torsdag 29. juni 2017

Fyre med ved

Fyring med ved er slutt.   I alle fall innendørs.

Motorsag og Livar kan være en livsfarlig kombinasjon. Og siden jeg kanskje må være alene høst og vår, bestemte jeg meg for å bytte ut vedovnen med pelletsovn.

Nå står den gamle utenfor og venter på ny eier. I sin tid fikk vi den gratis av vår gode venn Guido, og nå skal den videre til nabo Pasquale. Der fyrer de kun i en diger peis, og de blir det mye varme som forsvinner rett opp pipa.

Jeg er glad jeg ikke skal være med på transporten. Den veier nemlig 120 kilo!


Så nå blir det pelletsovn i stedet. Forsåvidt er det også vedfyring, men mer renslig og regulerbart. For ikke å snakke om at kapasiteten er langt høyere enn den gamle. ca 7,5 kw skal være tilstrekkelig til å varme opp både stue, kjøkken og soverom. I alle fall når utetemperaturen ikke blir altfor lav. Da er vi forøvrig ikke her heller.

Vi fikk hjelp av Arcangelo (erkeengelen) og hans hjelpesmann til monteringen.  Pipen til den gamle ovnen måtte byttes ut også.

Så nå er det bare å vente på at det blir kaldt slik at nyanskaffelsen kan testes.



Å få den i hus i første omgang var et prosjekt i seg selv. Vi handlet på nett hos Leroy Merlin i Mesagne. De hadde ikke ovnen på lager så den kommer fra et eller annet sentrallager. Ovnen ble bestilt slik at de skulle kunne levere 21. juni, første dag etter ankomst.  Men, leverandøren kunne heller ikke denne gang lese og forstå kart. Dermed lovte de levering den 28. Jeg ble bedt om å sende over mail med koordinater siden sjåførene kunne bruke GPS.
På formiddagen ringte de fra hovedkontoret til transportøren. Sjåføren fant ikke fram.  Jeg spurte om de kunne finne gravplassen i byen og det kunne de. Jeg kjørte dit og etter en snau halvtime var bilen der.  De kjørte etter meg hjem og bar inn ovnen. En av karene snakket engelsk og kunne fortelle at han hadde jobbet åtte år i USA. Jeg spurte hvorfor de ikke ringte meg fra bilen, men det hadde de ikke turt, siden det ikke var et italiensk nummer.  

tirsdag 27. juni 2017

Mye om mat, litt om venner og sykehus.

Sofie har savnet den italienske maten. Savnet å kunne gå ut og spise uten å ruinere seg økonomisk.
Nå er vi her begge og mat er første prioritet.

Søndag lunch ble inntatt på Osteria Sant'Anna i Cisternino.
10-12 forskjellige antipasti før hovedretten. Mye carpaccio, både av laks, kalv, blekksprut etc. 
Vi måtte dessverre hoppe over desserten. Det var simpelthen ikke plass til mer.

Vi måtte dog ha litt iskake når vi besøkte Francesco og Cira på lamiaen deres i kveldingen.  Der var også en annen Francesco som fylte år. Litt forsiktig feiring altså.
På hjemveien stakk vi også innom Pasquale og Vita. Der ble det også litt mat. Sofie makter ikke å si nei til Vitas peperino dolce kokt med tomat i olivenolje.

Mandag måtte jeg til Ostuni for å fikse den "sorte boksen" i bilen. Samtidig måtte parkeringssensoren ettersees.   På veien, i et lyskryss i Ceglie, kom gjeteren med sin lille flokk med geiter. De var heldige og traff grønt lys....


Forøvrig, på verkstedet i Ostuni, kom regningen på akkurat null.

Tirsdagen var avsatt til tur på sykehuset i Martina Franca for å få fjernet stingene hos Sofie. Vår nabo Luigi er barnelege på sykehuset i Taranto og vi spurte ham om vi trengte noen dokumenter eller henvisninger til sykehuset. Svaret var nei, vi kunne bare møte opp på "Pronto soccorso" og ta det derfra. Det stemte ikke.
Vi ble møtt av en nesten tannløs ung mann som kunne fortelle at uten rekvisisjon fra fastlege kunne vi bare glemme å få noe gjort.
Så vi dro til Ceglie og vår fastlege P. Monaco for å få rekvisisjon.  Men det var slett ikke nødvendig. Stingene kunne han fjerne selv og satte i gang med spritvasking og fram med saksen. Han fikk fjernet noen av stingene mens det ringlet i alle de nye sølvarmbåndene hans. Han klarte ikke å fjerne alle, vi måtte vente minst ti dager til var beskjeden. Dermed avsluttet han med å surre silkeplaster stramt rund låret på Sofie.  Det fjernet hun selv etter hjemkomst for å få gang på blodomløpet igjen.
Vi satser på å få gjort resten i Norge der de nok har mer tilpasset utstyr til jobben.

Livet er ikke bare en dans på roser, det er også en lek.

lørdag 24. juni 2017

Nå er vi her begge to.

Plutselig var vi tilbake igjen. Altså VI! Denne gang med Sofie som på grunn av helsesituasjon ikke har vært her på litt over to år.
Sofie er nyoperert og har vondt for å gå. På grunn av nyresvikt hovner føttene kraftig opp i varmen. Hun er vant med å være spretten og rask og er irritert over at kroppen ikke fungerer som ønsket. Matlysten er det ikke noe i veien med og oppholdet skal benyttes til mange restaurantbesøk.

Det er godt å være tilbake til vårt feriested nummer en. Godt å være på matrikkelen, godt å treffe naboer og venner.
Ikke minst er det godt å endelig kunne glede seg over maten som serveres på de forskjellige spisesteder i området.

Vi ankom tirsdag og allerede onsdag var vi ute og spiste i lag med Terje som hadde sin siste kveld her før hjemreise. Denne gang besøkte vi en restaurant vi ikke hadde vært på før. Tripadvisor kunne fortelle at de var gode på antipasti og pizza.  Det stemte.

Neste kveld var det Osteria Pugliese som stod for tur. Det skal ikke legges skjul på at det er vårt favorittsted i Ceglie. Helt siden vi spiste der for første gang i januar 2007. Antipasti selvsagt, men helst deres calamari fritte som  vi begge synes det er en fryd å sette gaffelen i.


Små friterte blekksprut som er sprø og deilige.  Det høres kanskje ikke godt ut, men det er kanskje de som har vært Spania og fått de seige blekksprutringene som synes det.
Vi som opplever kokekunsten til de to gamle damene på kjøkkenet synes det er himmelsk godt.
Enkel husmannskost til en meget rimelig pris.



Når vi kommer hjem er det mørkt. Da legger vi litt ved i "stufa Norvegese" og lar roen og freden senke seg.

Bildet lyver, det er tatt mens det er litt lyst ute.


Så hører vi den lille hornuglen fløyte i trærne i nærheten. Vi så den sitte på veien i går kveld, det var første gang vi har sett den selv om vi har hørt den i "alle år".

Laks fra Janas er innkjøpt og overlevert til våre gode hjelpere og venner. Bl. annet Maurizio som kunne bekrefte på fredag at apoteket i Ceglie hadde fått levert dialysevæsken som Sofie behøver mens hun er her.
All takk til SUS som er velvilligheten selv når Sofie ønsker noe.




Før vi dro hjemmefra bestilte jeg en pelletsovn som skulle leveres onsdag. Igjen viser det seg at i Italia er kommunikasjon på annen måte enn personlig frammøte og telefon et stadig tilbakevendende problem. Onsdagen kom og gikk og lørdag ringte leverandøren og fortalte at de ville komme neste onsdag - hvis de fant fram. Jeg ba om at de sendte en mail så skulle jeg svare med GPS-koordinater og kart. Det klarte de, men om leveransen skjer er en helt annen sak.
Grunnen til at vi vil ha pelletsovn er at dersom jeg er alene her, vil jeg ikke ut på skogsarbeid med motorsag. (Motosege e Livar insieme e pericoloso) I tillegg, vår og høst kan være kjølige og det er lettere med pellet enn ved.  Fyring med pellet koster omtrent halvparten av det som varmepumpen konsumerer og når strøm koster ca kr. 1.50 pr KW/H så skal det ikke mye til før det går i pluss med fyring med pellets.

Når det er sagt, oppvarming er det siste vi trenger akkurat nå. Det er opp mot 32 grader på dagtid. Heldigvis har vi tak over mye av uteområdet og det er alltid litt vind som gjør uteoppholder litt mer behagelig enn man skulle tro. A/C er forbeholdt sen kveld og natt på soverommet.

Forresten, når det gjelder internett, mailer og sånt. Vi bestiller ofte bord på spisesteder via både Facebook og mail. Vi ser at det blir lest, men får ikke noe tilbakemelding der heller. Heldigvis er det utallige spisesteder så om de ikke har forstått bestillingen, kan vi bare forsøke med personlig frammøte hos neste.


SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...