Gaute er opprinnelig Timebu, født og oppvokst på det som vi Varhaugbuer kaller Tunei. De har solgt alt de eide og hadde i Norge og etter å ha bodd i seilbåt i Middelhavet i nesten et tiår har de kjøpt en nyrestaurert trullo i San Marco i nærheten av Locorotondo. (de leser bloggen og får korrigere det som er feil)
Når det lei litt på, foreslo jeg at vi tok en tur til Ceglie Messapica for lunch. Forslaget falt i god jord, ikke minst fordi Sofie fylte år.
Vi dro avgårde i hver vår bil og etter parkering i byen gikk vi en tur i "Centro Storico", gamlebyen med sine arkader, smau, trapper og blindgater. Vi var nemlig litt for tidlig ute for at våre osterier har åpent.
Når vi kom fram til førstevalget var det allerede fullbooket. Sikkert på grunn av et bryllup. I alle fall var der en del stivpyntede italienere i området.
Neste osteria ble forsøkt, men der ble vi fortalt av servitøren/eieren i blådress at dessverre, han hadde stengt i dag fordi han skulle i bryllup. Han anbefalte Osteria Olympic. Første til høyre, gå forbi Pizzariaen og Osteria messapica, da vil neste være rett sted. Hils fra Francesco (enda en Franseco) var beskjeden vi fikk med oss.
Husets antipasti for to ble bestilt i lag med vin og vann. På tross av at vi var fire! På spørsmål om primi og secondo ba vi om ventetid. Vi måtte først sjekke hvor mette vi ble at antipastien. Vi klarte ikke spise all antipasti, men våget oss allikevel på secondo; pesce frittura misto. Altså fritert sjømat. Jeg husker ikke hvor mange retter antipastien besto av, men det var godt. Sjømaten bestilte vi to av på deling. Småfisk, blekksprut og reker. Herlig er vel den beste beskrivelse av måltidet.
Vi hadde aldri besøkt denne osteriaen før, dermed ble vi nok betraktet som turister. I stedet for en karaffel med vin til 2-3 euro fikk vi en flaske til € 10. Men ellers, god mat og god stemning. Godt selskap gjør alle måltid til en fest. Og sluttregningen er det heller ikke noe å si på. Fire personer som spiser slik at betegnelsen "hengebuksvin" passer, i alle fall for undertegnede, for under kr 550 er overkommelig.
Forresten, i dag var jeg på marked i Ceglie Messapica. Sofie ville sylte plommer og da måtte disse først kjøpes. Fire kilo til € 3. Jeg kjøpte også tomatplanter slik at vi kanskje kan få egendyrkede frilandstomater til besøkene i oktober. 16 småplanter pluss seks salatplanter som jeg fikk på kjøpet betalte jeg € 2,50 for.
Torsdagskvelden var vi invitert til cena (middag) hos våre kjære naboer, Mimmo og Lina. Linas søster, Filomena og datter AnnaLisa og ektefelle Maurizio var også til stede.
Både AnnaLisa og Maurizio snakker engelsk slik at samværet blir en smule lettere. Maurizio arbeider i containerhavnen i Taranto, har personalansvar for mange og et budsjett på ca € 3 millioner. Han fortalte at han, inklusiv overtid hadde utbetalt ca kr. 14000 pr måned. Han arbeidet minst ti timer pr dag! AnnaLisa er lærer og underviser i grafisk design. Hennes lønn er litt mindre, ca kr. 10000, men de føler allikevel at de tjener bra!
Det blir nesten litt pinlig å fortelle om norske pensjoner.
AnnaLisa maler og akkurat nå holder hun på å dekorere foreldrenes trullo.
Her viser hun fram bildet som er "malen" for malejobben på trulloen.
Forresten, vi ble mette den kvelden også. Mer enn mette. Faktisk lurte vi på om vi skulle gå eller trilles hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar