torsdag 16. september 2021

Jeg gikk en tur på stien......

 Bare det at det slett ikke var noen sti, og skogen var ikke stor nok til å kalles skog.  

Men, jeg gikk i alle fall en tur i bakhagen på grensen mot nord. Ville sjekke om det var nøtter på valnøttrærne. Resultatet var magert.  

Lenger nede hadde Franchino vært og ryddet greiner på furutrærne slik at det blir lettere å komme til med traktoren når han skal harve til våren.

Tilbaketuren gikk langs grensen mot sør og der står det et mannshøyt plommetre. Det som valnøttrærne manglet hadde dette treet tatt igjen i stort monn.  Man kan trygt si at det bugnet av plommer.   Jeg gikk hjem og hentet en bøtte.  Det måtte jeg gjøre to ganger. 

Jeg brydde meg ikke så mye om jeg ikke fikk med alle plommene, noen var overmodne og falt av bare jeg kom borti greina, andre var mer passe. 

Nå begynner arbeidet med å fjerne steinene og å finne ut hva vi skal bruke dem til. Kanskje litt syltetøy og kanskje litt likør.


Uansett, først steinfjerning. Det ble ca 11 kg plommer i alt. 



Så får vi se etterhvert hva det blir til videre tenkte jeg.  Når halvparten var utsteinet og kjørt gjennom saftsentrifugen var det tid for prøvesmaking. Det var ikke mye smak. 

Litt siling gjennom et dørslag reduserte volumet mye. Deretter koking til det hele var redusert til omtrent halvparten. 

Nå var det endelig smak nok til at det nok blir en flaske plommelikør til slutt.  Resten får jeg kanskje ta med og gi til noen som har griser. 



Før plommehøsting kom smeden Rocco med spesiallaget luke til pumperommet.  Det ble riktig så bra til slutt.  Kanskje monterer jeg elektrisk gjerdeaggregat inni slik at dersom noen synes det kunne være kjekt å bryte seg inn, blir skremt når de berører luken. 




lørdag 4. september 2021

Dopo due setttimani

 Eller på norsk; to uker senere.

Ting går seg til etterhvert. Når jeg kom måtte det ny vannpumpe til. Giuseppe, "vår mann" hadde en  "idraulico" - rørlegger som kunne gjøre jobben. Det skjedde dagen etter ankomst. Endelig mulig å dusje. 

Etterhvert fikk jeg ting til å fungere. Like til lørdag morgen da vannpumpen sveiv og sveiv uten å avlevere vann. Giuseppe ble kontaktet og han forsøktande å kontakte rørlegger uten hell - foreløpig. 

Mandag kom imidlertid rørleggeren utpå dagen. (etter et par SMSer) Da hadde jeg allerede kjørt Lisa og Hans til flyplassen og levert bilen på verksted til skifte av et lager i forhjulstillingen.  

Problemet med vannet var ikke pumpen, men sugeslangen fra cisternen. Den lakk og dermed klarte ikke pumpen å dra vann. Rørlegger dro og kjøpte ny slange og fikk systemet til å fungere. Han anbefalte at vi ikke brukte slange, men galvaniserte rør i stedet. Slanger varte bare 4-5 år før de måtte skiftes. 

Elektriker er et annet "problem". Vannpumpen trenger strøm og det er mange meter fra hus til pumpe. Ledningene er gamle og slitte, noe som medfører "krypestrøm". Ikke så mye at det gir utslag på jordfeilbryteren men nok til at vi ikke liker det.  Det kan medføre at golvflisene ute må hugges opp.  Heldigvis har vi mange nok til å erstatte de som eventuelt blir ødelagt. "Me får sjå" får jeg si som en annen nordmann her bruker å si.  

Elektrisitetsopplegg er annerledes  her enn i Norge. Hjemme i Norge kan man slå av bryteren og strømmen forsvinner. Vi kutter "plussledningen".  I Italia kutter man "negativ ledning". I praksis betyr det at selv om man skrur av strømmen på bryteren går det strøm gjennom ledningen.    Derfor må det installeres bipolar bryter, en som kutter begge ledninger.  Jeg kan ingenting om strøm, så denne forklaring er forfattet etter hukommelse etter et samtale med en norsk elektriker (Takk til Jostein).      

Så skal muren rundt eiendommen fikses. Det er i dag hel mur av varierende høyde. Oppå den er det "pyntemur" som etterhvert faller ned på grunn av rust i armeringen.  Nå skal det settes netting oppå muren i stedet for "pynten".  Heldigvis har jeg en god entreprenør som gjør jobben for meg.  


Men først måtte blåregn og andre klatrere fjernes. 

Jeg selv får holde meg til småjobber. Eller, når Lisa og Hans er her, la dem jobbe. Så får de bruke nyplukka mandler til noe kjekt i stedet for bare jobbing. 


Det var godt å ha noen å jobbe litt. Huset har blitt kalket på framsiden, murene ut mot veien har også fått en oppsjaining. Det har blitt både pusset og kalket. 

Det ble også flyttet noen planter som sto malplassert i forhold til jord, lys og skygge.  Så nå kan kanskje papegøyeblomsten vise seg fram i all sin prakt.

Vi har i sin tid fått et par Canna av gode venner.  De var helt visne kunne Terje fortelle når han var bortom i begynnelsen av juli for å vanne judastreet. De fikk en bøtte vann hver et par ganger.  Nå blomstrer en av dem. 

Døren ut fra gapahuken hadde seget, eller kanskje hele gapahuken har seget. I alle fall tok døren i golvet og når vi var flere ble det letter å fikse den.




Det ble også mulighet for å beskjære "tuntreet"  Ny batteridrevet motorsag gjorde jobben enklere for Hans.







Hele tunet ble lysere etter jobben var gjort.

Det ble også litt ved å ha i uteovnen der vi nyter fløyelskveldene under gapahuken.  



                            


Jeg gikk en tur på stien......

 Bare det at det slett ikke var noen sti, og skogen var ikke stor nok til å kalles skog.   Men, jeg gikk i alle fall en tur i bakhagen på gr...