søndag 31. mars 2013

Pranzo di pasqua

Eller påskelunch om du vil.

Det har blitt en tradisjon at vi nordmenn i området samles til påskelunch på La Silvana i Selva di Fasano. I forfjor var vi atten nordmenn. I år blir vi elleve. Det er et etegilde av dimensjoner. La Silvana er favorittrestauranten til Signe og Gaute Birkeland. De bor her hele året og er på restauranten minst hver fjortende dag.
De som var tilstede var:
Signe og Gaute Birkeland
Aksel og Lise-Lotte Horvei (Aksel er Signes bror)
Gaute og Lill-Karin Auglend
Geir og Anne Marie Hausken
Helge (deres sønn)
Livar og Sofie.

I tillegg var det to amerikanere med. Disse er på besøk i naboeiendommen til Gaute og Signe. Ganske modig gjort å stille på bespisning i lag med folk som snakker stammespråk. Men hva gjør man ikke for å få et godt måltid mat.
Auglend og Hausken møttes først hos oss i Villa Serena for å kjøre sammen til Trullo Pernoll. Turen tar litt lenger tid enn vanlig fordi vi må unngå trafikkaoset utenfor gravplassen i Martina Franca. Første påskedag er en av de viktige dagene for gravbesøk her i Italia. Forrige gang brukte vi omtrent 20 minutt på 2-300 meter. I år gikk det noe bedre, men allikevel var det problemer med trafikken. Men, vi kom fram til slutt.


Vi skal forsøke på et lite innblikk i hva som skjedde rent matmessig på La Silvana.

For det første lå det flere menyer på bordet vi hadde fått tildelt.  Allerede ved gjennomlesing forsto vi at igjen skulle det bli et uforglemmelig måltid.




En mengde forretter av alle sorter som ganen kunne begjære. I mengder som bare fantasien kan overgå..




Dette ble fulgt av to primi:

Først  pasta med hjerteskjell og vill asparges,




deretter crespelle; pannekake fylt med spinat og ricottaost.


















Secondi var først en diger fisk. Dentice  som på norsk heter havkaruss. Helstekt med en herlig saus. Under oppdelingen dro kelneren plutselig fram en fiskekrok som satt igjen i hodet.
En fisk var rikelig til oss elleve..



Deretter kom det geitekje med årets første erter...

Det smakte aldeles nydelig.

'
Som dessert var det frisk frukt, kaker, kaffe og likør.
Fem timers etegilde gjør at vi sannsynligvis ikke vil spise igjen før langt utpå mandag ettermiddag.  Jeg har sikkert glemt noe i oppramsingen, det får stå sin prøve.


onsdag 27. mars 2013

Travelt med nordmenn

For tiden er vi støttekontakter. Og det er kjekt.  Lill Karin og Gaute Auglend er på påskeferie i sitt nyanskaffede hus ikke langt fra oss. Etter å ha bodd her såpass mye som vi har, er våre språkferdigheter en smule bedre enn Auglends og da er det trygt å ha med støttekontaktene.

I vinter har mye skjedd med huset. Nytt golv på kjøkken og ny kjøkkeninnredning. Inngangspartiet har fått ny trapp og nye fliser.
Bakehuset har fått fliser på vegger og golv samt to arbeidsbord i marmor. Utenfor der er det laget en stor terrasse som også skal få pergola over seg.

I Ceglie Messapica kom det trelasthandel i fjor. Og vi stakk innom for å høre om de kunne lage pergola til en akseptabel pris. Og de kunne de.

Ekspeditøren fulgte med for synfaring og deretter skal det settes opp skriftlig avtale om pris, utførelse og ferdigstillelse.

Når kjøkkenet var blitt montert må elektrisk og vann kobles. Det gjør ikke montørene, men etter press fra Guido som står for tilsyn med renoveringen koblet de koketopp, oppvaskmaskin og vasken provisorisk slik at Auglend i alle fall kunne bruke fasilitetene.
Vaskemaskinen som stod igjen fra forrige eiere var en engelsk type som måtte kobles til både varmt og kaldt vann. Det er ikke noen god løsning når det bare finnes kaldt vann der den skal stå. Vår egen vaskemaskin holder også på å ta kvelden så vi tok en tur på onsdag for å kjøpe to nye vaskemaskiner. Prisnivået er behagelig, € 199, men på grunn av feilleveranse av håndtak til Auglends kjøkken, ble prisen redusert med € 20 pr vaskemaskin.

Samtidig fikk vi bestilt en ny sovesofa.
 Sengen på gjesterommet er ikke noe å skrive hjem om, så etter en smule leting på internett fant vi  at samme butikk som solgte vaskemaskiner hadde sovesofa som passet inn i stedet for sengene som vi fjerner. Den var for stor til å få inn i bilen, så levering er bestilt. Det kostet € 15.
Nye korrekte håndtak til kjøkkenet blir levert samtidig med sofaen.



Onsdag kveld kom elektriker til Auglends for å koble kjøkkenviften, stekeovnen og vaskemaskinen.  Og en av våre naboer som har lastebil kom for å gi tilbud på fjerning av alt søppel som tidligere eiere hadde samlet opp. prisen ble akseptert og allerede noen timer etterpå var de i full gang med å få søppel opp i lastebilen. Bildet viser det som befant seg i garasjen. I tillegg var det mye søppel ute også.

Det er nesten ikke til å tro at huskjøpere må rydde opp etter selgerne. Men slik er Italia.  Som Geir bruker å si, det er ikke vanskelig, bare annerledes.



søndag 24. mars 2013

Hønene er kommet hjem

Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Ikke alle kom seg velberget gjennom vinteren. Pasquale hadde hatt ubedt gjest i hønsegarden. En rev hadde tatt seg inn og ekspedert 15 høner. Deriblant tre av våre. Som plaster på vårt store sår fikk vi en pose med egg og en høne til låns. Den er til gjengjeld avkom etter en av våre nå avdøde og hanen Bøgvald. så det blir liksom innen slekta.  


Bøgvald tok seg en tur utenfor nettingen nokså fort og vi tenkte at det var nok det siste vi så til han, men en times tid senere var han tilbake i folden. 
Jeg sjekket vingene etter at han hadde gått til ro for natten, men det så ikke ut til å være nødvendig å klippe mer. Det har vel vært en kombinasjon av iherdig flaksing og klatring for å komme seg ut og inn. 





2. mai er det hønemarked igjen i Ceglie Messapica. Da kan vi få supplert bestanden igjen.   


Og Pasquale er tydelig misunnelig på oss som har elektrisk gjerde for å holde rovdyrene på avstand.

Verping er i godt gjenge umiddelbart. Allerede søndag formiddag var det to egg levert. Eller "plantet" som Lucas kaller det. 

Alle redskaper er nå flyttet fra innendørslageret og ut i garasjen.  Der får de stå i ro en stund til, vi har bare tomme bensinkanner. 

Selv om Martino hadde satt på varmepumpen på onsdag har det ikke blitt skikkelig varme før nå. Tykke murvegger trenger en tid før de gir slipp på kulde og fuktighet.  Men med vedovnen i full gang sprer varme og hygge seg i heimen.

Ellers på matrikkelen ser vi tydelig at det har vært den våteste vinteren i manns minne, iflg. Pasquale.  Det går nok en stund før jordfreseren kan settes i arbeid. Vi sådde endel grønnsaker før vi dro til Norge i fjor, men ingen ting av det har spirt. Det er bare løk og hvitløk som er i god vokster.  Så får vi finne ut hva vi skal plante senere. 


Det er heldigvis andre som har plantet. Slik at vi kan nyte. € 2 for 600 gram, bare for å erte.




lørdag 23. mars 2013

Framme!

Endelig tilbake til feriedrømmen.  Vi har gledet oss i lang tid. Billettene var allerede bestilt i oktober i fjor. Denne gang ble det med Airbaltic. De hadde både korteste reisetid og rimeligste pris så valget var relativt lett.  Selv om reisetiden var kortest, ble det flere timers opphold i Riga. Som vi benyttet til en liten bytur.
Turen gikk så til Bari, via Roma. På flyplassen i  Bari ventet Fara og Francesco på oss for å kjøre oss til Ceglie Messapica der vår egen bil stod klar for siste etappe til Villa Serena.  Slike venner er det få forunt å ha.

Denne gang, som så mange andre kom ikke den innsjekkede bagasjen fram. Godt og vel en time i roma er nok i korteste laget når bagasjen skal skifte fly. det kan bli litt krise, Bagasjen inneholdt 2,5  dypfryste røkte laksesider. som nå sannsynligvis ligger i Roma og tiner.
At vi aldri lærer!
Nå er det slutt, Sofie har bestemt seg for at sommerklær skal ligge igjen her i Villa Serena. Og da vil det stort sett bli slutt på innsjekket bagasje.

Men, når det er sagt, vi hadde en spesiell opplevelse på flyplassen i Riga.  Der er det organisert slik at bagasjeoppbevaringen er lokalisert utenfor innsjekket område. Og nå vi da hadde minst fire timer til rådighet bestemte vi oss for å lagre håndbagasjen og ta en taxi inn til et kjøpesenter i byen. det var forsåvidt greit, Livar kjøpte et par rimelige spesielle sko, og Sofie kjøpte rav.  Men, da vi kom tilbake til flyplassen forsto vi at nå kunne det bli problemer. På Sola hadde vi kjøpt både brune (og hvite varer)  som kunne komme i konflikt med reglene om væskemengde i håndbagasjen. Men det gikk greit, personalet forsto hvorfor vi hadde både sigaretter og akevitt  med oss. Rett gjennom sikkerhetskontrollen.

I tillegg møtte vi en gjeng unge damer på jentetur til Riga. De hørtes ut som om de kom fra Brusand. Men nærmere ettersyn og konversasjon viste at de var Varhaug- og Vigrestbuer.  Og ettersynet viste at gener kunne spores.....

Familien Curri har hatt ansvar for å passe på huset i vårt fravær. Og det har de gjort bedre enn forventet. Alt var tipp topp, Vi hadde fått melding om at vannpumpen ikke fungerte som den skulle, men etter en smule lirking og overtalelse fungerte den helt greit.  En bekymring mindre.

Før vi dro til Norge i fjor høst tenkte vi at vi ikke skulle ta inn bassenget. Det gikk bedre med vårt enn med Hausken sitt. Vi har en åpning til filterpumpen ca 45 ca over bunnen. Vannet, (les regnet,)  hadde nådd dette nivået i løpet av vinteren.

Ute er det en smule overgrodd. Grønnsakhagen får vente til vi gidder å bry oss, men det er vår!



Mimosatreet er nesten ferdig med sin blomstring.

Mandeltrærne er fortsatt i blomst.

Og det blomstrer i potter og kar.











Etter noen timers innsats er det meste på G.  I alle fall nesten.


torsdag 7. mars 2013

Prisnivå her og der

Tirsdag i forrige uke fikk jeg et spørsmål fra Lucas, mitt barnebarn på seks år. "Vil du prøve skateboardet mitt?"
Jeg skulle svart nei.


I tillegg til sår i pannebrasken ble det ene brilleglasset oppskrapt. Jeg hadde et gammelt brillepar liggende, men det paret var slett ikke optimalt.  Derfor tok jeg turen til optiker i Hillevåg for å få nytt glass.

I dag kom det SMS om at glasset var ankommet og brillene var klar til avhenting. Glad og fornøyd dro jeg avgårde og fikk "tilbake synet".







Så kom oppgjørets time. Brillene hadde jeg kjøpt i Martina Franca sommeren 2011. De kostet ca kr 3200.
Glasset, levert fra samme fabrikk og i samme kvalitet kostet meg kr 5590,- i Norge.
Optikeren selger samme slags innfatning og her koster den omtrent det samme som det jeg ga for brillene i Italia.

Jeg skulle heller ha holdt ut tre uker til, så hadde jeg spart noen tusen.

Det er ganske tydelig at Norge er et høykostland.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...