onsdag 7. september 2011

Hektisk for tiden

Endelig er pussingen av murene på innsiden tilnærmet ferdig. Det er en liten bit igjen mellom grillen og grillbordet, men der er det så vanskelig å komme til at det nok bare blir kalking i stedet. Det ble bra og når jeg regner etter har det gått med ca 200 kilo puss. 150 kilo tørr masse som er blandet med ca 50 liter vann. Etter påføring ble alt glattet over med våt kalkkost. 
Resultatet ble så hvitt at det nesten skjærer i øynene.  Men det skjærer i kroppen.  Overmot er det visst det kalles.


Onsdag i forrige uke fikk vi en SMS fra Janni og Bergljot Håkonsen. De var på vei til Puglia for å leie hus, men hadde fått beskjed om at megleren de hadde kontaktet var blitt syk og dermed ikke var i stand til å hjelpe dem. Vi ba dem hjem til oss så fikk vi sette igang litt leting herfra. 
Torsdag lette vi på nettet, fant to mulige objekter og jeg ringte megler og avtalte visning fredag formiddag og ettermiddag. Huset som vi så på formiddagen lå  5-6 kilometer fra Ostuni. Det var et greit hus med mye hage med frukttrær. Minuset var at det ikke var innegjerdet og Håkonsens har tre hunder som helst ikke skal streife for mye omkring.
Huset vi så på om ettermiddagen var midt i blinken. Alt innegjerdet og i tillegg en liten hundegård som var ekstra innegjerdet. To etasjer pluss lagerplass i kjeller.  Et lite uthus med bakerovn og grillplass, to soverom, to bad, to stuer og ett kjøkken. Midt mellom Ostuni og Ceglie Messapica med grei adkomst. Leieavtale ble signert samme ettermiddag og kl. 22 var de installert i sitt nye hjem. Leiepris på € 500 pr måned er ikke urimelig heller. Korttidsleien var på €1500 pr måned, men da gjaldt det sommermånedene.


Torsdag kveld tok vi dem med til Masseria Lo Jazzo for å oppleve litt av det lokalmiljøet kan by på. 
Denne gangen gjaldt det fiken og andre frukter som skulle vises fram. Som forrige gang var det mulig å kjøpe hjemmelaget mat. 


Vi fikk også tid til en liten tur på markedet i Grottaglie på torsdag formiddag. Her fikk Janni virkelig sett hvilken størrelse det er på de "små" vannmelonene her i Puglia. Denne kostet forøvrig € 1,-  Og veide 14 kilo!




Søndag var det ut på tur igjen. I lag med Aksel og Lise-Lotte dro vi til Grottaglie for å se PiccoloTeatro di Grottaglie oppføre skuespillet om San Francesco De Geronimo, en av Grottaglies tre helgener. Det skulle begynne kl. 21, men på grunn av at kirken også hadde helgenlufting med opptog og greier, kunne man ikke begynne før det opptoget var ferdig. Skuespillet begynte kl. 22:15! Vi hadde kremplasser når det gjaldt å se, men høring var det verre med.  Plassene var det forøvrig Francesco og Fara som hadde funnet. Vi hadde sagt til dem at vi kom og de ville også være med. 
Etter skuespillet dro teateret igang med sang, men i år var det ingen som danset, i motsetning til i fjor da unge og gamle hev seg utpå.


Når vi gikk derfra tror jeg at både Aksel og Lise-Lotte var litt forskrekket over alle som vi kjente. Lina og Filomena var der sammen med oss og når vi gikk kom Eliana løpende for å hilse på og dele ut kyss og klem til oss "gamle". 


I hagen er det nesten stillstand. Bortsett fra resten av mandlene som ble høstet inn tirsdag. Det ble ca 4½ kilo. Vi har gitt bort endel av det vi har høstet tidligere, men har ennå rikelig igjen. I alle fall  til vårt bruk. Valnøtter blir det mye av, men de skal ikke høstes før i neste måned.  


En dag så jeg en kommentar om at Italia ikke er nord/sør, men  vest/øst. Jeg sjekket og det viser seg at vi bor litt lenger sør enn Barcelona og litt lenger nord enn Mallorca. Omtrent på samme lengdegrad som New York, litt lenger nord enn Beijing. 


Slik går no dagan.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...