torsdag 16. september 2021

Jeg gikk en tur på stien......

 Bare det at det slett ikke var noen sti, og skogen var ikke stor nok til å kalles skog.  

Men, jeg gikk i alle fall en tur i bakhagen på grensen mot nord. Ville sjekke om det var nøtter på valnøttrærne. Resultatet var magert.  

Lenger nede hadde Franchino vært og ryddet greiner på furutrærne slik at det blir lettere å komme til med traktoren når han skal harve til våren.

Tilbaketuren gikk langs grensen mot sør og der står det et mannshøyt plommetre. Det som valnøttrærne manglet hadde dette treet tatt igjen i stort monn.  Man kan trygt si at det bugnet av plommer.   Jeg gikk hjem og hentet en bøtte.  Det måtte jeg gjøre to ganger. 

Jeg brydde meg ikke så mye om jeg ikke fikk med alle plommene, noen var overmodne og falt av bare jeg kom borti greina, andre var mer passe. 

Nå begynner arbeidet med å fjerne steinene og å finne ut hva vi skal bruke dem til. Kanskje litt syltetøy og kanskje litt likør.


Uansett, først steinfjerning. Det ble ca 11 kg plommer i alt. 



Så får vi se etterhvert hva det blir til videre tenkte jeg.  Når halvparten var utsteinet og kjørt gjennom saftsentrifugen var det tid for prøvesmaking. Det var ikke mye smak. 

Litt siling gjennom et dørslag reduserte volumet mye. Deretter koking til det hele var redusert til omtrent halvparten. 

Nå var det endelig smak nok til at det nok blir en flaske plommelikør til slutt.  Resten får jeg kanskje ta med og gi til noen som har griser. 



Før plommehøsting kom smeden Rocco med spesiallaget luke til pumperommet.  Det ble riktig så bra til slutt.  Kanskje monterer jeg elektrisk gjerdeaggregat inni slik at dersom noen synes det kunne være kjekt å bryte seg inn, blir skremt når de berører luken. 




lørdag 4. september 2021

Dopo due setttimani

 Eller på norsk; to uker senere.

Ting går seg til etterhvert. Når jeg kom måtte det ny vannpumpe til. Giuseppe, "vår mann" hadde en  "idraulico" - rørlegger som kunne gjøre jobben. Det skjedde dagen etter ankomst. Endelig mulig å dusje. 

Etterhvert fikk jeg ting til å fungere. Like til lørdag morgen da vannpumpen sveiv og sveiv uten å avlevere vann. Giuseppe ble kontaktet og han forsøktande å kontakte rørlegger uten hell - foreløpig. 

Mandag kom imidlertid rørleggeren utpå dagen. (etter et par SMSer) Da hadde jeg allerede kjørt Lisa og Hans til flyplassen og levert bilen på verksted til skifte av et lager i forhjulstillingen.  

Problemet med vannet var ikke pumpen, men sugeslangen fra cisternen. Den lakk og dermed klarte ikke pumpen å dra vann. Rørlegger dro og kjøpte ny slange og fikk systemet til å fungere. Han anbefalte at vi ikke brukte slange, men galvaniserte rør i stedet. Slanger varte bare 4-5 år før de måtte skiftes. 

Elektriker er et annet "problem". Vannpumpen trenger strøm og det er mange meter fra hus til pumpe. Ledningene er gamle og slitte, noe som medfører "krypestrøm". Ikke så mye at det gir utslag på jordfeilbryteren men nok til at vi ikke liker det.  Det kan medføre at golvflisene ute må hugges opp.  Heldigvis har vi mange nok til å erstatte de som eventuelt blir ødelagt. "Me får sjå" får jeg si som en annen nordmann her bruker å si.  

Elektrisitetsopplegg er annerledes  her enn i Norge. Hjemme i Norge kan man slå av bryteren og strømmen forsvinner. Vi kutter "plussledningen".  I Italia kutter man "negativ ledning". I praksis betyr det at selv om man skrur av strømmen på bryteren går det strøm gjennom ledningen.    Derfor må det installeres bipolar bryter, en som kutter begge ledninger.  Jeg kan ingenting om strøm, så denne forklaring er forfattet etter hukommelse etter et samtale med en norsk elektriker (Takk til Jostein).      

Så skal muren rundt eiendommen fikses. Det er i dag hel mur av varierende høyde. Oppå den er det "pyntemur" som etterhvert faller ned på grunn av rust i armeringen.  Nå skal det settes netting oppå muren i stedet for "pynten".  Heldigvis har jeg en god entreprenør som gjør jobben for meg.  


Men først måtte blåregn og andre klatrere fjernes. 

Jeg selv får holde meg til småjobber. Eller, når Lisa og Hans er her, la dem jobbe. Så får de bruke nyplukka mandler til noe kjekt i stedet for bare jobbing. 


Det var godt å ha noen å jobbe litt. Huset har blitt kalket på framsiden, murene ut mot veien har også fått en oppsjaining. Det har blitt både pusset og kalket. 

Det ble også flyttet noen planter som sto malplassert i forhold til jord, lys og skygge.  Så nå kan kanskje papegøyeblomsten vise seg fram i all sin prakt.

Vi har i sin tid fått et par Canna av gode venner.  De var helt visne kunne Terje fortelle når han var bortom i begynnelsen av juli for å vanne judastreet. De fikk en bøtte vann hver et par ganger.  Nå blomstrer en av dem. 

Døren ut fra gapahuken hadde seget, eller kanskje hele gapahuken har seget. I alle fall tok døren i golvet og når vi var flere ble det letter å fikse den.




Det ble også mulighet for å beskjære "tuntreet"  Ny batteridrevet motorsag gjorde jobben enklere for Hans.







Hele tunet ble lysere etter jobben var gjort.

Det ble også litt ved å ha i uteovnen der vi nyter fløyelskveldene under gapahuken.  



                            


tirsdag 24. august 2021

Framme

Endelig tilbake.  Selv om turen tok lenger tid enn godt er.  Kansellerte flyruter gjorde at oppholdet i Roma ble litt over fem timer. 

Eiendommen var overgrodd og mye var vissent. Heldigvis har jeg hatt vannehjelp slik at våre fire canna lever. Blåregnen liker seg veldig godt her, Det er nesten alt for mye. Den strekker armene sine i alle retninger og lager problemer for passering.



Men etterhvert blir det meste ordnet.  Og det er herlig å være tilbake.


Jeg gikk en tur i byen og der er enormt med folk ute. Når jeg passerte døre til frisøren jeg bruker å gå til, sto en mann der og sa "bentornato" - velkommen tilbake. Jeg stoppet opp for å se om det var noen jeg kjente, men måtte gi opp. Han fortalte da at han hadde hus ikke langt fra oss, så han visste godt når vi kom og når vi dro.


En dag var det EU-kontroll på bilen.  Det ble en merknad - dekkene var slitt. Jeg ble anbefalt å kontakte det firma jeg har handlet dekk fra før og sendte en melding med spørsmål om hva de kunne selge dekk for. Svaret kom promte; € 190 for det hele. Inkludert justering av hjulstilling, omlegg og avbalansering. 

Jeg måtte også i banken for å få ordnet sikkerhetsløsningen. (tilsvarende BankID) Der møtte jeg Sara, en hyggelig ung dame som kunne hjelpe.  Det var noe annet enn den sure megga jeg var i kontakt med for ett år siden. 

Hans og Lisa kom på jobbetur på fredag 20. De hadde en stri reise. Mellomlandingen i Amsterdam var unnagjort på kort tid. Men, flyet til Roma måtte snu på grunn av teknisk feil. Dermed rett til ny gate for å vente på nytt fly. Alle spisesteder ved gate var stengt. Og de kunne ikke dra til restaurantområdet for da kunne de gå glipp av avgangen.  

Dermed fikk de kort tid i Roma og ikke mulighet for mat der heller. Heldigvis hadde de gitt beskjed til meg og jeg kjøpte et par frosne pizze og når jeg dro til flyplassen satte jeg på komfyren før avreise.  Mat klar ti minutter etter de kom hit. 


tirsdag 8. juni 2021

Det går seint

 Det går seint.  I grunnen går det mye for seint.


Vi skulle vært i Villa Serena nå.  I alle fall skulle jeg ha vær der og gjort en innsats.  Manglende tilsyn og vedlikehold medfører forfall og det liker vi ikke.

Vi har venner som ser etter om det er noe prekært, det er både godt og vondt. Det er godt å få vite, men vondt å ikke kunne fikse opp selv. Heldigvis har vi funnet gode hjelpere, men de vil ikke gjøre noe som vi ikke har forhåndsgodkjent og helst ved fysisk nærvær.

Det var nødvendig å få slått gras i bakhagen. Det er ikke noe stort problem, der kommer man til med traktor ved å kjøre over naboeiendommen. Men man kommer ikke til med traktor rundt huset.  Der er det for trangt og for mye busker og trær. Men det bryr ikke graset seg om og det er tydelig at vinteren har sørget for gode vekstforhold.



Etter å ha spurt Giuseppe B. om hjelp gikk det ikke lang tid før problemet var løst. 



Men det har dukket opp et annet problem også. Oppå muren som omkranser en del av hagen, sto det et "gitter" i betong. Sannsynligvis har det stått i nesten førti år, men nå har tidens tann fått såpass makt at det måtte gi opp.  

Vi var klar over at det sto dårlig til og vi ventet bare på at det falt ned. Det gjorde deler av det nå i vår.


Det betyr at vi bare må bite i eplet og skifte ut hele greia på (nesten) hele muren.  I alle fall i nesten 60 meter lengde. Det er ikke sikkert at eplet er så surt heller. Det kan bli en positiv ansiktsløfting.


Giuseppe vil ikke komme med alternativer eller prisoverslag før jeg er til stede personlig. Han er vel bekymret for at jeg ikke liker hva han foreslår eller over at han må klippe ned blåregnen som vokser på muren mot sør. En bekymring vi overhodet ikke deler.


Blåregn er så voksevillig hos oss at det nesten er for mye av det gode. Så etter beskjæring vil det nok ikke gå lang tid før den er tilbake i full vigør.


Vi kjøpte to små busker i april 2009. De har formert seg villig og vi har nå minst 8-10 stykker som har formert seg ved stiklinger.  Hvert år må de to "morplantene" beskjæres kraftig for ikke å spre seg utover plattingen utenfor huset på den ene siden og utover mot frukttrær på den andre siden.  Forsåvidt har det ikke gjort noe at det har spredt seg oppover i et fikentre. 


Det har vært en takknemlig plante å ha.


I høst vil vi forsøke å plante om et par planter som ikke har fått de vilkår de krever. Ett nespoletre ble sådd fra frø midt i kjøkkenhagen for mange år siden og har ikke vokst mye mer enn en halvmeter.
For ikke snakke om manglende frukt.



Kanskje er det havnet et sted det jordlaget er tynt, eller kanskje jorden ikke passer det akkurat. Graving av større hull, fylling med bedre jord og godt med vann etter omplanting kan forhåpentligvis medføre at vi kan spise ferske nespole om få år. Jeg får ikke konkurranse fra Sofie siden hun ikke liker smaken..... til forskjell fra meg. 


I tillegg har vi en strelitzia som etter tre-fire år står på stedet hvil. Den er ikke død, men den vokser ikke mye der den står i skyggen delvis under et digert bartre. Den bør få mer lys og bedre jord den også, så hvis det lykkes kan vi glede oss over vakre blomster en gang i framtiden.

Enn så lenge må vi kun nyte blomsten fra bilder. 


Planer og tanker er gratis.  Nå gjenstår bare en laaang ventetid til vi kan dra.







tirsdag 6. april 2021

Vi skal tilbake!

 Vi skal tilbake!

Vi har tatt sjansen og kjøpt billetter.  KLM har i annonser lovet at hvis man ombestemmer seg fram til dagen før avreise, kan man få refundert billettene eller brukt dem ved en senere anledning.


Dette løftet samt lav pris gjorde at fristelsen ble for stor til å la være. 

Reisetiden er også bra og dermed var valget lett. I alle fall for Livar.  Som mange vet, så har Sofie noen utfordringer når det gjelder helse. Det gjør at hun tåler varme dårligere enn før. For Livar er det omvendt. Varme gjør, om ikke underverker, så i alle fall livet lettere. 

Derfor har vi valgt en delt løsning. 

Livar drar alene den 17. august og returnerer den 11. september.  Så drar vi begge tilbake den 14. september og blir til den 19. oktober. 

20. til 30. august kommer Lisa og Hans på "arbeidsferie". 

På grunn av Covid har vi ikke kunne være der på en ordentlig og normal måte siden 2019. Det har hverken hus eller eiendom forøvrig hatt godt av.  Huset bør ha en omgang med kalkkosten og det igjen krever smidighet og ungdommelighet som ikke vi er i besittelse av lenger.  Det blir derfor rimeligere å betale billetter for gratis hjelp fra Norge enn det er å få lokale til å gjøre jobben. (Vi har hjulpet mange italienere på andre måter i året som har gått)

Ikke at de lokale ikke trenger penger. Det gjør de og det skal de få, og det har de fått. Vi har prosjekter som det kreves profesjonelle krefter til. Bl. annet må vi ha elektriker til å trekke nye ledninger fra huset og ut til vannpumpen.  Vi har en god elektriker til å gjøre jobben, problemet kan bli at når jeg kommer er "ferragosta" startet.

Ferragosta er er ordning fra keiser Augustus tid.


Da fikk slavene et par dager fri fra 15. august hvert år, dermed ble tradisjonen født. Problemet for oss er at "alt" stenger ned. Det blir som fellesferien i Norge for flere år siden, bare i større potens.


Tomten bak huset må harves. Det er lovregulert i området for å unngå at grasbranner ikke spres seg over eiendommen. Hvordan det skal løses i år var et problem som det må finnes ut av. Loven sier at det må gjøres i løpet av april hvert år, men når ikke engang våre naboer som kun har feriehus der og bor 15 km derfra ikke har lov å dra til huset, kan det by på problemer. De som harver har vi ikke mulighet til å nå på mail. SMS responderer de ikke på. Men italienerne bruker Whatsapp og der fikk vi napp. Nå blir det harving innenfor lovverket og betaling skjer i august.  Det er godt å ha gode venner og kontakter.  

Sempre problemi - sempre soluzioni.



torsdag 1. april 2021

Kostnader - kæ kosta lorten.

For mange år siden var det en mann på Varhaug som hadde kjøpt seg ett teknisk vidunder; en radio. En nabo kom innom for å sjå og høyre. Etter en tid kom så spørsmålet;  "kæ kosta lorten"? 

På grunn av bloggen ble jeg spurt av en som var interessert i å kjøpe hus i Puglia om hva man måtte beregne i kostnader.  Av helt spesielle årsaker ble det ikke noe av huskjøp, men kanskje andre er i lignende situasjon.

Mange av oss har tenkt at å ha hus i "syden" er oppfyllelsen av drømmen.  Det er fullt forståelig når man opplever somrene i Norge som kalde og våte.

Man har flere muligheter og flere land å velge mellom. De fleste har valgt fastlandet i Spania. Vi har vært der og sett ghettoer som er lukket for vinteren. Vår opplevelse kan godt være feil, det tar jeg ikke stilling til her, 

Noen har valgt Tyrkia. Det er billig å kjøpe leilighet  der, men tør man ta sjansen på å kjøpe i et land med et despotisk styresett? 

Frankrike er et alternativ, men står ikke høyt på nordmenns ønskeliste..  

Det gjør imidlertid Italia. Romernes land som har flest steder på Unescos verdensarvliste blant alle land. 

Når man tenker feriebosted i Italia ser de fleste for seg rullende åser med pinjetrær i Toscana. Eller overfylte strender i nærheten av Cinque Terre.  Men Italia er så mye mer. Øyer i "Mare nostra" (vårt hav) Middelhavet, eller et annen av de tyve regioner i støvlelandet.



Når vi satte i gang letingen var det noen kriterier som måtte oppfylles.

Punkt 1 var at det ikke måtte koste all verden. 

Punkt 2 var at vi kunne bo der.

Enkelt nok og vi satte i gang med leting. Når det gjaldt punkt en ble det klart at Puglia var det beste alternativ blant de italienske regioner. 

 Mange har stilt spørsmål om hva det koster å ha hus i Italia.  Det kan vi ikke svare på, men vi har en peiling på hva det koster i Puglia. 

Når det gjelder kjøp av hus er det avgifter og honorarer som utgjør kostnaden. Avgift til staten utgjør ca 8% av kjøpesummen. (men bare 3% hvis det er "prima casa" som man skal bo fast i. Det er forskjellig sats for hus og eiendom, derfor en omtrentlig sats. Så skal megleren ha sin provisjon, som regel ca 3%. Notaio som står for tinglysingen skal også ha sitt, tolken skal ha sitt,  så det blir en pen sum til slutt.  Det er umulig å gi et eksakt tall.

Det er også umulig å gi et eksakt tall på driftskostnadene.

Man slipper ikke unna eiendomsskatt og renovasjon. Denne varierer fra kommune til kommune og den er forskjellig fra om det er prima- eller seconda casa. Sluttsummen for seconda casa kan være 10 ganger høyere enn for prima casa. Regn med ca € 1000 for sistnevnte. 

Noen betaler en commercialista - regnskapsfører for å beregne summen som skal betales. Det gjør ikke vi. Man kan, som oss, kontakte kommunen direkte for beregningene og få avtale om at de sender regningen i posten. Der vi bor klarer de ikke sende regningen på mail.

Å betale denne regningen krever at man har konto i italiensk bank.  Da trenger du også Codice Fiscale som nesten tilsvarer norsk personnummer. 

Hvis du har en skikkelig megler ordner megleren dette for deg.  

Alle hus må ha vann, avløp og strøm. 

Har man innlagt offentlig vann betaler man etter forbruk Takstene er uforståelig beregnet men antakelig dyrt dersom man bruker dette vannet til vanning av planter ute. 

I vårt hus har vi ikke offentlig vann, men cisterne som samler opp regnvann. Alle hus utenom byene samler regnvann i cisterner av varierende størrelse. Er ikke cisternen stor nok til å dekke behovet må man kjøpe vann fra tankbil.  7000 liter koster ca € 25,- 12000 liter koster € 40,- (hos oss)

Nyere hus eller renoverte hus har krav om tokammers septiktank. Disse må etterhvert tømmes og siden vi har gammeldags synkesystem har vi ikke oversikt over prisen, men jeg husker at jeg betalte ca € 70 for å få tømt og renset cisternen. Det kan nok gi en pekepinn om prisnivået. 


Strøm er dyrt! Det er en del faste avgifter  og det er begrenset kapasitet i systemet. Normalt har privathus tilgang på 3KW.  Prima casa blir i tillegg belastet TV-lisens via strømregningen. (€90/år)

I og med at strøm er dyrt, bruker de fleste gass til koking. Flaskegass er rimelig. En flaske kan vare flere år. 

Forsikring av hus og innbo er selvsagt frivillig.  

Om man vil forsikre finnes det flere muligheter. Vi har valgt å forsikre hos Intasure.com og de har vært konkurransedyktige på pris og service. Her varierer prisene med risiko og om man har innbrudd stiger prisen.  Regn med fra € 500 til € 1000 pr år.

Jeg har sjekket med IF, men de er dyrere totalt sett. 

Alarm kan være godt å ha. Et bra vaktselskap passer godt på og har kort utrykningstid. De er også behjelpelige på andre måter, f.eks.  å ordne opp hvis strømmen forsvinner. Noe den ofte gjør hvis det er tordenvær.    Regn med å måtte betale mellom € 40 og 50 pr måned. 

Internett har blitt en nødvendighet i dagens samfunn. Ligger huset i godt utbygget område kan det være mulig å få internett via kabel, men det er nok heller sjeldent.  Vi som har hus på landet må gå for andre løsninger. Vi har forsøkt flere løsninger med lokale leverandører, men opplevd særdeles dårlig service hvis problemer oppsto. Nå har vi internett via parabol og satellitt.  Man må regne med fra ca € 30 pr måned. 


Når huset står tomt om vinteren kan det være helt nødvendig med avfukting. Vinteren i Puglia er fuktig og innvendig kondens kan oppstå. Det finnes to metoder, enten frittstående avfukter eller avfukting ved på bruke varmepumpen. 

Frittstående avfukter koster fra € 150 og oppover. Varmepumpe koster fra ca € 700 og oppover, ferdig installert. 

Man må ha transport når man er der. Om huset ligger i eller i nærheten av en by kan man klare seg med apostlenes hester, men det er fortsatt tungvint siden offentlig transport er lite utbygd.  Leiebil er det beste alternativ. Man kan selvsagt kjøre egen bil fra Norge og ha den stående der et par år før den må kjøres hjem for EU-kontroll. Eller man kan kjøpe egen bil og ha der. Det er en vanskelig prosedyre og kan være umulig om man ikke har permanent oppholdstillatelse. Men i 2011 fikk vi det til.




lørdag 30. januar 2021

Det ser "spøkje ud"

 Det ser dårlig ut med mulighetene for italiatur på en stund. 


Covid19 er en gjenstridig besøkende og vanskelig å bli kvitt. Vaksinen lar vente på seg for både oss og for italienerne og det betyr nedstengt.  

Vi liker det ikke, men det er ikke noe som vi kan gjøre noe med. Bortsett fra å bekymre oss for alle plantene i potter og kar. De vil nok ikke overleve sommeren uten kunstig vanning. 

Vi kommer til å savne cannaplantene mest. De er gamle og godt etablerte. Vi får bare håpe og tro at de overlever tørken og kan livne til når de en gang får vann igjen.  Normalt har vi dryppvanning på dem om sommeren, men det er i det blå for kommende sommer. 









Vi har også et nyplantet judastre. Vi fikk hjelp til vanning utover høsten, så der er det bare å håpe. Det står i alle fall i jord så sjansen er noe bedre for overlevelse.


Bildet er tatt av "vannehjelpen" i slutten av september så vi anser sjansene for gode til at vi en gang kan se det som voksent eksemplar. Eller i alle fall med blomster lenger oppe på treet. 

Det kan nok hende at vi blir for gamle til å se det i all sin prakt slik som det som står et par hundre meter fra Villa Serena.


Det er håp om en tur senere i år. I alle fall hvis spådommene fra FHI slår til og hvis Italia åpner for oss.


Vi er rimelig leie av å sitte i en leilighet og ikke kunne omgås slekt og venner. Det er vel forsåvidt de fleste av oss. 


Jeg gikk en tur på stien......

 Bare det at det slett ikke var noen sti, og skogen var ikke stor nok til å kalles skog.   Men, jeg gikk i alle fall en tur i bakhagen på gr...