torsdag 29. juli 2010

Værrapport

Tirsdag 27. juli fikk vi regn. Det bøttet ned totalt 35 mm i løpet av noen få timer. I Norge regner vi med at 25 - 30 mm er en rotbløyte og for å sikre god vekst må det en slik rotbløyte til minst hver fjortende dag.

Her hos oss har det ikke regnet siden 20. mai og det som kom da var ikke noen rotbløyte, men kanskje 10-15 mm. Og da var det en måned siden forrige regnvær.
Pasquale har klaget over manglende nedbør. Han fikk for lite tomater i år, Siden han har ca ett mål med tomater blir det for mye å satse på kjøpevann for å sikre god avling.

Det er ikke bare lite regn  som gjør at det tørker ut. Temperaturen har variert mellom 26 og 34 grader på dagtid i juli. I tillegg har det blåst bris hver dag.

Her hos oss har vi ikke så mye å passe på.
Tomatene er plukket, delt i to og tørket.
Peperoniene får vann annenhver eller hver dag, alt etter om de ser tørre ut eller ei. Vi må vanne i dag, to dager etter regnet.
Bougainvillaen som er plantet i år hang med bladene i dag morges og måtte få førstehjelp med vannspannet.  Men ikke alt er nedtur.
Vi kjøpte tre slyngplanter i fjor og satte langs muren mot syd. I vår var det ikke liv. Alt var vissent. Etter en tid så vi tegn til spirer på den ene. En dro vi opp og satte en rosebusk i stedet. Den siste lot vi bare dø i fred. Men den ville ikke dø. Nå oppdaget vi at det kom nye spirer fra bunnen av. Den lever og vil nok fortsette med det.
Det ser ut som mange planter sliter første og annet år, men så bestemmer de seg for å leve. Sannsynligvis bruker de alle energi til å få et dypt, godt rotsystem før de prioriterer oppovervekst.

Mamma Mia, utebilder, billettkjøp og keramikkby

Jeg sa at jeg ville tilbake i dagslys for fotografering av området der vi var på friluftsteater. Onsdag 28.  dro vi til Grottaglie for å kjøpe 10 billetter til Mamma Mia. Da benyttet vi anledningen til å stikke oppom før solnedgang.
Ikke bare skulle vi kjøpe billetter, men Francesco og Fara hadde lyst å ta oss med på sightseeing i keramikkvarteret og det kunne vi ikke si nei til..


Vi trodde lenge at vi skulle kjøpe ni billetter, men plutselig hadde Siv Elin lyst på en Italiatur, dermed ble det en mer som skal være med på "Mamma Mia" utendørs.


Først til Cave di Fantiano.
Jeg tok en forsiktig måling av hvert omfar, talte og anslo høyden til ca 20 meter. Legg merke til den svarte stripen i sprekken. Det er en rot fra ett av trærne på toppen som antakelig har sprengt løs et stykke fjell.


Vi lot oss imponere av det arbeidet som har må ha blitt gjort gjennom tidene. Der vi stod var vi ca 20 meter under opprinnelig terrengnivå. Og området er mange mål stort.


Det er plantet oliventre på bunnen. Slik som de så ut, må det være gamle.




Området er pent og fasinerende i dagslys - om kvelden med flomlys på utvalgte formasjoner blir stemningen nesten trolsk.






Etter fotografering dro vil byen og kjøpte billetter som planlagt før vi dro til Francesco og Fara.  


Grottaglie har hatt keramikkinustri i over 2500 år. Noe av det mest fantastiske er at noe av den opprinnelige utforming og dekor brukes den dag i dag.
Francesco som har arbeidet på flere små fabrikker der, tok oss med til venner og kjente. Det var interessant og vi så mer på denne turen enn vi har sett på noen av de andre besøkene vi har hatt i byen. Første stedet vi kom til ble vi invitert inn i produksjonslokalene. Enda en Fransceco viste stolt fram bilder av besøk han hadde hatt. Kjendiser som endatil vi nordmenn visste om, bl.annet Georgio Armani.
I kjelleren under butikken var også hans datter i full sving. det var mer opplæring enn produksjon, men så var da jenta bare åtte år!


Vi fikk en smule rabatt når vi handlet - det var bra for det var ikke akkurat billige ting.  














Kvelden ble avsluttet med besøk på en stor pizzarestaurant i området. Utvalget av både pizza og annen spise var stort.  4 store pizza, øl, cola og vann kom på kr270.84.


Forresten, på vei til restauranten så vi en vegg som var "sprayet". Hvis bare all grafitti var så bra, kunne vi vel levd med den de fleste av oss.

En koselig dag er lagt bak oss er i dette fantastiske området av Italia.  Solen gir varme ovenfra og naboer og venner deler av sin varme og omsorg.

torsdag 22. juli 2010

Teaterkveld i CAVE DI FANTIANO

Som sagt i forrige innlegg, onsdag skulle vi på friluftsteater i Grottaglie sammen med Francesco og Fara. Vi møtte opp som avtalt i god tid kl. 20 og dro rett til stedet der forestillingen skulle være. Våre verter var redde for at det kunne bli trangt om plassen på parkeringen og foran billettluken og ville være ute i god tid.  De hadde ikke trengt å bekymre seg. Det var rikelig plass til begge deler.
Når vi kom fram ble vi imponert. Stedet var et nedlagt steinbrudd for tufo, en sandstein som brukes til husbygging. Det stod igjen store steinpillarer som ikke var brukt og det gav et helt spesielt inntrykk.


Vi forsto fort at her måtte vi tilbake i dagslys med kamera og ikke bare forevige dette i kveldslys med mobilkamera.






Det ga nesten en trolsk stemning etter som mørket senket seg.


Nåvel, vi hadde ikke trengt å bekymre oss om tiden. Vi kom ikke inn på selve teaterområdet før etter kl 21. Forestillingen skulle begynne kl. 21:30 men kom ikke i gang før etter kl 22.




Som forventet forsto vi relativt lite av det som ble sagt fra scenen, men vi fikk da med oss litt og kunne forstå handlingen fra stykket; "Li ricchi e li Pizziènte" av Eduardo Scarpetta.
Skuespillerne snakket en lokal dialekt som heter "vurtagghiese", men når de fattige skulle spille adel, snakket de italiensk.
Stykket, som handler om fattigdom og adel, og er fullt av morsomheter, utkledninger etc.


Regien stod vår gode nabo Mimmo for og hans datter AnnaLisa hadde scenografien.  Mimmo har drevet med amatørteater i over 40 år og både han og hans medskuespillere gjorde en fantastisk innsats, som ikke stod tilbake for profesjonelle utøvere av kunsten.  Vi koste oss fra første stund, tok del i både latter og applaus. Ikke bare fordi alle andre lo og klappet, men fordi vi genuint storkoste oss .  Eneste skår i gleden var at vi hadde lagt kameraet igjen hjemme og måtte satse på bilder fra mobilkameraet. Det går ikke alltid bra på ti meters avstand i mørket. Og sufflørboksen kom litt i veien også.




Vi fikk utdelt program for hva som skal skje i steinbruddet framover og det er allerede bestemt at vi skal be mange venner med oss den 6. august. Da er det musicalen "Mama mia" som står på programmet.  Vi gleder oss allerede.

søndag 18. juli 2010

Mer festivitas

Det er alltid kjekt å invitere venner.
Tidligere denne uken sendte vi mail til Fara og Francesco og spurte om de ville komme på middagsebesøk i lag med våre naboer; Mimmo og Lina som også er deres venner. Fredag kom Mimmo innom og spurte om det var ok med lørdag kveld?
Selvsagt var det i orden for oss. Det måtte bare foretas noen innkjøp og jeg dro umiddelbart avgårde til slakteren i Ceglie Messapica for innkjøp av oksekjøtt. Menyen var allerede klar; ferskt kjøtt og suppe med løksaus.  Ja, vi vet at det ikke akkurat er mat for sommerkvelder der gradestokken sliter med å komme under 30-merket, men vi ville gjerne servere norsk mat. Det er vi best på og det er mer spennende for våre venner.
Bordet ble dekket - ute selvsagt.  Og lørdagen gikk med til matlaging, organisering av alt som skulle til etc.



Vi hadde fortalt om forskjellen mellom italiensk og norsk "tid"  At i Norge, når man er invitert til kl. 19, ja da kommer man kl. 19, ikke som i Italia der 19 betyr en eller annen gang før 22.
Jeg tror kanskje at en av grunnene er at italiensk mat er hurtig å tilberede og mye spises rått. Ikke slik som i Norge at komle trenger to timer, poteter 45 minutt etc.

Det var derfor rart å se at alle kom akkurat presis. Ikke et minutt for tidlig, ikke ett minutt for sent. Alle fire flirte fra øre til øre og viste fram klokkene sine. Der fikk vi den........

Minuset med å invitere gjester er gaver! Hver gang vi inviterer noen, tar de med seg gaver til oss.  Ikke at det er kjekt, men vi føler at det er så unødvendig og det påfører dem utgifter.

Denne gang ble vi beriket med en sammenplanting av "flittig Lise" samt en diger blomstrende busk til å ha i hagen.

Sikkert dyr for italienske pensjonister. Pensjonen i Italia er langt fra så lukrativ som den norske.


Men når det er sagt, det er selvsagt kjekt å bli satt pris på og når maten kom på bordet ble det stille, bortsett fra et og annet mmmm og "buono"
Det viser seg gang på gang at norsk mat vekker begeistring. Selvsagt er det noe som ikke slår an. Vi våger ikke servere fårikål uten å sjekke på forhånd, mange spiser ikke lammekjøtt. Men fara og Francesco som har en sønn, William, i Stavanger har vært der og spist pinnekjøtt og fortalte begeistret om hvor godt det hadde vært.

Så langt en vellykket kveld. Det ble et skår i gleden litt utpå - etter kaffe, eplepai og iskrem m/morellsylltetøy, Lina fikk telefon om at broren hennes var innlagt på sykehus og akuttoperert for hjerteinfarkt. De dro avgårde umiddelbart og senere på kvelden ringde vi og fikk fortalt at det hadde gått bra med broren. (som forøvrig er lege på samme sykehus og eier sommerhus 200 meter fra oss)

Men Fara og Francesco ble sittende til langt på kveld. 
Det er kjekt å få kontakt med lokalbefolkningen, få besøk, gå på besøk, forstå mer og mer italiensk, kunne snakke mer og mer, selv om det går "piano, piano".

Og på onsdag skal vi på uteteater i Grottaglie. Mimmo har regien over stykket som spilles på Grottagliese, den lokale dialekten som vi antakelig ikke forstår ett eneste ord av. Men det gjør ingen ting, vi stiller opp for å få med stemningen og for å vise at vi er interessert i Mimmo's hobby.


Søndag måtte treet plantes. Vi har funnet ut at det er Crape Myrtle (Lagerstroemia) og skal ha full sol hele dagen. Heldigvis har vi ikke store problemer med å finne en slik plass på tomten. Problemet var bare at når jeg begynte gravingen var det mye stein. Jeg fylte en hel trillebåre med stein av varierende størrelse, men til slutt havnet treet i jorden.
Det var utrolig stritt arbeid i 33 grader og sol.
Men det måtte gjøres. (a man's gotta do what a man's gotta do.)

torsdag 8. juli 2010

Norgesbesøkene er over

Endelig er Sofie tilbake.
Og Anja og Borger har reist.  Til Anja's store glede var ikke AirBerlin nøye med vekta på bagasjen. 50 kilo ble innsjekket pluss tung håndbagasje. Anja forklarte at hun hadde blafret med øynene og fortalt om gledene ved shopping i Italienske markeder. Det virket visst.

Hun som er glad i perlebroderier falt pladask for disse skoene.
Men det ble råd med andre sko også, og bluser og skjørt og og....





Sofie vasker og vasker. Litt skjenn har jeg fått for manglende renhold, særlig i kroker og bak møbler! Men heldigvis stakk det ikke dypt med skjenningen. Og det ble ikke mer enn forventet.
Det meste som kommer inn av støv og sånt er mold fra alle de nakne jordene omkring oss. Og når det blåser frisk bris i dagevis sier det seg selv at det blir mye luftbåret støv. Og når det er så varmt som nå, må vinduer og dører stå åpne.

Bassenget blir også støvlagt. Det legger seg et fint lag på bunnen og filterpumpen er ikke kraftig nok til å dra det inn. Derfor må det feies bort mot pumpen slik at det filtreres bort.
Vind er noe herk.
Litt vind er ok, det gir bare en luftning når temperaturen er høy, men nå har det blåst minst frisk bris i tre uker. Det gjør at det også er nødvendig med mer vanning. Succhiniene henger litt med bladverket hver kveld.  Tomatene derimot er klar til høsting nesten alle sammen. Og det blir så mye at vi nå forsøker soltørking. Og allerede dag to ser vi at det ser bra ut og smaker utmerket.

Etterpå skal de nedlegges i olivenolje for senere bruk, kanskje med basilikumblader og andre krydderurter? Forslag mottas med takk, dette er første gang for oss.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...