Palmelørdag i kirken

Lørdagskvelden var vi bedt med Pasquale og Vita til kirken. Vi hentet dem 19.30 og dro avgårde til en kirke, ca 3-4 kilometer herfra. Det var såvidt vi fikk sitteplass, Pasquale valgte å stå.  

Nesten alle hadde med seg en bukett olivenkvister som skulle illudere palmekvister. Noen av kvistene var sprayet med gullmaling.

Det var et hvitt enkelt lokale, en mariafigur på veggen, en helgenstatue*  til venstre og inngang til sakristiet til høyre. 

Plutselig ringte en liten bjelle, alle reiste seg og presten kom inn, fulgt av tre altergutter. Guttene i hvite kjoler, presen i rød.

Messen startet kl. 20;00 og mens presten messet og leste fra Bibelen, stod hele forsamlingen oppreist.  

Nokså tidlig i seremonien kom presten nedover midtgangen og skvettet vann over forsamlingen. Da ble alle olivenbukettene holdt opp.  På denne måten ble olivenkvistene hellige.** Det var så mye folk at mange stod ute. Presten hadde en runde ute også, alt mens han messet og sang. Når han kom tilbake var det ikke mer vann, slik at vi slapp å få vann i hår, briller og ansikt.

Det var mye opp og ned. Mest opp. Presten leste hele Markus 14 og 15 og nå det var unnagjort fikk vi sette oss. Så kom prekenen. Med stor innlevelse forrettet presten.  Og plutselig skulle vi håndhilse på de som satt ved siden av oss, de som satt foran og de som satt bak. Til slutt var det nattverd. Nesten alle i hele kirken kom opp til presten og korgutten og fikk en liten oblat. Når det var overstått, spiste presten restene og drakk av kalken.  Det var olje blandet med hvitvin. Til slutt tørket presten av remediene og erklærte at messen var over, andate in pace.

Da startet forsamlingen å synge, noe som etterhvert døde ut ettersom folk forsvant ut av kirken. 21.30 var vi hjemme igjen.

*Den hellige Pio av Pietrelcina er en meget populær helgen her i Puglia. Det henger bilder av han nesten overalt, i butikker, biler, kontorer etc. Hvis du er interessert, kan du lese mer her.

**Slike olivenkvister blir etterpå delt ut til venner og slekt. De skal henges på en prominent plass, f.eks over inngangsdøren. Der skal de henge til neste askeonsdag om et år, som beskyttelse mot onde ånder. Da skal de brennes og asken strøs pietetsfullt.