Maten i Puglia

Maten i Puglia er verdt et eget kapitel. Puglia har stor produksjon av mat og vin. Og regionen er omgitt av hav som gir et rikt fiske. Alt dette påvirker maten i regionen. Tradisjonelt har regionen vært et fattig område der mesteparten av befolkningen har vært sysselsatt i landbruket. Her blir lite eller ingenting importert eller innført. Lokale råvarer står sterkt og nytes når det er sesong. Ofte kan man se at folk går langs veier og på udyrket mark og samler urter og viltvoksende grønnsaker, sopp og lignende.

Det er et rikt utvalg av spisesteder, alt fra fancy enotek til bestemors trattoria. De fleste har meny til gjestene, men mange spør ikke, du får servert det som er på dagens meny. I mengder.

Puglias mat er smaksrik og kanskje uvant for norske sarte ganer. Men etter en tid vennes man og opplever måltidene som høydepunkter. Både maten, vinen, omgivelsene og folket gjør måltidet til en fest.

Åpningstidene er litt spesielle for nordmenn. Lunchen er grei, den får du fra 12-13 og et par timer utover. Deretter åpnes det for middag kl. 20. Ikke ett minutt før. Og nå er alle velkomne. Familer med barn, gamle og unge, alle koser seg med mat og drikke.

Og til en pris som på en norsk pølsebu.

Puglia

Vår eiendom ligger i Puglia, en region i Italia. Puglia har litt over fire millioner innbyggere (sjetteplass i Italia) og har et areal på 19364 kvkm, litt mer enn dobbelt så stort som Rogaland. Puglia er igjen delt inn i fire provinser; Foggia, Bari, Taranto, Lecce og "vår" Brindisi som igjen har 20 kommuner.  

De fleste andre steder i Italia finnes det en mengde landsbyer omgitt av jordbruksland. I Puglia finnes det nesten ikke landsbyer, bebyggelsen er spredt og hver eiendom har sitt eget jordstykke. Slik minner det mer om Norge. 

Men med så stor befolkning på såvidt lite område sier det seg selv at det allikevel er mange byer.  Hvis man tar utgangspunkt i vårt hus og kjører max 25 km, finnes det 13 byer av varierende størrelse. Alle med sitt særpreg og sitt ukentlige marked.

Puglia har lite regn, i gjennomsnitt ca 400 mm/år. (gjennomsnitt for Norge er ca 1100) Især sommeren er tørr og det kan gå måneder uten en regndråpe. Vann kommer i viadukt fra naboregionen; Basilicata, renses og brukes som drikkevann i byene. På landet utenfor byene må det samles regnvann i cisterner. 

På tross av lite vann er Puglia en meget fruktbar region. Puglia er den regionen i Italia som produserer mest olivenolje, korn og vin. Det påstås at 10% av all vin som konsumeres i Europa, kommer fra Puglia.

Det anslås at Puglia har ca 50 millioner oliventrær!

GUIDO

Naboer og venner

I området er det noen fastboende og noen feriehus.  Av fastboende er Pasquale og Vita (54 og 52) de viktigste.  De er bønder og driver et lite bruk noen få hundre meter fra oss. De har et par griser, noen høns og kaniner og så står det en hund buntet til nesten hvert tre på eiendommen. Og så har de noen bur med kanarifugler og et par katter.  

De dyrker sine egne grønnsaker, dyrker oliven til egen olje, druer til egen vin etc. Pasquale snakker en lokal dialekt og kan være vanskelig å forstå, det er noe lettere med Vita. 

De har to sønner, den ene er gift og bor med kone og nyfødt barn  i Grottaglie, den andre; Martino arbeiderhos Enel, men bor hjemme. 

Her kan vi gå med alle problemer som kan tenkes å dukke opp. De er utrolig hjelpsomme, vennlige og gjestfrie. Pasquale stiller opp og slår graset framfor huset før vi kommer og skaffer en bonde med traktor til å pløye bake huset.

Pasquale

og

Vita

På sørsida av huset er det en feriebolig; trullo som tilhører to pensjonerte lærere fra Grottaglie, Lina og Mimmo.  De bruker trulloen nesten daglig, men overnatter sjelden. Hver gang de er der, får de lunchbesøk at datteren; Anna Lisa som også er lærer (i Martina Franca).

Mimmo

Lina

I tillegg har vi også Maria og Pietro. De har hus i Ceglie messapica og et lite småbruk på ca 40 mål litt lenger opp i veien. De stikker innom av og til, han med en flaske vin eller grønnsaker o.l. De har drevet og levd av denne gården tidligere, men er nå pensjonister.

Francesco og Cira fra Grottaglie traff vi helt tilfeldig.  En dag da den gamle bilen vår ikke ville starte, stoppet jeg Francesco og han kjørte att og fram til Villa Castelli for å skaffe nytt batteri. Siden har vi hatt kontakt, kjensidige besøk etc. De har en lamia der de dyrker frukt og bær, ca 2 km fra oss.

Guido får eget kapitel.

UVENNER 

har vi også, selv om vi ikke vet hvem de er.  Høsten 2008 hadde vi innbrudd i huset, tyver tok TV, motorsag, plenklipper etc. 

Heldigvis har vi godt forsikringsselskap som ordner opp økonomisk, men det betyr ekstra arbeid for oss og andre. Guido ordnet opp og fikk fikset døren etterpå, vi får ta oss av finryddingen i mars.

Hvorfor blogge om Italia

Når vi har vært i vårt hus i Italia har vi mange ganger skrevet mailer til venner og kjente og fortalt om våre opplevelser. Nå vil vi heller skrive blogg i stedet slik at de som vil kan kikke når de har lyst, eller la være.

Men vi er veldig glade for å eie denne praktfulle eiendommen i Puglia. Vi har dratt mye omkring i området og hver gang vi kommer "hjem" ser vi hvor heldige vi har vært som har fått tak i dette.

Litt om huset / eiendommen.

Eiendommen ligger i Ceglie Messapica, en kommune i Brindisi regionen i Puglia. (hælen på støvlelandet Italia) Ceglie ble grunnlagt ca 500 år f.v.t.
Eiendommen er på ca 4,3 mål, lang og smal. Mesteparten av tomta ligger bakenfor huset og der er mange furuer og noen frukttrær. (valnøtter, moreller, plomme og mandel) Framsida har garasjen (48kvm), svømmebasseng, kommende grønnsakhage, stor fliselagt uteplass og frukttrær (oliven, eple, plomme, mandarin, sitron, moreller, morbær, aprikos, kastanje, granateple, pære, fiken og corbezzolo .
Pergola er under oppføring og vil bli ferdig i 2009.
Huset er ca 80 kvm og inneholder stue, stort kjøkken, vaske/lagerrom, to soverom og bad.

Nærmeste flyplass er Brindisi, ca 45 km unna. Bari flyplass ligger ca 90 km lenger nordvest.