Slik går no dagan.....

Lørdag kveld var bedt hjem til Fara og Francesco i Grottaglie. Vi traff dem i fjor, dagen før vi dro hjem. Vi hadde med en pakke fra mor Fara til deres sønn William i Stavanger.  Siden fikk vi også besøk fra dem i Stavanger når de var på julebesøk hos William.
Vi fikk innbydelse til middag og takket selvsagt ja, selv om kommunikasjonen kunne foregå på italiensk. Men det gikk bra. Vi fikk endatil matoppskrifter med når vi dro derfra, mette og gode.



Søndag var det tredje søndag i måneden, og da er det antikkmarked i Martina Franca. Været var utmerket med sol fra skyfri himmel. På veien traff vi Pasquale og han fortalte at det også var "fiera animale" i Martina. Først antikkmarkedet. Ikke så stort som det vanlige markedet, det skal det imidlertid mye til, men større enn "Orremessa" for oss innvidde. Mye folk, og dyre "rabe"

Det er alltid interessant å se, ikke minst for oss utenforstående som er vant med norske priser på gamle ting.
Her er utvalget stort, men prisene hinsides.  Jeg så bl. annet en gammel mugge med et digert stykke avslått øverst. Av konversasjonen mellom selger og potensiell kjøper forsto jeg at utgangspunktet var € 400!!!
Her finnes endatil juleplatter fra Kongelig Dansk, men vi er ikke interessert og spurte ikke om prisen. Sofie kikket på et smykke. men la det fort ned da prisen på € 70 ble presentert.

Etterpå dro vi til den lokale Jærdagen. Kaos på veien og vanskelig å finne parkeringsplass, men vi tok oss fram og inn. Det viste seg at Pasquale ikke var helt rett informert. Det var ikke all slags dyr, kun kyr.
Og her var det rett og slett utstilling av kyr, med eksteriørdømming. Kyrne var nyklippet etter alle kunstens regler, blankpusset på både horn og klover.
Spennende nok forsåvidt fra en småbrukersønn fra Varhaug, men besøket ble kort.


I forrige blogginnlegg fortalte jeg at vi var ferdige med plantekjøp.  Men, hvor lenge var Adam i Paris?  Det var åpent hus på en "Vivaio" - plantesalg rett utenfor Martina Franca. Selvsagt måtte vi fristes og hvilken vits er det i fristelser hvis vi ikke gir etter for dem.  To kraftige klatreroser og tre-fire krydderplanter ble med oss hjem.
Og i ettermiddag var det avgårde til Grottaglie igjen. Vi var bedt på kaffe hos Cira og Francesco. Det er viktig å ta med konenes navn, for nesten alle menn vi kjenner på vår alder heter Francesco. Der kom også Franco (Francesco) og Pina (Gueseppina) og Ciras søster Rosa. Mye lått og løye og vi ble faktisk i flere timer her også. Francesco arbeidet i 1967/69 i Västerås i Sverige og lurte på om han der hadde opparbeidet pensjonsrettigheter. Jeg tar saken videre på hans vegne og skriver til rett myndighet i Sverige for å få klarhet i dette. All inntekt er velkommen, de har ikke mye å rutte med som unge pensjonister med hjemmeværende hustruer.

Endelig

I dag kom endelig reaksjonen som jeg har ventet på frå Sofie. "Vi har nok blomster og planter"!!!! Dette etter tredje - eller var det fjerde - besøk hos plantehandleren i Ceglie Messapica. Tidligere har vi gjort vår innkjøp hos en annen planteskole, men vi har oppdaget denne som både er billigere og som har større og penere planter. En ukes tid siden dro vi og kjøpte epletre, pæretre, en klatreplante og et par ferskentre. I dag ble det en bougainvilla, et grapefrukttre, tre nelliker og en klatreplante til. Vi vet ikke hva klatreplanten heter, men vi tror det kan bli bra i lag med bougainvillaen. Vi har nemlig gått til anskaffelse av en bue som vi har plassert ved inngangen til "hagen"

Vi måtte flytte en pelargonia for å få plass, og når den var plantet i krukke, og jeg hadde plantet de tre nellikplanter som Sofie hadde kjøpt med, kom endelig uttalelsen,

"Vi har nok blomster og planter"

Jeg vil bare istemme; HURRA!!!

Sikring av hus og eiendom

Nesten alle eiendommer i området er sikret med alarm. Det var også vårt hus når vi kjøpte det.
Derfor skjer det relativt få innbrudd. Men, dersom det skjer for få episoder da kan jo folk begynne å lure på om det i det hele tatt er noen vits med alarm. Det er derfor godt for businessen til alarmselskapene at det skjer noen innbrudd av og til.
Det skjedde innbrudd hos oss høsten 2008, mindre enn en uke etter at vi dro til Norge. Bare naboene og alarmselskapet visste at vi hadde dratt. Naboer, som vi ikke kjente da, har siden fortalt at alarmen hylte i en times tid. Som sagt, ett og annet innbrudd er godt for businessen.
Vi valgte å satse annerledes. Vi kjøpte en alarm selv som i tilfelle innbrudd ringte til mobiltelefon. I tillegg avtalte vi ettersyn med huset av naboens sønn, Martino. Martino har i løpet av vinteren vært i eller ved huset nesten hver dag. Han har endret innstillingene på tidsbryterene til ute- og innelys. Han har i tillegg parkert bilen hos oss og gått hjem. Porten har vært åpen i perioder, det samme har ståldøren foran ytterdøren (som har vært låst)  Blomsterkrukkene ute har han flyttet på av og til. Og en og annen gang har han fyrt i ovnen. Kort sagt, huset har sedd bebodd ut.
Selvsagt betaler vi han. Like mye som vi ellers ville betalt et alarmselskap. Men Martino har ingen fordel av at det av og til skjer innbrudd...............

Det strøymer på

I dag har jeg vært ute med plenklipperen og samlet opp gras. Dette ble brukt til å dekke mellom peperoniplantene. Både for å gi næring, men også for å stoppe fordamping av vann.
I kveld når jeg stod ute og vannet stoppet en bil utenfor. Det var Franco, han som vi kjøper vann fra, og hans kone. De kom inn og på veien bemerket de hva jeg hadde gjort.  Bra for plantene, men dårlig for hans business som vannselger!

De ble med innenfor og fikk kaffe og limoncello. Og drøset gikk. De snakker kun italiensk, så her fikk vi røynt oss. Vi blir bedre og bedre og kunne føre en noenlunde forståelig samtale. De fortalte at de ikke har noe jord omkring huset sitt, men har 20 mål med 5-600 oliventre et stykke unna. Der høstet de rikelig til seg selvog solgte resten. Vi spurte hvor de solgte det og fikk vite at et par hundre meter fra der de bodde var det olivenpresse. Når de dro, fulgte jeg etter i vår bil og ved Franco's hjelp fikk jeg kjøpe olivenolje. Dette er kortreist produkt.

Ingen upris heller, 5 liter lokalprodusert extra vergine, €25. Dvs ca NOK 40 pr liter. Og dette er et olje av høy kvalitet. Her er ingen risiko for at det jukses i svingene.

Påskelunch

Første påskedag er den ene store restaurantdagen her. (den andre er første juledag).  Signe og Gaute Birkeland hadde spurt om vi ville være med å spise påskelunch på La Silvana, deres favorittspisested. Forespørselen kom for tre uker siden på grunn av nødvendigheten av å bestille bord i god tid.

Vi møtte opp hos Birkeland's noe forsinket. Vi hadde ikke tatt hensyn til at denne dagen var den store utfartsdagen til gravplassen som vi måtte kjøre forbi i Martina Franca. Det tok ca ett kvarter ekstra å komme forbi. Stengte gater, politidirigering og svart av folk og biler. Heldigvis hadde vi beregnet litt tid hos Signe og Gaute før avfart til La Silvana.

Det var tydelig at de var godt kjent med personalet der. Mottagelse allerede utenfor.  Menyen var meget spesiell. trykket i anledning dagen og forsiden var prydet med bestillerens navn.

Vi kom der kl. 13 og serveringen begynte omtrent med en gang. Jeg kan ikke huske alt vi fikk, men det var mye. Masse antipasti, primi, secondi, dolce, vin og vann. Men vi husker spesielt en rett; rå sjømat.

Som dere ser av bildet så var det østers, sjøpinnsvin, sjøkreps, blåskjell, vongole og i glasset; fersk blekksprut. Og enten du tror det eller ei, akkurat dette var nok kanskje det beste ved hele lunchen.
Vi ankom som sagt kl. 13 og lunchen var over kl. 18:30! Nå forstår vi hvordan Italienerne kan innta store måltider.

Vi planter og sår

Det er ikke lett å gå forbi planteselgerne på markedet. De står og frister med små salater, små persilleplanter og små peperoni (dolce) Og vi lar oss friste, gang på gang.  Hvilken vits er det i fristelser dersom man ikke gir etter for dem?
Vi fikk også endelig tak i hengepelargonier også. (Ja vi vet at det er feil navn, men det har skjedd noe med hukommelsen vår.)Så når blir det så vakkert omkring heimen.

Markedet er forøvrig en stadig kilde til glede og overraskelse. I dag kjøpte vi bl.annet blodappelsiner til € 0,75 pr kilo. Nå blir det mye pressing av juice en stund framover. Artisjokker ble også kjøpt. 10 stk. for € 1,50. Disse skal trimmes og stekes i ekstra virgin olivenolje. Det smaker utrolig godt.

Hortensia ble det også råd med, denne fra Leroy Merlin i Mesagne

Brenne - ved altså - og vintervær

Det har vært uvær her i vinter. Storm med stor styrke. Toppen av en furu har knekt rett av, noen grener henger og dingler etter stromens heringer. Og dette har skjedd med trær som stod i livd fra andre. Martino påsto at dekslet foran gassflaskene hadde blåst like bort på veien, men jeg tror heller at det var en plate som lå over grillen, bare med steiner over. Den foran gassen var skrudd fast med bolter inn i steinene omkring og det ser like helt ut.

Vi har for tiden varierende vær. Tirsdag var kald og vindfull, men de andre dagene denne uken har vært bra med temperaturer mellom 19 og 20 grader. Sol fra morgen til kveld gjør livet til en lek.

15 juni i for, etter at jeg hadde saget og kløyvd ved, veide jeg en kubbe. Etter ti dager veide jeg den igjen. I dag veide jeg samme kubbe igjen og den veide akkurat det samme som ti dager etter hogst og kløyving.
Hjemme i Norge antar jeg at veden tørker noe langsommere. Dette var furuved og eg tror nok at annen og tyngre ved tørker noe senere. Men, det er nok snakk om uker, heller enn måneder for all ved.

I dag tok jeg fram motorsaga og gikk løs på et stort furutre bak huset. Perfekt felling gjorde at det havnet akkurat der jeg ville, uten å skade andre trær. Men akkurat når treet var felt og kvistinga begynte forsvant gasshendelen på motorsaga. Det har skjedd en gang før, rett etter innkjøp og da ble problemet løst med hurtiglim i butikken. Men nå finner jeg ikke igjen den biten som har forsvunnet. Morgendagen vil vise hvordan butikken vil løse problemet.

Forøvrig hadde vi også problem med bakkortet fra vår lokale bank. Jeg fikk bare "feil kode" ved forsøk på bruk. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde glemt koden og hadde den også notert. Banken ble kontaktet, men fordi det var den 31. mars måtte jeg komme igjen etter kvartalskiftet. I dag møtte jeg opp og vips, så virket koden igjen. Jeg hadde også klaget på gebyrene og de var også redusert i dag, men ikke til avtalt størrelse. Banksjefen, ja for jeg måtte til direksjonen må vite, lovte å ordne dette også.  Time will show.

Livet er bra

Livet er bra her i Puglia. I dag har vi hatt nesten 20 grader og sol. Dagen startet med en tur til markedet i Ceglie Messapica for inkjøp av grønnsaker og ting for planting, men mest av alt for å ta del i stemningen. Det er like fantastisk hver gang å se på alt som foregår, hva som selges og til hvilke priser. Her får man alt. Og vi mener ALT. Kjøkkenustyr, gryter og panner. Klær til store og små. Sko og støvletter og støvler, sengklær, møbler, lys og lykte, smykker og juggel. Brukte og nye klær ommanidom. Og mat. Grønnsaker av alle de sorter, kjøtt, fisk, vin, brennevin, krydder, frukt, you name it!

Vi dro derfra med fulle poser, både med grønnsaker og tomatplanter, løkplanter og salatplanter. Peperoni var det for tidlig for, vi må vente til over påske. Vi slo oss løs og handlet for hele € 4!

Etter markedet bar det til supermarkedet for innkjøp av det som vi ikke finner på markedet. Og til slutt til neste by, Villa Castelli for å kjøpe mer mold og blomsterkasser.
Vel hjemme var det tid for planting og såing. Med slik temperatur som i dag var det en fyd å arbeide ute. Bar overkropp i et par timer !! Æ bæ.
Det med tomater blir forøvrig et prøveprosjekt i år. Pasquale, vår gode nabo vanner aldri tomatene og det skal vi også prøve på i år.  Du stusser kanskje på antallet, men det er med hensikt. Vi vil plante litt hver uke eller så framover, slik at ikke alt blir modent samtidig.

Bloggen

Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommenter dette innlegget.  

Blomster og frø.

Fredag 26 dro jeg først til Ceglie Messapica for vask av bilen. Det er et kjekt opplegg. Jeg kjører bilen inn i vaskehallen og drar meg stille og rolig tilbake. Eieren av hallen tar først ut mattene innvendig og vasker disse.   Deretter støvsuging av hele innredningen. Alle plastoverflater vaskes og tørres. Så påføres avfetting før bilen kjøres gjennom vaskemaskinen. Etterpå bærer det ut med bilen og to mann tørker den med pussekluter. Alle vinduer innvendig får så en grundig vask og tørring. Til slutt shines dekk og svarte plastdetaljer ute, opp. betaling for hele jobben, jo takk € 13!

Med ren bil dro vi så til Fasano for å kjøpe planter og potter til å ha utenfor huset. 

Vel framme

Vel framme og etter en god natt søvn kunne vi inspirere i dagslys. Inne var det fuktig, såpass at vi kunne se dråper på gulvet under sengen. Ovnen har fått mye brenne og det var lett å få opp temperaturen og få ned luftfuktigheten.  To krakker med stråsete hadde fått mugg på også i år. Det går lett av med høytrykkspyleren. Allerede på formiddagen kom Pasquale og Vita på besøk for å ønske oss velkomne tlbake. Og ti minutter etterpå kom Mimmo og Lina, våre naboer på sørsiden.

Ute ser vi at det har vært mye regn denne vinteren også. Hvor mye av buskene som vi plantet i fjor som lever klarer vi ikke se enda. Men alle andre tre har overlevd. Mimosaen er nesten helt avblomstret allerede, men aprikostreet og mandeltrærne står i fullt flor. Pasquale har gjort en jobb i vinter med poding av plommer og moreller på noen selvsådde grunnstammer. Nå står de nye skuddene og spirer under plastovertrekk. Bare la posene være på, sa han, jeg kommer og fjerner dem når det er på tide.

I fjor vinter sprøytet han med roundup omkring huset. Virkningen varer enda og vi kan bare håpe på at vi får det grønt utover våren. Det ser ikke lovende ut nå, i alle fall i forhold til bakhagen som er usprøytet og grønn.

Senere på dagen måtte jeg ut å plukke vill asparges. Det er godt kan dere tro.

Torsdag opprant med sol og pent vær. Ikke allverdens varme, bare ca 15 grader, men godt å være ute og arbeide litt i.  Og det dukker opp vårtegn her og.


Det er mye ryddearbeid som skal gjøres. Når Pasquale podet saget han ned masse greiner. De lot han bare ligge selvsagt, så nå er det bæring og senere brenning.

Artisjokkene står fint og har klart seg bra. Om en måned eller to kan vi kose oss med egenproduserte godsaker.

Reisen

Vi startet turen lørdag 20. mars fra Risavika. Fjordline var bestilt i god tid og med en pris på 399,- for bil, oss to og lugar, var det ingen grunn til å sjekke andre alternativer.

Imidlertid så var det festavgang og det var mye bråk ombord. Og vi tror at  Frode Øverli, mannen bak Pondus har tatt samme tur engang. Vi kjente igjen flere av damene som vi tidligere bare har sett som tegnede figurer. Likheten var slående både når det gjaldt klær og utseende.

Vi ankom Hirsthals søndag morgen litt før ni, og var andre bil av båten.   I god fart dro vi nedover Danmark og stoppet kun for bensinfylling. Vi måtte innom Otto Duborg i Harrislee for litt snop av ymse slag, før vi lot Olga (gps'en) veilede oss gjennom Tyskland.  Søndag kveld la vi oss til på et koselig hotell i Bernburg, Hotel Wippertal.(Bernburger Str. 20 06408 Ilberstedt)  Rommet er nok det største vi noen gang har hatt på et hotell. Maten om kvelden var ok, men ikke mer enn det. Mandag våknet vi tidlig og allerede kl. 7 om morgenen var vi i bilen. Været var nydelig fra morgen til ettermiddag med ca 18 grader på det varmeste rett etter passering av Brennerpasset. I kveldingen kom det regn og vi la oss til på et hotell ved flyplassen i Bologna i Italia.  Olga ledet oss på en rute vi ikke har kjørt tidligere og vi er fornøyde med valget. Lite trafikk og mange kjørefelt gjør at det går greit unna. Men tirsdagen hadde vi mye tåke og endel regn. Kl. 16:45 ankom vi hjemmet.
Totalt ble det 2718 kilometer og vi hadde effektiv kjøretid på nesten nøyaktig 26 timer. GPS registrerer dette automatisk så det er lett beregning.

Huset har tålt vinteren bra. Martino, naboens sønn hadde satt på varmen allerede på søndag, så det var ikke gjennomkaldt slik som i fjor.
Etter et par timer med god fyr i ovnen, ble det ganske så godt. Morgendagen skal benyttes til observasjon ute og inne, støvsuging og vasking. Akkurat i dag er det nok med de 818 kilometrene bak rattet.

Hvorfor Italia og hvorfor Puglia.

Det hele startet med at vi høsten 2006 kom på at vi skulle ta en tur til Andalusia i Sør-Spania. Bare for å få et lite avbrekk i hverdagen og få litt varme i skrotten.
Vi fikk varme og vi fikk se mye. Vakre byer som vi hadde lest om og sett på TV. Men vi fikk også se utdødde turistbyer der nesten alle hus sto tomme og ventet på sine feriegjester.
Allikevel tenkte vi at det kunne vært greit med en eiendom i sydens varme lande. Selv om ikke akkurat disse turistområdene lokket.  Vi er for mye individualister til å kunne se for oss et liv blant andre nordmenn som kun søker "syden" for varme, billig alkohol og VG.
Dermed var det lagt noen parametre;

• Pris som er overkommelig
• Varme i lengre perioder enn den tirsdagen det er sommer i Stavanger
• Ikke oversvømt med turister
• Ikke kolonier med andre utlendinger.

Vel hjemme igjen omsatte vi tankene i handling.  Internett ble flittig brukt til å sjekke priser og hva vi kunne få i de enkelte land.  Spania ble fort forkastet. Vå lommebok strakk ikke til og vi ville ikke sette oss i gjeld for å kjøpe et feriested.
I tillegg fikk vi et pent bestikk i julegave fra SR-Bank og da vi hadde nok av slikt hjemme, måtte vi jo ha et annet sted å bruke bestikket i.

Flere land ble undersøkt. Frankrike, Slovenia, Kroatia og Italia.  Overalt syntes vi at prisnivået var for høyt. Til slutt oppdaget vi Puglia. Helt sørøst i Italia, det som på kartet ser ut som hælen på den italienske støvelen.
Her var prisene overkommelige for oss vanlige dødelige og vi søkte mer informasjon. Det meste av informasjon fant vi på engelske nettsider og det vi leste, ga mersmak.
Vi fikk lyst til å besøke området for å se selv. I desember 2006 ble letingen mer seriøs og vi fant flere eiendommer i Puglia som vi kunne tenkt oss å se nærmere på. En tirsdag midt i januar 2007 dro vi nedover etter å ha avtalt visninger med flere meglere.
Det kan sies mye om akkurat denne prosessen, men det får vi snakke om med de som er spesielt interesserte. Dag to i vår leting fant vi den eiendommen som vi likte best. Vi så flere eiendommer etterpå, men følte at vi hadde funnet vårt sted. Den siste dagen avlyste vi alle avtaler og ga beskjed til megler om at vi hadde bestemt oss.
Og en ting til; vi er venstrehendte. Begge to. Har dette noe med huskjøp i Italia å gjøre? Definitivt. Når vi skrev under alle dokumenter hos megler bemerket han forholdet og fortalte at etter hans oppfatning var ca 70% av utlendinger som handlet hos dem, venstrehendte!  Vi foretok en uformell avstemming på et engelsk forum og svarene var endtydige; ca 55%  svarte av de var venstrehendte. Og når vi vet at bare ca 10% av alle mennesker er venstrehendte kan ikke dette være tilfeldig.

Og vi har ikke angret en eneste dag.  Påsken 2007 var vi ute i bobilen, men vi følte begge at dette var et avsluttet kapitel nå. Bobilen ble solgt med lett hjerte og fra da av ble vårt drømmested i Italia vårt feriested nummer en.

Billetter er bestilt

Endelig er det faststatt avreise fra Stavanger. Lørdag 20. mars kl. 21.00 går ferja fra Risavika og vi lander i Hirtshals søndag morgen kl. 09.00. 
Gjett om vi gleder oss.

Og hvis det går som i fjor, er vi framme i heimen tirsdag ettermiddag. En overnatting på ferja, en sør i Tyskland og en midt i Italia.

Ikke Italia, men Timoteiveien

Nå går det mot slutten av flytteprosesssen. Det vil si, vi har flyttet inn, men ikke alt er ferdig enda. Vi mangler fortsatt platene som skal settes opp bak vasken og komfyren og vi må rydde bedre plass på gjesterommet. Der har mange flytteesker blitt stablet i påvente av utplassering. Vi mangler også en sjenk og en kommmode vi har kjøpt, den var det leveringstid på. Når alt er plassert skal det også en sovesofa inn på gjesterommet. 
Gardiner til de store vinduene kommer i neste uke. Det skal også inn et nytt vindu på kjøkken og gardiner på kjøkken og gjesterom.
Men, når alt dette er på plass og maleriene er hengt opp, da er det ferdig!  Vi ser slutten på arbeidet. Selv om vi ikke har gjort mye selv, har det vært travelt med organisering og småpottel.

Badet før....... og

 badet etter............
I grunnen utrolig hva vi har fått til å skje i løpet av seks korte uker inklusive jul og nyttårfeiring.


 .........................................................................................



I dag har jeg sett på fotografier fra Puglia. Og fått lengsel tilbake til sol, varme og venner.

Julegave?

Til manges glede har Sofie tatt fram brodernålen og strameien igjen og sydd småvesker.  Fine som sminkepunger, penalhus, pengepung, selskapsveske etc. 
Ta kontakt med henne på tlf. 99492075 dersom du har lyst å kjøpe.

Prisene starter på kr 100 for de aller minste og opp til 450 for de største.

Størrelsene varierer og har du ønske om spesiell størrelse kan det nok ordnes.
Her er alle bildene!

Arbeid - arbeid - arbeid

Leiligheten vi har kjøpt trenger totalrenovering. 
Vaktmesteren i Hetland BBL har vært hjelpsom og anbefalt golvlegger.  Han kommer over helgen for å vise golvtyper og mønstre. Snekkeren som ble anbefalt hadde mye for mye å gjøre så vi fikk tak i Ådne Helland i stedet. Han kikket på fredag og kommer tilbake over helgen og begynner rivingen av en vegg, fjerning av en dør og oppsett av en ny vegg.
Rune Roaldsøy hjelper sin gamle onkel med maling og tapetsering og begynte allerede fredag ettermiddag.

Samtidig rev vi så mye vi kunne av kjøkkeninnredningen og garderobeskapene. Resten må stå til vi skal stenge vannet og installere kjøkkenet, baderomsinnredingen og dusjen.

Kjøkken er bestilt hos Kvik og de har lovet levering og oppsett før nyttår. Her har det vært mange justeringer underveis, men det har Kvik tatt på strak arm. God kudebehandlig foreløpig. Så får vi se etterhvert.

Hussalg og leilighetskjøp

Mandag 23. november ble hektisk.  Allerede tidlig på formiddagen kom det inn bud. Budet var på prisantydningen og med frist til 15;00.  Da satte megler i gang med ringerunde til de interesserte og budrunden startet.
Banken ble kontaktet for mellomfinansiering og når denne var i orden bød vi på en leilighet som vi hadde lyst på.  Kl. 15;15 aksepterte vi høyeste bud til da, 350.000 over prisantydning. Kl. 15;30 ble vårt bud på leiligheten akseptert. Denne leiligheten hadde vært annonsert på finn.no i 34 dager og vi bød prisantydningen.

Vi har vært utrolig heldige. Først og fremst med salget. Men også med kjøpet. Leiligheten ligger i Timoteiveien på Mariero og vi har hatt lyst på leilighet her i mange år. Og med over en million i forskjell på salg og kjøp har vi råd til en heftig oppussing og oppgradering.

Forberedelser til hussalg

Megler har vært på besøk og vi har signert salgsoppdrag.  Mandag 15. november kom fotografen for å ta bilder. Samme dag kom også taksmann for å utferdige tilstandsrapporten. Det er alltid spennende å få en uavhengig vurdering om hvordan salgsobjektet er. Og heldigvis, han var såre fornøyd. Det eneste som ble anmerket var litt råte i et kledningsbord og den gamle kjellerdøren! Anslått kostnad til reparasjon kr. 14,-for bordet  (ved egeninnsats).

Onsdag kveld ble huset annonsert på Finn.no, lørdag i Stavanger Aftenblads annonsebilag. Søndag kl. 14 er det visning. Full fart altså. Og full spenning.

Fredag kom rekordregn til distriktet. Kjelleren vår ble oversvømt og vi måtte fjerne vann med kost - ned i hullet til senkepumpen. Lørdag var kjelleren tørr igjen.  Søndag morgen var det nytt vanninnsig, men heldigvis var det lite og når visningen begynte kl. 13;30 var kjelleren tørr.
Og for en visning; De første kom ti minutt før annonsert tid. Og i alt kom det mellom 40 og 50 personer. Jeg mistet tellingen ved omtrent 40. 11 personer står på interesseliste og noen vil komme igjen for å se mer i ro og mak. Dette blir spennende.

Husrydding

Dette innlegget har ingen ting med Italia å gjøre. Forsåvidt. Men gammel dame er vond å vende. Det vil nok komme noen innlegg over livet hjemme i Norge også, hussalg, leilighetskjøp etc. Og hvis alt går som vi vil, er vi tilbake i vårt kjære Puglia i mars.

To dager har vi hatt container utenfor huset vårt i Stavanger. Livar's døtre; Lisa og Silje har hjulpet til med rydding,, bæring og kasting.
Kjeller er tom, bortsett fra det som SKAL være igjen.  Høgaloftet i tredje etasje er tom, bortsett fra bøker som vi kanskje skal ha igjen og som kanskje Anja vil ha.
Loftet - andre etasje, her har vi tømt ett rom og ryddet to.

Containeren er halvfull.  Natt til onsdag var det folk og kastet egne ting oppi. Heldigvis hadde naboen våknet av støyen og tatt bilnummeret.  En SMS til 2282 gjorde det mulig for oss å spore kjeltringen. En time etter telefonsamtalen stod vedkommende oppi containeren og hentet ut avfallet sitt.


Men gode naboer får også lov til å kaste og etter at vi var ferdige, fylte John og Phillippe opp resten.

Megler er bestilt!