torsdag 29. august 2019

Spetaccolo.

Det er en pizzabaker i Ceglie som i har vært og spist på mange ganger. God pizza og rimelige priser. La Capricciosa da Roberto 
setter også pris på vært nærvær og når vi sender skryt via Whatsapp kommer det opp som innlegg på hans Facebookside.


Forleden annonserte de at onsdag skulle det være arrangement i gata. Pizzica - den typiske musikken og dansen for området. 

Dessverre hadde jeg kun mobiltelefon til å ta opp video med,

 men heldigvis finnes det programmer som kan forbedre videoen noe i ettertid. 


God mat og kjekk underholdning gjør opplevelsen større.  At jeg kjenner og blir gjenkjent av orkesteret gjør det bare kjekkere. 


Apropos mat. Vi spiser helt annerledes her i Puglia enn vi gjør hjemme i Norge. Etter selskapet den 11. august var det mye rester tilbake og det havnet i fryseskapet. Nå blir det til gode luncher eller middager nesten hver dag.  Sofie har i tillegg kjøpt inn peperoni dolce og tomater. Disse blir kokt i olje i en gryte, skiver av aubergine (Melanzane) blir smurt med olje og griljermel og havnet i stekeovnen. Der havnet også stekte grønnsaker og polpette (rester). Oljen er fra øverste hylle, det er bare snakk om extra virgin olivenolje til alt bortsett fra frityr. 


La vita e bello. Ogni giorno.





lørdag 24. august 2019

Såvidt hjemom

Tirsdag 20. august dro jeg tilbake til Stavanger.  Imidlertid uten planer om å bli der lenge.

På turen hadde jeg fått sete lengst bak i flyet fra Roma til Amsterdam. Jeg var relativt raskt inne og når jeg kom til seterad 32 sto to flyvertinner og tok imot. Det hadde dessverre skjedd en feil og jeg måtte bytte sete til 3. rad. Det var ok for meg, jeg hadde ikke god tid i Amsterdam og raskt ut av flyet der var bare av det gode. Når jeg snudde spurte de meg om jeg ikke hadde bagasje. Min respons var "No, I travel light".  "We love you" kom det unisont tilbake. 
Alle tre fly var forsinket ut fra flyplassene, men kjørte mye av forsinkelsene inn underveis.  Hadde de ikke raska på, kunne det blitt kritisk med å nå fram fra gate til gate. 

Vel hjemme tirsdag kveld.
Onsdag var det avtale for Sofie på nyreavdelingen for kontroll. Hun hadde vært nervøs på forhånd for tenk om de nektet henne å reise. Det var ingen grunn til bekymring. Alt var som det skulle være og vel så det. 
"Kan vi bare bestille tur til våren også" spurte jeg. Det var det ingen ting i veien for og det første vi gjorde når vi kom hjem var å bestille tur i april 2020.  Oppholdet da blir nok litt lenger enn planlagt siden vi skal være der i påsken og så har vi fått muntlig invitasjon til bryllup sent i april. 
Det prioriterer vi høyt!

Ikke minst siden Eliana har vært inkludert i vår vennskapskrets i mange år og Dario også regnes inn i vår vennekrets.  







Torsdag var det tid til både tannlege og øyenlege og allerede 04.30 fredag morgen var vi på vei til Sola for å dra tilbake. 
I innsjekkingskranken kikket damen på passene, kikket opp og sa; " Livar, kjenner du meg igjen?"  Det gjorde jeg og Kari Elin hoppet opp på bagasjebåndet og ned foran skranken og ga meg en hjertelig god klem.
Ikke verst når det er 30-40 år siden jeg hadde sett henne.











Denne reisen ble litt annerledes enn når jeg dro nordover. Alle fly lettet omtrent på minuttet og landet bittelitt før ruten.  På grunn av Sofies helsesituasjon hadde hun bestilt assistanse. I København kom de med bil. Imidlertid var det to andre også som skulle transporteres. Bilen har plass til tre passasjerer og det løste vi ved at jeg tok Sofie på fanget. 

Sjåføren smilte og lo til oss og kalte oss søte. 

I Zürich kom det ingen transport, men det var kort mellom ankomst- og avgangsgate. 

Vi landet i Brindisi etter planen kl. 12.30 og Sofies koffert var nummer tre av de som kom på transportbåndet. Så det var bare å hente bilen som jeg hadde parkert tirsdag og dra rett hjem. 
Sofie satte i gang med dialyse og jeg returnerte til flyplassen for å hente Lill Karin og Gaute Auglend. De hadde hentet oss i Timoteiveien om morgenen, men deres rute var annerledes så de kom fram tre timer og vel så det senere enn oss. 
Om kvelden måtte jeg til byen for å hente dialysevæske. 45 esker med totalvekt 562 kilo skulle hentes på et apotek.  Det var så vidt det var plass i bilen.  Men det gikk og etterhvert kom alt på plass i gjesterommet. 
Vi kan ikke legge skjul på at vi nordmenn er privilegerte når det gjelder helsehjelp.
Lørdag kveld er alt som det skal være. God mat er fortært, freden og roen har senket seg i heimen. Og Sofie har tatt en liten tur med kameraet og fotografert ute i kveld.


tirsdag 13. august 2019

Festen er slutt.

11. august 1949 kom jeg til verden i soverommet i Dubland. Det skal ikke mye regnekunnskap til for å finne ut at nå er en milepel oppnådd og forbi. 
Som en passe markering av 70-års dagen inviterte jeg mine døtre; Anja, Silje og Lisa,  Anjas ektefelle Borger, Siljes samboer Tom, deres to døtre Anna og Maren og Lisas sønn Lucas på tur til Puglia. 
Jeg har ikke mulighet til å innlosjere alle, så derfor ble barnebarna med deres foreldre innlosjert i Trullo Mandorlo,
900 meter fra vårt hus, mens Anja og Borger bodde i lag med meg i Villa Serena. Det var midt i blinken for de minste når det var "badeseng" som Maren på 3 fortalte at de hadde. 

De hadde rikelig tid til å besøke morfar også, ikke minst var det fasinerende med alle slags ukjente insekter som fantes i området. 



Antipasti hos Osteria Pugliese er en gjenganger når vi har besøk. Silje hadde på forhånd nektet å spise "Calamare fritte", men ble fristet til et forsøk. 10 av 10 mulige poeng var dommen. Anna viste også tydelig hva hun mente om maten der.

Det er mange opplevelser som er verdt å ta med seg når man besøker området. I august hvert år er det Ceglie Food festival som også i år ble en interessant opplevelse. Det samme med konserter som avholdes på Piazza Plebicito i Ceglie Messapica. Det skjer noe hver kveld og nå var det Morcheeba Band som spilte på mandagskvelden.  Gratis adgang er selvsagt i Ceglie. 
(vi er der, øverst til høyre)



Men, de var her for å feire. Anna hadde tegnet;



Folk var innbudt, men dessverre, en av våre beste venner måtte melde avbud av helsemessige årsaker.  De som kom, koste seg imidlertid. 


Kaken var det vår utmerkede vaskehjelp, Antonella Casale som stod for. 

I mellomtiden koste de små seg med å lage telt under et par håndkle. De trenger ikke alltid så mye for å ha det kjekt. 


Og ja, det har blitt forandringer på villa Serena. Utelyset fra Jula har kommet på plass, selv om det nok må skiftes til noe svakere pærer, ser det ut til å ha blitt midt i blinken.  Litt rart for en nordmann å jobbe med stoffkledte ledninger og koblingsbokser i porselen.
 

Det skal bli pent til slutt. 

torsdag 1. august 2019

Alltid travelt

Det er alltid travelt å komme til Villa Serena når man har vært borte en tid. 
På kjøkkenet har vi et Metod-skap som vi kjøpte på IKEA i sin tid. Det er høyt og dominerende og i tillegg er det ikke av den høyeste kvalitet.  Fyller man litt for mye i det, buler sidene slik at hyllene nesten faller ned. 
Derfor har vi vært på leting etter noe annet. Og funnet et skap på Conforama i Fasano.  Ulempen er at det er på salg og salget sluttet 31. juli, første dag jeg er der. 

Det går an å kjøpe det usett, men det våger jeg ikke. Jeg må se det først, dermed er en tur dit første prioritet.  Tross problemer første dag, kom skapet i hus. Men, det er flatpakket. På bruksanvisningen står det at to mann bruker halvannen time på montering. Jeg har ikke montert det. 

Men jeg tømte det gamle skapet. Og har ikke nye nytt å sette det inn i.

Det er forsåvidt et lite problem. Det kommer mange yngre spreke folk i hus neste uke og de må vel ha noe å gjøre for å fordrive tiden. 
Et større problem var vannpumpen som hadde sagt takk for seg. 30 grader på dagtid er ikke akkurat den tiden på året vi liker at vann blir mangelvare. 
Argese i Villa Castelli ble konsultert og skulle stille opp og montere ny pumpe på onsdag ettermiddag.  Ettermiddag kan være så mangt, her i Italia er det vanskelig med tidspunkter. Han kom i alle fall, prøvde med reparasjon, men det var forgjeves. Det skal de ha, italienerne, de forsøker å gjøre det så rimelig som mulig for kunden.


Ny pumpe ble installert og fungerte greit. Men fra pumpen til hovedinntaket til huset er det halvannen meter med fleksibel slange som var gjennomrustet. 
Han hadde slange, men feil dimensjon. Så han dro hjem for å finne rett slange. 

Når rett slange, som forøvrig ble et rør var på plass, var det tid for testing. Da viste det seg at sugeslangen også lakk. Gjennom veggen og gulvet var den isolert med fugeskum. Det var ikke en god ide. Det tok mye arbeid og svette før røret kunne dras et stykke opp. Så kunne slangen kappes og biten med hull i kasseres. Han kommer igjen om noen dager og skifter hele slangen. Akkurat nå var både han og jeg utslitt. 
Mens det hele pågikk satt denne lille og fulgte med.

Jeg måtte også avgårde og betale Giuseppe for en glimrende jobb med kalking av hus og murer. Litt småpirk er der å sette fingeren på, men stort sett har leveransen oversteget forventningene ganske grundig.  Jeg hadde med en halv side røykelaks fra Janas i Stavanger for å vise vår takknemlighet. Da måtte det på italiensk vis gjenytelse til. Hjemmelaget spekepølse ligger her nå og venter  på å bli spist. 
Nå gjenstår høytrykksspyling av gårdsrom for å fjerne støv og graps etter tre måneder med fravær. 


Det går seint

  Det går seint.  I grunnen går det mye for seint. Vi skulle vært i Villa Serena nå.  I alle fall skulle jeg ha vær der og gjort en innsats....