og ønsket oss velkomne tilbake.
De er så glade for at vi skal være her lenge.

Og om kvelden er det pinnekjøtt med Pasquale og Vita.   Det falt i god jord, selv for Vita som i utgangspunktet ikke spiste fårekjøtt.  Etterpå iskrem, Limoncello og kaffe.  Vita fikk fløte og sukker i sin og jeg forstod det slik at dette var første gang i sitt liv hun hadde drukket dette brygget.  Vellyd.

De ble et par timer, det er i grunnen nok når vi skal samtale på Italiensk.  

Søndag ble det en ny dag i solen på sørsiden av huset.  Vi var bedt til Francesco og Cira til kaffe kl. 16.00 og det er bare ett kvarters kjøring.  De bor i Grottaglie, men har en Lamia rett i nærheten av oss.
Der kom også Franco og Gueseppina for å treffe oss igjen. Vi fikk kake, kaffe og en liten limocello og ble der et par timer. Eliana og Antonella var også hjemme og vi fikk i tillegg låne PC slik at Sofie fikk betalt en regning.

Francesco traff vi på en tilfeldig måte. En gang i fjor vår skulle vi til Ikea, men når vi skulle kjøre ville ikke bilen starte. Jeg hørte en bil son mærmet seg og gikk ut på veien og stoppet den. Sjåføren svarte på mitt spørsmål om å snakke engelsk; “talar ni Svenska?” Det var Francesco. Han hadde arbeidet to-tre år på sekstitallet i Sverige som skredder. Mesteparten av svensken var glemt, men han var hyggelig og kjørte meg til Villa Castelli, for å få tak i bilmekaniker med nytt batteri. Det ble en tur på 18 km att og fram.  Penger - niente. Siden har han besøkt oss både med og uten kone og med et annet vennepar; Franco og Guesippina. Og vi har besøkt dem, både i leieligheten og i Lamiaen.  Lamia er en ettroms steinbygning som har vært brukt som midlertidig oppholdsrom når folk arbeidet på jorden, nå brukes mange som hytte. 



Turen ned

Vi startet fra Risa havn lørdag 7. mars kl. 21.00 og ankom til Hirtshals en time forsinket kl. 09.30.  Vi sov som steiner under overfarten, selv om det var såpass uvær at båten ikke kom fram i tide.  Det var nesten ikke folk ombord, men det er ikke rart nå i begynnelsen av mars. Mest polakker, noen få tyskere og enkelte standhaftige festreisende. Pluss et par på vei til Puglia

Etter ca 85 mils kjøring havnet vi på Etap Hotel i Kassel. Reint og billig; 55€ med frokost. Det er litt rart, her drar vi avgårde og skal kjøre 250 mil i fem land og vi har ikke med et eneste kart. GPS er en fantastisk oppfinnelse.  Vi var innom kjøpesenter etter grensepassering til Tyskland, men vi kunne ikke handle mye, bilen er for full.
Dag to staret fra Kassel i 0 grader, sludd og regn. Etterhvert lettet det litt og gikk over til byger. Det var vanskelige kjøreforhold på grunn av været, men det gikk greit. Gjennom Østerrike, over Brennerpasset og til Italia. Da bedret været seg betraktelig og vi fikk strålende sol og nesten 15 grader. Om kvelden tok vi inn på firestjerners hotell rett etter Bologna. Gjennom Bologna var det tett trafikk, tettere enn vi har opplevd på hele turen så langt. Nå var det bare 7-8 timers kjøring igjen før vi er hjemme. Heldigvis kom vi fram på dagtid så vi slapp  å vekke Pasquale hvis han ikke har låst opp for oss.

Vi la oss som sagt til i Bologna. På kvelden mat i restauranten. Godt, men det beste var brødet, nesten som flatbrød. Det hette stragatti. Det må vi få tak i mer av.
Vi kom fram tirsdag kl 15.00. Til kaldt og muggbefengt hus.


Totalt kjørte vi 2618 km. På nøyaktig kjøretid 26 timer, som gir et snitt på 101 km/t.  Bensinforbruk med fullastet bil ble 0,65. Slett ikke verst.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...