A casa

Så er jeg på plass igjen. Det ble litt transportproblemer i Stavanger, men det ble løst.
Flyet fra Stavanger til København gikk etter oppsatt plan. De neste etappene (Kobenhavn-Zürich - Brindisi gikk som de skulle og når jeg landet  sto Geir klar for å kjøre meg til Villa Serena.

Fravær av mennesker merkes både ute og inne. Smådyr hadde tatt bolig under panseret på bilen. Der hadde de mesket seg med rester av tre telys som de hadde funnet i søppelbøtten som står i garasjen. Heldigvis ser det ikke ut som om de har spist noe annet enn akkurat det. Bilen som har stått og støvet ned har heldigvis hatt problemfri vedlikeholdslading og startet på første forsøk.
Inne var det ingen spor etter firbeinte. Men det var masse spor etter seksbeinte. Jeg er ingen ekspert i artsbestemmelse av insekter, men de lot seg fjerne med feiekost.

Det vil si, de kommer til å bli fjernet. Undertegnede har nemlig fått ett eller annet problem med ryggen. Jeg vet ikke hva det er, om det er kink, isjas eller noe annet. Det kom ganske plutselig hjemme i Norge og jeg håpet på at det skulle gi seg før avreise. Det gjorde det ikke.  Hvis jeg sitter aldeles stille og ikke rører en muskel er det ikke så ille. Men enhver bevegelse opp og ned fra sittestilling er vondt. Å plukke opp noe fra gulvet er helt umulig, da må jeg bruke verktøy.

Det er en overgang sa reven.....

Vi har fått nye naboer,  I det høyeste treet hos Gino sitter det en falk, sannsynligvis en lerkefalk og omkring flyr det minst to andre falker og skriker. Om det er mor-far-barn eller om det mer sannsynlig en hunn og et par beilere vet jeg ikke. Jeg ingen ornitolog.

Uansett. Det er kjekt. 

Andre  naboer har vi også fått. Fem-seks hundre meter herfra har det vært en trullo til salgs.

Nå kunne Vita og Pasquale fortelle at den var solgt til et par fra Belgia. 

De kunne ikke et ord italiensk fortalte Vita. "Som jeg" kommenterte jeg.  Og fikk rask tilbakemelding om at jeg ikke tilhørte den kategorien lenger. Det varmet selv om jeg innerst inne vet at det ikke er helt sant.

Vita betyr liv.  Her kommer litt etymologiske tanker fram. På norsk har "liv" tre betydninger. På italiensk har "vita" akkurat de samme tre betydningene. 

Livet som sådan, liv som befinner seg rett under navlen og som navn.

Hadde det ikke vært for ryggproblemer skulle jeg jobbet mer både ute og inne. Det får bli en annen dag. Noe er gjort, mye gjenstår.