Livet er bra

Livet er bra her i Puglia. I dag har vi hatt nesten 20 grader og sol. Dagen startet med en tur til markedet i Ceglie Messapica for inkjøp av grønnsaker og ting for planting, men mest av alt for å ta del i stemningen. Det er like fantastisk hver gang å se på alt som foregår, hva som selges og til hvilke priser. Her får man alt. Og vi mener ALT. Kjøkkenustyr, gryter og panner. Klær til store og små. Sko og støvletter og støvler, sengklær, møbler, lys og lykte, smykker og juggel. Brukte og nye klær ommanidom. Og mat. Grønnsaker av alle de sorter, kjøtt, fisk, vin, brennevin, krydder, frukt, you name it!

Vi dro derfra med fulle poser, både med grønnsaker og tomatplanter, løkplanter og salatplanter. Peperoni var det for tidlig for, vi må vente til over påske. Vi slo oss løs og handlet for hele € 4!

Etter markedet bar det til supermarkedet for innkjøp av det som vi ikke finner på markedet. Og til slutt til neste by, Villa Castelli for å kjøpe mer mold og blomsterkasser.
Vel hjemme var det tid for planting og såing. Med slik temperatur som i dag var det en fyd å arbeide ute. Bar overkropp i et par timer !! Æ bæ.
Det med tomater blir forøvrig et prøveprosjekt i år. Pasquale, vår gode nabo vanner aldri tomatene og det skal vi også prøve på i år.  Du stusser kanskje på antallet, men det er med hensikt. Vi vil plante litt hver uke eller så framover, slik at ikke alt blir modent samtidig.

Bloggen

Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommenter dette innlegget.  

Blomster og frø.

Fredag 26 dro jeg først til Ceglie Messapica for vask av bilen. Det er et kjekt opplegg. Jeg kjører bilen inn i vaskehallen og drar meg stille og rolig tilbake. Eieren av hallen tar først ut mattene innvendig og vasker disse.   Deretter støvsuging av hele innredningen. Alle plastoverflater vaskes og tørres. Så påføres avfetting før bilen kjøres gjennom vaskemaskinen. Etterpå bærer det ut med bilen og to mann tørker den med pussekluter. Alle vinduer innvendig får så en grundig vask og tørring. Til slutt shines dekk og svarte plastdetaljer ute, opp. betaling for hele jobben, jo takk € 13!

Med ren bil dro vi så til Fasano for å kjøpe planter og potter til å ha utenfor huset. 

Vel framme

Vel framme og etter en god natt søvn kunne vi inspirere i dagslys. Inne var det fuktig, såpass at vi kunne se dråper på gulvet under sengen. Ovnen har fått mye brenne og det var lett å få opp temperaturen og få ned luftfuktigheten.  To krakker med stråsete hadde fått mugg på også i år. Det går lett av med høytrykkspyleren. Allerede på formiddagen kom Pasquale og Vita på besøk for å ønske oss velkomne tlbake. Og ti minutter etterpå kom Mimmo og Lina, våre naboer på sørsiden.

Ute ser vi at det har vært mye regn denne vinteren også. Hvor mye av buskene som vi plantet i fjor som lever klarer vi ikke se enda. Men alle andre tre har overlevd. Mimosaen er nesten helt avblomstret allerede, men aprikostreet og mandeltrærne står i fullt flor. Pasquale har gjort en jobb i vinter med poding av plommer og moreller på noen selvsådde grunnstammer. Nå står de nye skuddene og spirer under plastovertrekk. Bare la posene være på, sa han, jeg kommer og fjerner dem når det er på tide.

I fjor vinter sprøytet han med roundup omkring huset. Virkningen varer enda og vi kan bare håpe på at vi får det grønt utover våren. Det ser ikke lovende ut nå, i alle fall i forhold til bakhagen som er usprøytet og grønn.

Senere på dagen måtte jeg ut å plukke vill asparges. Det er godt kan dere tro.

Torsdag opprant med sol og pent vær. Ikke allverdens varme, bare ca 15 grader, men godt å være ute og arbeide litt i.  Og det dukker opp vårtegn her og.


Det er mye ryddearbeid som skal gjøres. Når Pasquale podet saget han ned masse greiner. De lot han bare ligge selvsagt, så nå er det bæring og senere brenning.

Artisjokkene står fint og har klart seg bra. Om en måned eller to kan vi kose oss med egenproduserte godsaker.

Reisen

Vi startet turen lørdag 20. mars fra Risavika. Fjordline var bestilt i god tid og med en pris på 399,- for bil, oss to og lugar, var det ingen grunn til å sjekke andre alternativer.

Imidlertid så var det festavgang og det var mye bråk ombord. Og vi tror at  Frode Øverli, mannen bak Pondus har tatt samme tur engang. Vi kjente igjen flere av damene som vi tidligere bare har sett som tegnede figurer. Likheten var slående både når det gjaldt klær og utseende.

Vi ankom Hirsthals søndag morgen litt før ni, og var andre bil av båten.   I god fart dro vi nedover Danmark og stoppet kun for bensinfylling. Vi måtte innom Otto Duborg i Harrislee for litt snop av ymse slag, før vi lot Olga (gps'en) veilede oss gjennom Tyskland.  Søndag kveld la vi oss til på et koselig hotell i Bernburg, Hotel Wippertal.(Bernburger Str. 20 06408 Ilberstedt)  Rommet er nok det største vi noen gang har hatt på et hotell. Maten om kvelden var ok, men ikke mer enn det. Mandag våknet vi tidlig og allerede kl. 7 om morgenen var vi i bilen. Været var nydelig fra morgen til ettermiddag med ca 18 grader på det varmeste rett etter passering av Brennerpasset. I kveldingen kom det regn og vi la oss til på et hotell ved flyplassen i Bologna i Italia.  Olga ledet oss på en rute vi ikke har kjørt tidligere og vi er fornøyde med valget. Lite trafikk og mange kjørefelt gjør at det går greit unna. Men tirsdagen hadde vi mye tåke og endel regn. Kl. 16:45 ankom vi hjemmet.
Totalt ble det 2718 kilometer og vi hadde effektiv kjøretid på nesten nøyaktig 26 timer. GPS registrerer dette automatisk så det er lett beregning.

Huset har tålt vinteren bra. Martino, naboens sønn hadde satt på varmen allerede på søndag, så det var ikke gjennomkaldt slik som i fjor.
Etter et par timer med god fyr i ovnen, ble det ganske så godt. Morgendagen skal benyttes til observasjon ute og inne, støvsuging og vasking. Akkurat i dag er det nok med de 818 kilometrene bak rattet.

Hvorfor Italia og hvorfor Puglia.

Det hele startet med at vi høsten 2006 kom på at vi skulle ta en tur til Andalusia i Sør-Spania. Bare for å få et lite avbrekk i hverdagen og få litt varme i skrotten.
Vi fikk varme og vi fikk se mye. Vakre byer som vi hadde lest om og sett på TV. Men vi fikk også se utdødde turistbyer der nesten alle hus sto tomme og ventet på sine feriegjester.
Allikevel tenkte vi at det kunne vært greit med en eiendom i sydens varme lande. Selv om ikke akkurat disse turistområdene lokket.  Vi er for mye individualister til å kunne se for oss et liv blant andre nordmenn som kun søker "syden" for varme, billig alkohol og VG.
Dermed var det lagt noen parametre;

• Pris som er overkommelig
• Varme i lengre perioder enn den tirsdagen det er sommer i Stavanger
• Ikke oversvømt med turister
• Ikke kolonier med andre utlendinger.

Vel hjemme igjen omsatte vi tankene i handling.  Internett ble flittig brukt til å sjekke priser og hva vi kunne få i de enkelte land.  Spania ble fort forkastet. Vå lommebok strakk ikke til og vi ville ikke sette oss i gjeld for å kjøpe et feriested.
I tillegg fikk vi et pent bestikk i julegave fra SR-Bank og da vi hadde nok av slikt hjemme, måtte vi jo ha et annet sted å bruke bestikket i.

Flere land ble undersøkt. Frankrike, Slovenia, Kroatia og Italia.  Overalt syntes vi at prisnivået var for høyt. Til slutt oppdaget vi Puglia. Helt sørøst i Italia, det som på kartet ser ut som hælen på den italienske støvelen.
Her var prisene overkommelige for oss vanlige dødelige og vi søkte mer informasjon. Det meste av informasjon fant vi på engelske nettsider og det vi leste, ga mersmak.
Vi fikk lyst til å besøke området for å se selv. I desember 2006 ble letingen mer seriøs og vi fant flere eiendommer i Puglia som vi kunne tenkt oss å se nærmere på. En tirsdag midt i januar 2007 dro vi nedover etter å ha avtalt visninger med flere meglere.
Det kan sies mye om akkurat denne prosessen, men det får vi snakke om med de som er spesielt interesserte. Dag to i vår leting fant vi den eiendommen som vi likte best. Vi så flere eiendommer etterpå, men følte at vi hadde funnet vårt sted. Den siste dagen avlyste vi alle avtaler og ga beskjed til megler om at vi hadde bestemt oss.
Og en ting til; vi er venstrehendte. Begge to. Har dette noe med huskjøp i Italia å gjøre? Definitivt. Når vi skrev under alle dokumenter hos megler bemerket han forholdet og fortalte at etter hans oppfatning var ca 70% av utlendinger som handlet hos dem, venstrehendte!  Vi foretok en uformell avstemming på et engelsk forum og svarene var endtydige; ca 55%  svarte av de var venstrehendte. Og når vi vet at bare ca 10% av alle mennesker er venstrehendte kan ikke dette være tilfeldig.

Og vi har ikke angret en eneste dag.  Påsken 2007 var vi ute i bobilen, men vi følte begge at dette var et avsluttet kapitel nå. Bobilen ble solgt med lett hjerte og fra da av ble vårt drømmested i Italia vårt feriested nummer en.

Billetter er bestilt

Endelig er det faststatt avreise fra Stavanger. Lørdag 20. mars kl. 21.00 går ferja fra Risavika og vi lander i Hirtshals søndag morgen kl. 09.00. 
Gjett om vi gleder oss.

Og hvis det går som i fjor, er vi framme i heimen tirsdag ettermiddag. En overnatting på ferja, en sør i Tyskland og en midt i Italia.

Ikke Italia, men Timoteiveien

Nå går det mot slutten av flytteprosesssen. Det vil si, vi har flyttet inn, men ikke alt er ferdig enda. Vi mangler fortsatt platene som skal settes opp bak vasken og komfyren og vi må rydde bedre plass på gjesterommet. Der har mange flytteesker blitt stablet i påvente av utplassering. Vi mangler også en sjenk og en kommmode vi har kjøpt, den var det leveringstid på. Når alt er plassert skal det også en sovesofa inn på gjesterommet. 
Gardiner til de store vinduene kommer i neste uke. Det skal også inn et nytt vindu på kjøkken og gardiner på kjøkken og gjesterom.
Men, når alt dette er på plass og maleriene er hengt opp, da er det ferdig!  Vi ser slutten på arbeidet. Selv om vi ikke har gjort mye selv, har det vært travelt med organisering og småpottel.

Badet før....... og

 badet etter............
I grunnen utrolig hva vi har fått til å skje i løpet av seks korte uker inklusive jul og nyttårfeiring.


 .........................................................................................



I dag har jeg sett på fotografier fra Puglia. Og fått lengsel tilbake til sol, varme og venner.

Julegave?

Til manges glede har Sofie tatt fram brodernålen og strameien igjen og sydd småvesker.  Fine som sminkepunger, penalhus, pengepung, selskapsveske etc. 
Ta kontakt med henne på tlf. 99492075 dersom du har lyst å kjøpe.

Prisene starter på kr 100 for de aller minste og opp til 450 for de største.

Størrelsene varierer og har du ønske om spesiell størrelse kan det nok ordnes.
Her er alle bildene!

Arbeid - arbeid - arbeid

Leiligheten vi har kjøpt trenger totalrenovering. 
Vaktmesteren i Hetland BBL har vært hjelpsom og anbefalt golvlegger.  Han kommer over helgen for å vise golvtyper og mønstre. Snekkeren som ble anbefalt hadde mye for mye å gjøre så vi fikk tak i Ådne Helland i stedet. Han kikket på fredag og kommer tilbake over helgen og begynner rivingen av en vegg, fjerning av en dør og oppsett av en ny vegg.
Rune Roaldsøy hjelper sin gamle onkel med maling og tapetsering og begynte allerede fredag ettermiddag.

Samtidig rev vi så mye vi kunne av kjøkkeninnredningen og garderobeskapene. Resten må stå til vi skal stenge vannet og installere kjøkkenet, baderomsinnredingen og dusjen.

Kjøkken er bestilt hos Kvik og de har lovet levering og oppsett før nyttår. Her har det vært mange justeringer underveis, men det har Kvik tatt på strak arm. God kudebehandlig foreløpig. Så får vi se etterhvert.

Hussalg og leilighetskjøp

Mandag 23. november ble hektisk.  Allerede tidlig på formiddagen kom det inn bud. Budet var på prisantydningen og med frist til 15;00.  Da satte megler i gang med ringerunde til de interesserte og budrunden startet.
Banken ble kontaktet for mellomfinansiering og når denne var i orden bød vi på en leilighet som vi hadde lyst på.  Kl. 15;15 aksepterte vi høyeste bud til da, 350.000 over prisantydning. Kl. 15;30 ble vårt bud på leiligheten akseptert. Denne leiligheten hadde vært annonsert på finn.no i 34 dager og vi bød prisantydningen.

Vi har vært utrolig heldige. Først og fremst med salget. Men også med kjøpet. Leiligheten ligger i Timoteiveien på Mariero og vi har hatt lyst på leilighet her i mange år. Og med over en million i forskjell på salg og kjøp har vi råd til en heftig oppussing og oppgradering.

Forberedelser til hussalg

Megler har vært på besøk og vi har signert salgsoppdrag.  Mandag 15. november kom fotografen for å ta bilder. Samme dag kom også taksmann for å utferdige tilstandsrapporten. Det er alltid spennende å få en uavhengig vurdering om hvordan salgsobjektet er. Og heldigvis, han var såre fornøyd. Det eneste som ble anmerket var litt råte i et kledningsbord og den gamle kjellerdøren! Anslått kostnad til reparasjon kr. 14,-for bordet  (ved egeninnsats).

Onsdag kveld ble huset annonsert på Finn.no, lørdag i Stavanger Aftenblads annonsebilag. Søndag kl. 14 er det visning. Full fart altså. Og full spenning.

Fredag kom rekordregn til distriktet. Kjelleren vår ble oversvømt og vi måtte fjerne vann med kost - ned i hullet til senkepumpen. Lørdag var kjelleren tørr igjen.  Søndag morgen var det nytt vanninnsig, men heldigvis var det lite og når visningen begynte kl. 13;30 var kjelleren tørr.
Og for en visning; De første kom ti minutt før annonsert tid. Og i alt kom det mellom 40 og 50 personer. Jeg mistet tellingen ved omtrent 40. 11 personer står på interesseliste og noen vil komme igjen for å se mer i ro og mak. Dette blir spennende.

Husrydding

Dette innlegget har ingen ting med Italia å gjøre. Forsåvidt. Men gammel dame er vond å vende. Det vil nok komme noen innlegg over livet hjemme i Norge også, hussalg, leilighetskjøp etc. Og hvis alt går som vi vil, er vi tilbake i vårt kjære Puglia i mars.

To dager har vi hatt container utenfor huset vårt i Stavanger. Livar's døtre; Lisa og Silje har hjulpet til med rydding,, bæring og kasting.
Kjeller er tom, bortsett fra det som SKAL være igjen.  Høgaloftet i tredje etasje er tom, bortsett fra bøker som vi kanskje skal ha igjen og som kanskje Anja vil ha.
Loftet - andre etasje, her har vi tømt ett rom og ryddet to.

Containeren er halvfull.  Natt til onsdag var det folk og kastet egne ting oppi. Heldigvis hadde naboen våknet av støyen og tatt bilnummeret.  En SMS til 2282 gjorde det mulig for oss å spore kjeltringen. En time etter telefonsamtalen stod vedkommende oppi containeren og hentet ut avfallet sitt.


Men gode naboer får også lov til å kaste og etter at vi var ferdige, fylte John og Phillippe opp resten.

Megler er bestilt!

Tilbake i Norge

Før vi dro fra Italia var det en av leserne til bloggen som ba meg om å skrive litt om hvordan det var å komme tilbake til Norge og Stavanger.

Tja, en ting er i alle fall sikkert; Lucas ble kjempeglad over å se morfar igjen. Hannah og Sarah satte også pris på vår tilbakekomst.
Internett virket ikke når vi kom tilbake. Alle ting ble forsøkt, men vi måtte kontakte NextGenTel mandag. De fikk det til, men bare via kabel. Ny trådløs router skal bli tilsendt.

Leddgikta er tilbake med god om ikke full styrke.  Det er vondt å gå.  Og jeg har gått til byen for å handle litt og for henting av medisiner på apoteket. Jeg får nesten bakoversveis over norske priser i matvarebutikken. 8 måneder med italiensk handling har satt spor.

Men høstfargene er vakre i Stavanger - det er i alle fall et pluss.

Og vi er tilbake til den menneskelige kulden. Det er såvidt vi får et nikk i kassen i matvarebutikken.  Vi hører ikke samtaler på gaten, vi hører biler. Alle haster avgårde og stresser med sitt. Tempoet er annerledes her.

Og vi - hos oss begynner stresset med husrydding. Container er bestilt til neste uke. Da skal kjeller og loft tømmes for rot og rabe. Deretter visning og alt som følger med husbytte.

Hjemtur Oktober 2009.

Onsdag 21. er alt klart og allerede kl. 0700 er vi på veien. Stopper såvidt innom hos Pasquale og Vita for å levere bryteren til alarmen. Den som Martino fikk kvelden før, var det svakt batteri i og selv om han ville sette inn nytt, kan de også ha vår fjernkontroll.

Så var hjemturen i gang.  Livar lovet både Cira og Vita at det skulle unngå å kjøre over 100 km/t.  Og løftet ble forsøkt holdt.  Men det må innrømmes at det burde nok heller vært 110.

Første dag kjørte vi til Modena. 8 timer og 47 min. effektiv kjøring, 814 kilometer med gjennomsnittfrat på 92,6 km/t.  Bra hotell (Mini Hotel de Ville) til € 85.  Det var en restaurant i tilknytning til hotellet. Der var maten dyr, det var lite av den og det smakte ikke som prisen skulle tilsi.  Sol og bra vær hele dagen

Morgenen den 22. var det mørkt og regn. Vi rotet litt for å komme inn på motorveien. Olga (GPS’en) sleit litt, men det gikk bra til slutt.  Regnet nesten hele dagen gjorde det ikke til en fornøyelse å sitte bak rattet.  Vi  havnet  til slutt på  et hotel i nærheten av Wursburg i Tyskland. Når vi hadde stanset, så vi at vi igjen hadde kjørt akkurat samme distanse, 814 km, som i går. Men gjennomsnitt fart ble denne dagen “bare” 92,4 km/t.
Dette var et bra hotell, til € 62.  Det lå rett ved siden av et “ tankstelle” med spisemulighet. Vi forsøkte maten. men igjen, Livar gikk fra det før tredjeparten var spist.  Vi har nok blitt litt utskjemt med både kvalitet og pris i Puglia.

23. kjørte vi i bra vær hele tiden. Etter kort tid på motorveien med liten trafikk, ble vi forbikjørt av en enslig bil. Plutselig skar den inn i autovernet på venstre side, ble kastet over på motsatt side og inn i autovernet der, tok noen piruetter i røykskyen og stanset. Deler lå strødd over hele veien og vi var førstemann til “åstedet”  Jeg stoppet og det gjorde også en trailer. Vel framme ved bilen, tok sjåføren av seg bilbeltet, kom ut og begynte å ringe. Han var like hel. Og vi hadde trodd at her var det behov for førstehjelp  (og kanskje sistehjelp) Men han bare vinket oss avgårde og sa at alt var ok.

Havnet til slutt på Purhus Kro, ca halvannen times kjøring fra Hirtshals.  Anja har booket ferje til oss lørdag kl. 12;15.
Purhus kro var et meget godt valg. Godt rom i et anneks til DKK 895,- I tilegg hadde de en restaurant som vi besøkte. Maten var  den dyreste vi har spist på hele turen, faktisk den dyreste vi har spist i år,  men den var definitivt den beste. Sofie hadde pepperbiff som sikkert var fire cm tykk. Livar hadde rødspette som var overlesset med reker og annet godt. Livar klarte å spise opp.

Denne dagen har vi kjørt 886 km  93,8 km/t i gjennomsnitthastighet.  Det vil si, gjennomsnittet telles for hele turen, så  i dag har det gått fortere enn de andre to dagene.  Bensinforbruket ligger på mellom 0,55 og 0,58 noe som vi må si oss veldig fornøyd med. Og vi har hatt omkjøring utenom motorveien et sted i Tyskland.

Fergen gikk på lørdag kl. 12;15 som planlagt og vi landet i Kristiansand kl. 15;30.  Kjørte avgårde og var hjemme kl. 19;15.

Totalt har vi kjørt 2895 km. Det har vi brukt 32 timer og 11 minutt på, noe som gir en gjennomsnittsfart på 89,9 km/t.  Bensinforbruket har vært jevnt på ca 0,57 - 0,58.

Nå er det bestemt

Vi har nå bestemt oss for å dra herfra onsdag 21. oktober.  Det er noe tidligere enn vi hadde planlagt, men som skrevet i et tidligere bloginnlegg, det blir surt og kaldt framover. Regn og vind og lavere temperaturer.


Dagene framover skal benyttes til pakking, de siste innkjøp, dekkskifte etc.


Vi gruer oss til å komme til Stavanger. Da skal container på plass, kjeller og loft skal ryddes og skrot med og uten verdi kastes med hard hånd.  Heldigvis har Lisa og Silje lovt å hjelpe til, ellers ville det blitt en langdryg og dyr affære.   Når det er gjort står meglerbesøk for tur. Bilder og prospekt, annonser, visning og forhåpentligvis salg.
Deretter visninger, bud, og forhåpentlig kjøp av leilighet.   Da slipper vi stigeklatring, liftleie, maling, plenklipping og alt det som vi nå etterhvert måtte ha leid folk til å gjøre for oss. Først og fremst fordi vi eldes og sliter med helsen, men også fordi vi vil være lengst mulig i Puglia. Ovale sommere der er noe annet enn den tirsdagen det er sommer i Stavanger.


Vi gleder oss til å komme til Stavanger.
Treffe Lucas, Hannah og Sarah. Vi har allerede pakket en eske med klær og sko til Lucas, innkjøpt med stor glede på markeder i Martina Franca og Ceglie Messapica. Hannah og Sarah var her nettopp selv og fikk penger av mormor til å foreta egne innkjøp. Det mestret de bra til å være så unge.


Huset her i Puglia vil bli ettersett og påpasset av våre gode naboer; Pasquale og Vita. Sønnen; Martino vil også ha alarmen oppkoblet til sin mobil.  Vi har valgt å ikke benytte noen av de lokale alarmselskaper. Vi har mistanke om at det var akkurat et slikt selskap som hadde en finger med i spillet da vi hadde innbrudd i november i fjor.
Vi forsøkte dog å få tilbud fra andre selskap enn det vi hadde før. Sendte mail fra deres nettsider. Ikke en eneste av våre henvendelser ble besvart. Vi kontaktet også en vekter for ett av selskapene og han lovte å sjekke opp. Ingen ting skjedde.  Jeg dro til ett vekterkontor i Martina Franca personlig og fikk et tilbud. Prisen var i en størrelsesorden at vi kan ha ett innbrudd årlig med full utrensing av huset før det ville svare seg med alarmselskap. Et annet selskap tilbød videoovervåking de måneder vi ikke var i huset. Prisen var kr 20000 første år, deretter "bare" kr 5000 pr år videre. Dvs kr 1000 pr måned!  Bare for å se om det evt. skjer innbrudd, ikke for å rykke ut.
Det blir nok bedre med Martino.

Litt kjedelig

Det er ikke mye som skjer her for tiden. Ute er det kaldt, bare 14 grader og vind. Sola skinner og det kunne vært godt i solveggen hadde det ikke vært for vinden.
Muligens blir det noe bedre framover, men det ser ikke helt bra ut på værmeldingene. Høyere temperaturer, men mer mulighet for regn og vind. Surt med andre ord.


I dag klatret jeg i stigen og skrudde fast lister under markiseduken. Da hadde jeg på meg varmedress!  Og svettet. Men uten varmedressen ville jeg ha frosset meg blå både her og der.
Vi har begynt så smått å pakke ned og pakke inn for hjemturen. Mye skal klargjøres, mye skal flyttes fra garasje til hus.............
Og så me det vel handles inn litt som skal følge med hjem. Vi kan ikke komme til Norge uten å ha med oss ost, skinke, olivenolje og annet smågodt.  Og så skal vi ta med en pakke til William på Storhaug. William er fra Puglia og vi har tilbudt oss å ta med en pakke med ting han savner fra mor.
Men vi blir nok her en liten uke til eller deromkring.

Og i dag har jeg plukket modne kastanjer fra eget tre.


Det er alltid godt at noe er positivt.




Været gjør at jeg nå er oppe på full dose leddgiktmedisin igjen. Det er nedtur.

Høst

Det går utvilsomt mot høst her også.  Forrige uke var nok den siste med temperaturer over 25 grader.  Mandag var det "bare" 20 og værmeldingene framover ser ikke lovende ut. Det meldes omkring 13-16 grader og regnbyger langt ut i neste uke.

Lørdag og søndag ble benyttet til å tømme bassenget. Mandag ble det tatt over til uteplassen framfor huset der det er fliselagt. Så ble bassenget høytrykkspylt utvendig og innvendig.


Etter tørking i sol og vind ble  det pakket og lagret til neste år.


Jordfreseren har vært i jevnlig bruk når jorda har vært laglig. Nå er mesteparten gjort og klar til neste omgang til våren. Regelverket her er at hver eier har ansvar for å pløye, harve eller frese sin jord minst en gang årlig. Dette er for at eventuelle grasbranner ikke skal spreie seg.  Unnlater man å gjøre dette, kan man bli holdt ansvarlig for brannskadene.  Jordfreseren ble også klargjort for lagring. Først spylt, tørket og smurt opp. 


Parasoller er også bragt under tak. Tørre og fine både den store som vi bruker til vindseil når det blåser og den lille strandparasollen som bare er til pynt.


Tirsdag ble det væromslag.  Fra 20+ til 12+ og kraftig vind. Heldigvis har vi masse tørr ved og nå begynner fyringsesongen.  Litt godt det og, det er koselig å sitte inne, varmt og godt.

Besøk; del 2

Tirsdag var en ny dag med utrolig oktobervær. I alle fall for våre gjester. Vi som har vært her på denne årstiden før, er ikke overrasket, bare glade.  Kvelder, netter og morgener er kalde, ned mot 12-13 grader, men i dag tippet gradestokken (i bilen) 27 grader nede ved sjøen.

Alle gjester badet i Adriaterhavet og koste seg i vannet.

Før vi dro ble det tid til picnic ved stranden. Vi måtte også innom Ostuni og gå litt i gamlebyen der før hjemreisen.

Om kvelden satte vi i gang med baking av panzerotti. Det er første gang vi lager det selv. Og selv om sluttresultatet ikke så ut slik som hos de proffe, ble smaken god. Det frister utvilsomt til gjentagelse.

Onsdag var det nytt marked i Martina Franca.  Mange poser med sko og klær havnet i bilen. Livar måtte slite tungt med posetransport mens det fortsatt ble shoppet.  Jeg tror nok jentene er kvalifisert til om ikke sort belte, så i alle fall ett av en annen kulør.

Om kvelden dro alle damene/jentene tilbake til Martina Franca  for å spise, mens Livar fikk være hjemme og pleie forkjølelsen.

Torsdagen dro damene/jentene til stranden igjen. Livar ble hjemme og fikk kjørt jordfreseren litt i grønnsakhagen og sådd litt artisjokk som skal høstes til våren.  Artisjokk trenger ikke vanning og passer bra i dette klimaet.
Vel hjemkommet måtte Hannah og Sarah tilbake til Pasquale's
for å se på hvalpene igjen.
Selvsagt blir det masing om å få hjalp med seg hjem; de er jo sååå søte.  Klærne blir ikke fullt så søte etter at de sitter på jorden og koser.
Temperaturen er behagelig hele dagene. 21-24 grader, sol og vindstille.

Fredag var det besøk hos Guido's. De vil  alltid ha besøk av de som ser om oss. Og igjen; suksess. Barna ble glade for besøket og koste seg i lag med hele familien.

Lørdag morgen skulle flyet gå 11;15 fra Brindisi. Vi var ute i god tid, men  flyet var forsinket og de måtte booke om flyet fra Roma til Amsterdam. De ville ikke nådd det opprinnelige flybyttet.

Vil hjemme igjen må det vaskes og stelles slik at alt blir på G igjen. Og Livar vasker ute. Denne gang bassenget som skal vaskes utvendig, tømmes for vann, vaskes innvendig og stues bort til neste år.

Nytt besøk

Lørdag 3. oktober - besøk fra Norge. Denne gang Sofies datter Karin med sine to barn; Hannah og Sarah.  De ankom sent lørdags kveld og som vanlig var flyet tidligere enn forventet. Og som forventet; bagasjen kom ikke med samme fly. Så ble det å vente på bagasjelevering. Søndag kveld forsøkte de å ringe, men vi har så dårlig mobildekning at samtalen ikke kom igjennom. Vi får da en SMS fra mobilopereratøren om at det er en talemelding. Mandag ringte vi til flyplassen og kom igjennom etter nesten en times ringing. Heldigvis har vi Skype og kan ringe ut.


Det var umulig å få den ansatte på flyplassen til å forstå at de kunne åpne kofferten for tollerne. Når det endelig sank inn, lovte de å ringe tilbake.  Hva skjedde; ingen ting. Etter å ha forsøkt å ringe dem 52 ganger kom jeg igjennom og kunne etter mye om og men få bekreftet at de kanskje kunne levere kofferten på tirsdag. Hvis vi var hjemme!  Vi kan ikke sitte enda en dag og vente på levering så Livar dro til flyplassen og hentet kofferten mandag kveld.


Søndag dro vi til Martina Franca for lunch. Men før lunch måtte Sarah prøve bassenget.
Vår yndlingsrestaurant var stengt og vi måtte finne en annen. Nedtur, går aldri der mer.


Etter middagshvilen til Livar (som har et snev av halsbetennelse) dro vi til Grottaglie - keramikkbyen. Der var det siste kvelden av fiera'en, en lokal jærdag. Heldigvis var det gratis inngang for det var ikke mye å se. Hannah fikk seg et par støvletter og Sarah et par sko.  Og etterpå var det gelato - iskrem. Det er alltid en opplevelse å spise is her og dette var ikke noe unntak.  Et besøk i keramikkvarteret måtte også foretas og alle gjester fikk handlet litt pene ting. Rart. på pakeringsplassen hørte jeg plutselig navnet mitt bli ropt. Det var Filomena og Riccardo. Filomena (søster til naboen vår) skulle synge med koret i den lokale kirken, men Riccardo ville dra hjem til Taranto.

Mandag opprant med strålende sol og vi dro til marked i Cisternino. Dette var opptur, i alle fall for Hannah og Sarah. De koste seg og gleder seg allerede til det store markedet i Martina Franca på onsdag.