mandag 24. august 2009

Mer om naboer

Mandag formiddag kom det nytt besøk. Først stoppet en bobil nedi veien og en dame kom og spurte om vi visste om den gamle trulloen på nordsiden av oss var til salgs? Vi kunne heldigvis hjelpe med navn og telefonnummer til eieren, så får vi se om det skjer noe mer.

Litt senere stoppet en bil i porten vår. Ut kom Maria; vår nabo i vest. Med en korg fiken til oss. Men vi fikk kraft til å takke nei. Vi har problem nok med å bli av med våre egne fiken fikk vi forklart. Det ble ikke tatt ille opp, tvertimot ble vi bedt til kaffe om ettermiddagen.
Ca kl 17 dro vi av gårde. Deres eiendom ligger ca 300 meter fra oss i luftlinje, men 2,4 km med bil. Vi kjørte, fordi vi etterpå skulle handle litt ost og brød i Martina Franca.

Når vi kom til Maria ble vi vel mottatt. Det var en velstelt eiendom med vakre blomster overalt. Og hunder. To i ett bur, fire i et annet og en som gikk løs. Mesteparten blandingshunder, men kanskje en var renraset cocker spaniel.

Guiseppe hvilte, forklarte Maria. Han må hvile for å avlaste protesefestet, ikke for å sove. Han er nå resepsjonist på kommunehuset, men arbeidet tidligere i olivenoljeproduksjonen. Der falt han nedi og kom under steinhjulet som knuser olivenene. Høyre fot er amputert nær hoften.

Igjen blir vi slått av hvilken varme og omsorg som blir oss til del. En stund etter at vi hadde kommet kom også Maria's bror og en venn på besøk. Kaffe, birra og småkaker ble servert, Sambuca til kaffen for de som ville det. Drøset gikk, men fortsatt sliter vi med å forstå alt som blir formidlet. De har også en datter (31) boende hjemme. Hun var enda vanskeligere å forstå enn alle de andre idet hun hadde en talefeil. Hun blir nok gående hjemme lenge; det er vanskelig å finne arbeid her i området.
Etter omvisning på eiendommen, ute og inne, var det tid til å ta farvel og dra på handling. Før vi dro hadde vi fått nøye forklaring på hvor vi skulle kjøpe både ost og brød i Martina.

Varme og omsorg: Vi spurte om de visste hvem som hadde eid vårt hus før. Jo, først var det Cosimo Albanese og Angela Lodeole?, deretter Aldo Brescik. Cosimo er død, men Aldo lever og bor i Taranto. Når Guiseppe kom på arbeid etter ferien neste mandag ville han finne det ut mer nøyaktig og sikkert, via sine forbindelser i Anagrafekontoret (folkeregisteret)

Forresten, mandag formiddag var Livar i Ceglie for å sjekke et par leiligheter for en nordmann som er interessert i å kjøpe leilighet i Ceglie. Snakk om nedtur. Den ene leiligheten hadde ikke innlagt vann! Den andre hadde i annonsen skrytt av takterrasse, men for å komme dit måtte man benytte stige fra baksiden (som er offentlig park) og det var bare mulig å klatre opp for evt. reparasjon og vedlikehold av taket. Jakten fortsetter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...