onsdag 28. september 2011

Cisterne

Bloggleserne husker kanskje mitt dypdykk i cisternen for å fjerne trerøtter i sommer. Vi har også hatt problemer med vannpumpen.
Alt ble mye vanskeligere enn det burde på grunn av at det var vanskelig å komme til.  Tilgangen til selve cisternen var på toppen og hullet på 40x40 cm var 140cm langt før man kom ned til selve cisternen. Pumpen kom man til fra siden og den var plassert relativt dypt, langt inne. Man måtte nesten være slangemenneske for å komme til for å få utført reparasjon og vedlikehold. I tillegg var luken inn til pumpehuset rustet i stykker.

Raffaele kom på lørdag og spurte om han skulle fikse problemet for oss. Spørsmålet har to grunner. For det første gjør finanskrisen at det er liter arbeid på sementfabrikken der han arbeider. Dermed blir han permittert og får litt dagpenger. All inntekt er kjærkommen. For det andre ønsker han genuint å hjelpe oss.

Søndag morgen (veldig tidlig) var han i gang med å slå ned overbygget.
Slegge, elektrisk slaghammer og tjora mot gjorde jobben i relativt bra tempo. Allerede kl. 12:30 avsluttet han for dagen etter å dekket over byggeplassen for å beskytte mot fuktighet.


Mandag morgen, lenge før vi hadde stått opp hadde han vært med sand og sement. Luke til cisternen var bestilt etter mål hos en smed. I galvanisert stål som ble lovet ferdig til trsdag.  Det var også kjøpt en plastkasse som skulle dekke over alle elektriske kabler og hovedkranen.

Etter forskaling ble det lagt soilrør for rør som skulle gå til cisternen og fra vannpumpen til huset.


Vi dro også til Villa Castelli i lag for å kjøpe heveslange, ny pumpe og motor.  Trykktanken og elektronikken er nettopp skiftet så det flyttes bare over til den nye pumpen.

Her glattes det hele til og det lages fundament til pumpehuset.

Tirsdag ble pumpehuset ferdig. Heldigvis hadde vi masse murblokker etter rivingsarbeidet av den påbegynte bakerovnen. Da kunne vi hente blokker bak huset i stedet for å få dem transportert med lastebil fra betongvarefabrikken.




Raffeles bror Martino skal komme i løpet av dagen og skifte ledningene til pumpen. Det gamle opplegget er ikke akkurat kraftige saker. Jeg må også skifte ledningene til lyset over porten. Den gamle ledningen er lik det vi brukte som høyttalerledninger i min ungdom. Og her om dagen smalt det og ledningen brant tvers av. Og pæren er bare 2W-led!

Tirsdag ettermiddag var Raffaele ferdig med jobben. Betaling var umulig fordi vi hadde for lite kontanter hjemme og måtte i minibanken.  Om kvelden dro vi innom til Pasquale for å legge igjen pengene der. Da ble vi nesten bokstavelig dratt inn. Det ble ropt på to naboer og plutselig var det en liten fest!
Salsicci, pommes frites, spekeskinke, øl, hjemmelaget- og kjøpt vin, peperoni dolce etc.


Onsdag satte jeg i gang med pussing av pumpehuset og muren som var ombygd.

Vi er fornøyd med resultatet.Når pussen er tørket nok skal gårdsplassen spyles med høytrykkspyleren før plantene i krukker og kar skal danderes omkring igjen.

Jeg har blitt en racer på pussing og det kjennes på kroppen.

ETTERSKRIFT.

Torsdag ble det jobbing med luken bak pumpehuset. Jeg hadde en metallplate som passet, fjøler ble tilmålt og satt på høykant oppå platen. Deretter hønsenetting. Til slutt ble dette fylt med polyurethanskum som isolasjon mot støy. Det ble også sprøytet skum i rørene som er brukt til heveslangen og til strømledninger. Tett og godt så smådyr ikke tar seg inn.
Lydnivået sank fra 80 til 60 decibel målt rett utenfor luken.

Til slutt ble potter og kar satt tilbake der de "hører hjemme".

Oppdrag fullført.

lørdag 24. september 2011

Meir pussing, festligheter, internett og sånt.

Tirsdag var vi hos Horvei's i fødselsdag. Torsdag var det Pasquale som fylte 59. Vi var bedt (selvsagt?) til begivenheten. Pasquale har ikke mye inneplass så her ble alt arrangert ute.


Naboer, slekt og venner, små og store. Et sted mellom 20 og 25 personer ble det plass til når tre bord ble satt sammen. Vi var de eldste, de yngste var i tre-års alderen. Menyen er som vanlig; kanin og kylling stekt i vedfyrt ovn i lag med poteter og krydder. Deretter panzerotti.












Kanskje en av Vita's spesialiteter. Alt fulgt av vann, brus og hjemmelaget vin.

Til slutt torta; hjemmelaget bløtkake og spumante.

Forøvrig, når vi ankom viste Pasquale fram resultatet av dagens arbeid. De hadde høstet inn vindruene. Vinproduksjonen skulle begynne fredag og han regnet med at det ble 17-18 kvintaler i år. (en kvintal er 100 liter) Du kan ikke drikke alt det, påstod jeg. Pasquale, som har diabetes var enig i det, men det ble jo mye å gi bort til venner og kjente. Vi håper at vi ikke får mye av den vinen. Naturlig gjæret og en smule sur er ikke akkurat vår smak. Men, i godt selskap og godt avkjølt går det an.

En av ungdommene (ca 30) spurte meg om jeg kunne vise gjestene "gluge" på Martino's PC. Han var så imponert over Google-maps at han ønsket å få vist bilder fra gata der han bodde og der svigerfars røde gamle bil stod parkert. En annen av gjestene stakk hjem etter sin egen PC for å få hjelp av en "fagmann" med å få groveshark.com installert og demonstrert. Kunnskapen er ikke alltid like imponerende. *

Fredag morgen slo jeg til med full dose leddgiktmedisin. Av to grunner. For det første har vi hatt væromslag til mer kaldere og fuktigere klima. Nesten som en normal norsk sommerdag med 23-25 grader. I tillegg ville jeg pusse litt mer mur. Denne gang på baksiden av murene i innkjørselen. Det ble bra!!!

Nå har jeg bare 25 kilo puss (tørr) igjen. Jeg må nok kjøpe to-tre sekker til for å få alt slik som vi vil ha det før vi drar tilbake til Norge. Det blir spennende å komme tilbake neste år og se hvordan murene har blitt etter en vinter med regn og kjølig vær. Kalking har ikke alltid gitt godt resultat så dermed blir dette ekstra spennende.

Lørdag kom Raffaele og spurte om vi ville ha fikset cisternen (overbygget) Raffaele er sønn av Pasquale og Vita, er gift og har en liten datter, Federica på snart tre år. Han arbeider normalt i en betongvarefabrikk i nærheten, men på grunn av finanskrisen er det lite arbeid og da blir han permittert. Derfor kom spørsmålet om han kunne få litt arbeid hos oss.  Og det kunne han. Han begynner å rive det gamle overbygget allerede søndag morgen. Så får vi se etterhvert hvordan det blir.
Det er i alle fall sikkert at det må ha vært en tung gang for Raffaele å spørre etter arbeid.

Lørdag kveld hadde vi invitert Fara og Francesco. Fara hadde vi lovet tidligere å lage norske kjøttkaker i lag. Det ble til slutt et kongemåltid. Laks og eggerøre som forrett, kjøttkaker til hovedrett og tilslørte bondepiker til dessert. Vi ble stappmette alle sammen. Fara har tidligere fått ett av våre hjemmebakte brød. Nå ville hun ha oppskriften. Ikke bare for egen del, men også til søsteren som hadde fått smaksprøve. Kjekt å kunne hjelpe.
Både med det som er gratis og med det som koster penger.

Det er alltid et lite minus med å invitere Fara og Francesco. De har alltid med seg gaver. Denne gang noe vi ikke kan fortelle om, det blir gaver til barn i Norge. Men de hadde også med seg en terte og blomster. Vi vet at de er slik, og vi er takknemlige,  men allikevel blir det for oss, så altfor meget.

Kjære gode venner, Fara og Francesco, vi vet at dere leser bloggen. Tusen takk, men neste gang..... Det er dere vi ønsker velkomne og setter pris på. Gaver er ikke nødvendige.














*
Internett er en rar historie her i Italia. Vi har skiftet leverandør til en som leverer større hastighet. Det "gamle" selskapet svarer ikke på mail, men etter noen purringer i løpet av en måneds tid forsto de at jeg ville si opp abonnementet.  Det var ikke lett. De forlangte skriftlig meddelelse sendt rekommandert i posten! Et firma som lever av å levere internett klarer ikke å svare på mail men ønsker at kundene bruker posten! Jeg forsøkte å skrive oppsigelse og sende scannet til firmaet, men da ble filen så stor at det kom tilbakemelding om at mottakers innboks var full. Velkommen til det 21. århundre.




onsdag 21. september 2011

Væromslag etc

Vi har hatt det varmt - veldig varmt med maksimumstemperaturer på tretti grader pluss/minus i tre måneder. Søndag var det 31 grader, mandag 25,tirsdag 22, onsdag 22. Det kjennes på kropp og sjel. I tillegg har vi hatt endel vind og bittelitt regn og torden.
Vi har begynt å tømme bassenget. Med vannslange etter hevertprinsippet går det langsomt. Først begynte vi i grønnsakhagen der vi hadde frest ned strøet fra hønsehuset og greiner fra fikentre som var kjørt gjennom kompostkvernen. Etter jordfreseren er det to furer som passer bra å plante i. Der ble det satt hvitløkfedd fra tre kraftige hvitløker. Det går nok ikke lang tid før de begynner å spire og når vi kommer tilbake til våren er de store nok til å bruke i matlagingen. I alle fall det grønne som stikker opp.
Vi gjorde det samme i fjor og skar av det grønne gang på gang og brukte i risotto og annet godt som ble laget.
Vi har også fått satt endel tulipanløker og påskeliljer. Vanlige liljer skal settes noe senere, helst i oktober. De ligger klar.

I forrige blogg fortalte vi om Espen og Erik. Vi var ute og spiste med dem på lørdag kveld og en av antipastiene  var forskjellige oster. Til disse ble det servert fikensyltetøy. Det smakte veldig godt. Tirsdag morgen hentet vi snaut halvannet kilo fra et tre, tilsatte revet skall og saft fra en sitron, et revet eple og brukte stavmikseren for å jevne det hele ut. Etter en tids koking lot vi det kjøle av mens vi dro til fødselsdagfieiring for Lise-Lotte Horvei i Cisternino.
Det var en smule vind og parasollen ble lagt ned for å dempe trekken. Allikevel, desserten ble inntatt innendørs.  Og som alltid når Lise-Lotte lager mat, det ble en smaksopplevelse av de sjeldne.




Vel hjemkommet smakte vi på resultat av kokingen og fant ut at bittelittegrann sukker kunne være på plass. To spiseskjeer ble tilsatt før syltetøyet ble fylt på varme glass. Nå gjenstår spising i lag med ost av alle de slags. Skjønt ost er det Sofie som er mest glad i. Livar koser seg med tynnskåret lardo, kanskje med et lite dryss av salt og pepper. I lag med f.eks. grissini blir det er kongemåltid.

I Norge er vi relativt ukjente med lardo. Det er rent spekk skåret fra grisens rygg. Saltet og krydret blir det  lagt i marmorkar i lag med urter. Når det er ferdig skjæres det i tynne skiver, så tynne at du nesten kan se gjennom dem. Smaker utrolig, silkemykt og kremaktig. Det må oppleves, det kan ikke beskrives.
Lardo kan også stekes. Da blir det helt blankt og gjennomsiktig. Fettet smelter og blir et utmerket grunnlag når det skal stekes noe godt i pannen. f.eks fleskepannekaker. Får du tak i lardo i Norge, ikke nøl, løp og kjøp!

Sånn rent matmessig: Mandag måtte jeg til Taranto for å få tak i ny lader* til PC'en. På Auchan der jeg vikk ny lader, hadde de hummer, levende importert fra USA. Jeg kjøpte med meg en  på ca 750 gram hjem og det ble lunch den dagen. Mandager er hva du gjør dem til.
Skallene ble stekt og tilsatt hvitvin og vann. Kraften ble silt og satt til kjøling. Onsdag ble det risotto. Med hummerkraft og til slutt tilsatt reker. Det ble den eneste gang at all risotto som ble lage ble spist opp. ALT.

Vi har lært å lage risotto av Fara. Det blir bra hver gang, men akkurat denne overgikk alt vi tidligere har laget. Kan anbefales. Vil du ha oppskrift må du legge inn kommentar på bloggen.

*
Å få tak i reservedeler til ting og tang her i Italia kan være problematisk. Jeg hadde først forsøkt hos Euronics i Martina Franca. Deretter hos Expert i Taranto for jeg endelig fikk hjelp hos Auchan. Vi har en foodprosessor med ødelagt bolle. Samme ting skjedde der. I butikken der den var kjøpt; ingen hjelp. Hos Euronics i Martina; ingen hjelp. Men en liten butikk i Villa Castelli var villige til å hjelpe. Bolle ble bestilt og når den ankommer skal jeg få mail!! 
Smått er godt, også her i Italia.





søndag 18. september 2011

Hansen og Sæthre

Journalister er et rart folkeferd. De søker informasjon og deler den med andre. Espen A. Hansen har en pasjon for Puglia og hadde i sin tid funnet vår blogg. Og er en ivrig leser.
Hans drøm er nok engang å få gjøre som oss, få et eller annet sted her for å nyte det gode liv slik som vi gjør.

Vi har hatt regelmessig kontakt, jeg har vært og  sjekket eiendommer som han har vært interessert i og sendt bilder og beskrivelser. Uten at det (foreløpig) har resultert i noe konkret.

Sent fredag kveld fikk vi en melding fra Espen om at han og en kamerat, Erik var på vei til Puglia for å sykle sitt eget "Giro di Puglia". De skulle bo første natt i Locorotondo og lurte på om vi var interessert i å gå ut og spise sammen lørdag kveld. Selvsagt var vi det og vi satte hverandre stevne på Bina kl. 22.00. Det ble meget hyggelig med god mat og god drikke før vi en stund etter midnatt satte kursen hjemover. Men, før det hadde vi gitt dem en syklerute utenom de store hovedveier der de til slutt kunne havne ho oss for en velfortjent pause før det syklet videre til Oria.
De nådde nesten helt fram før de måtte ha litt hjelp til siste etappe.
Vi var heldige, rett før hadde Pasquale kommet innom med en bærepose grønnsaker og et nybakt, varmt foccacia. Sammen med mengder av kaldt vann, ost, spekepølse og en flaske hvitvin ble det suksess. (maten måtte forøvrig fotograferes)

De fikk også tid til et lite intervju før de dro avgårde igjen. Journalister er nå engang journalister.

Det er godt, av og til å snakke norsk med nordmenn.
Og det var godt å snakke med kjekke folk. De kan komme tilbake når de vil.

fredag 16. september 2011

Tilbakeblikk

Jeg skrev forrige gang at jeg ville bare kalke der som det var vanskelig å komme til. Og det gjorde jeg. Neste dag så jeg resultatet og det var nedtur.  All kalking til ingen nytte. Alt var krakelert og så ikke ut. Stålbørste var utveien og etter behandling ble mer kalk/sementpulver blandet med vann og jobben begynt.
Det var usedvanlig vanskelig å komme til, men til slutt var jobben gjort og resultatet ble bra her og.
Sofie ble fornøyd og da anser jeg oppdraget som fullført.

Men, baksiden av murene må nok også tas. Kanskje i år, kanskje neste år.

Ellers har det vært en rolig periode. Jordfreseren har gått noen runder i kjøkkenhagen for å skremme vekk eventuelle muldvarper. Dog har vi ikke sett spor etter dem på en lang stund. Vi håper at de har forstått hintet og dratt sin vei, men det vet vi ikke før til våren.
Temperaturen er forsatt høy med maksimum omkring tretti grader hver dag.  Kvelder og netter er heldigvis noe kjøligere slik at vi ikke behøver å kjøre A/C på soverommet hele nettene lenger.

I det vi kaller bakhagen og som Lucas kaller vedaskog, har vi et susini selvatico. Villplommer som vi nordmenn kaller det. Sure frukter som nesten ikke er spiselige. Jeg plukket noen liter plommer, fjernet stenene og kjørte frukten gjennom saftsentrifugen. Det resulterte i ca to liter fruktsaft som igjen ble spedd ut med ca to liter 90% sprit. Etter et par-tre dager ble dette silt og ca to liter vann kokt opp med 800 gram sukker, tilsatt. Ny siling og resultatet ble ca fem liter plommelikør. (det forsvant en liter i grums)  Nå får det stå til neste år og godgjøre seg. Det blir sikkert bra og kan brukes som gaver og bestikkelser hvis det skulle bli nødvendig.
Nå gjenstår det bare å lage likør av mele cotogne neste måned. Den er så god at vi faktisk har fått henvendelse fra en venn om det er mulig å få en liten flaske!

Vi har også plukket nesten rent for mandler. Gitt vekk noe og tørket resten. Når det er gjort skal de knekkes. Og da nytter det ikke med nøtteknekker.

En liten hammer gjør susen. Og nøttene må legges oppå en stein for å få godt mothold. Kjedelig, men allikevel avslappende i varmen.



Ellers så har beskjæring av trær begynt. Først ut er det store fiken/fioronitreet. Sofie klager litt, jeg er for ivrig med sagen, men jeg trøster med at neste år er det full vokster igjen. Veden som blir igjen etter at de tynneste greinene er blitt kjørt gjennom kompostkvernen skal bli ved. Men, denne veden må stables for seg selv og ikke blandes med annen ved. Veden fra fikentrærne angripes av insekter som spiser innmaten og når det ikke er mer å spise der, går de over på annen ved som finnes i nærheten. Vi vil ikke at vår ved skal spises, den skal brennes.
Kappet fra kompostkvernen havner i grønnsakhagen der den strøs utover og freses ned. Da blir jorden luftigere, noe som sikkert er bra. Jorden er næringsrik, men utrolig tung og kompakt så litt ekstra luft gjør sikkert bra. Og etterhvert som veden råtner blir det til gjødsel.
Men det er stritt arbeid. Ikke fordi det er direkte tungt, men fordi det er så varmt.
Vi føler med dere i Norge som regner bort med halvparten og snaut nok det av den varmen vi har.

Vi fikk besøk i kveldingen av Francesco og Cira. De hadde også med seg datteren Antonella. Hun hadde ikke vært innom oss før. Hun ble fasinert av småpigerne (hønene) og Bøgvald (hanen). Omvisning inne ble det også tid til og Sofie fortalte om at Livar hadde malt alle dører og endel møbler hvite. De var enige om at Sofie var Livars "telecomando" (fjernkontroll)

onsdag 7. september 2011

Hektisk for tiden

Endelig er pussingen av murene på innsiden tilnærmet ferdig. Det er en liten bit igjen mellom grillen og grillbordet, men der er det så vanskelig å komme til at det nok bare blir kalking i stedet. Det ble bra og når jeg regner etter har det gått med ca 200 kilo puss. 150 kilo tørr masse som er blandet med ca 50 liter vann. Etter påføring ble alt glattet over med våt kalkkost. 
Resultatet ble så hvitt at det nesten skjærer i øynene.  Men det skjærer i kroppen.  Overmot er det visst det kalles.


Onsdag i forrige uke fikk vi en SMS fra Janni og Bergljot Håkonsen. De var på vei til Puglia for å leie hus, men hadde fått beskjed om at megleren de hadde kontaktet var blitt syk og dermed ikke var i stand til å hjelpe dem. Vi ba dem hjem til oss så fikk vi sette igang litt leting herfra. 
Torsdag lette vi på nettet, fant to mulige objekter og jeg ringte megler og avtalte visning fredag formiddag og ettermiddag. Huset som vi så på formiddagen lå  5-6 kilometer fra Ostuni. Det var et greit hus med mye hage med frukttrær. Minuset var at det ikke var innegjerdet og Håkonsens har tre hunder som helst ikke skal streife for mye omkring.
Huset vi så på om ettermiddagen var midt i blinken. Alt innegjerdet og i tillegg en liten hundegård som var ekstra innegjerdet. To etasjer pluss lagerplass i kjeller.  Et lite uthus med bakerovn og grillplass, to soverom, to bad, to stuer og ett kjøkken. Midt mellom Ostuni og Ceglie Messapica med grei adkomst. Leieavtale ble signert samme ettermiddag og kl. 22 var de installert i sitt nye hjem. Leiepris på € 500 pr måned er ikke urimelig heller. Korttidsleien var på €1500 pr måned, men da gjaldt det sommermånedene.


Torsdag kveld tok vi dem med til Masseria Lo Jazzo for å oppleve litt av det lokalmiljøet kan by på. 
Denne gangen gjaldt det fiken og andre frukter som skulle vises fram. Som forrige gang var det mulig å kjøpe hjemmelaget mat. 


Vi fikk også tid til en liten tur på markedet i Grottaglie på torsdag formiddag. Her fikk Janni virkelig sett hvilken størrelse det er på de "små" vannmelonene her i Puglia. Denne kostet forøvrig € 1,-  Og veide 14 kilo!




Søndag var det ut på tur igjen. I lag med Aksel og Lise-Lotte dro vi til Grottaglie for å se PiccoloTeatro di Grottaglie oppføre skuespillet om San Francesco De Geronimo, en av Grottaglies tre helgener. Det skulle begynne kl. 21, men på grunn av at kirken også hadde helgenlufting med opptog og greier, kunne man ikke begynne før det opptoget var ferdig. Skuespillet begynte kl. 22:15! Vi hadde kremplasser når det gjaldt å se, men høring var det verre med.  Plassene var det forøvrig Francesco og Fara som hadde funnet. Vi hadde sagt til dem at vi kom og de ville også være med. 
Etter skuespillet dro teateret igang med sang, men i år var det ingen som danset, i motsetning til i fjor da unge og gamle hev seg utpå.


Når vi gikk derfra tror jeg at både Aksel og Lise-Lotte var litt forskrekket over alle som vi kjente. Lina og Filomena var der sammen med oss og når vi gikk kom Eliana løpende for å hilse på og dele ut kyss og klem til oss "gamle". 


I hagen er det nesten stillstand. Bortsett fra resten av mandlene som ble høstet inn tirsdag. Det ble ca 4½ kilo. Vi har gitt bort endel av det vi har høstet tidligere, men har ennå rikelig igjen. I alle fall  til vårt bruk. Valnøtter blir det mye av, men de skal ikke høstes før i neste måned.  


En dag så jeg en kommentar om at Italia ikke er nord/sør, men  vest/øst. Jeg sjekket og det viser seg at vi bor litt lenger sør enn Barcelona og litt lenger nord enn Mallorca. Omtrent på samme lengdegrad som New York, litt lenger nord enn Beijing. 


Slik går no dagan.

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...