Dagene går

Dagene går - de forsvinner ubemerket avsted og plutselig er det kveld, igjen.

Stadig er det litt å gjøre. Plenklipperen måtte ut en runde for å slå ned alt det langstilkede ugraset. Det blir litt slalomkjøring for Sofie vil gjerne beholde valmuene. Forsåvidt vil jeg også det, de er jo så vakre.
Og valmuer og anna ugras er det eneste som vokser i hagen nå, bortsett fra det vi vanner. Det har regnet noen ettermiddager, kvelder og netter, men vannet fordamper før det gjør noen nytte. Og det er ikke mye som kommer ned heller. Snart må vi bestille nytt vann til cisternen. Grønnsaker krever en del vann når temperaturen er over 30 grader flere dager i strekk.

Men det får vi bare leve med, det er slik klimaet er her i Puglia.
Nå har vi begynt å spise av sukkerertene vi sådde tidligere i år. Bønnene ser også lovende ut og squash har vi allered fortært mange av. Mainepene ble litt nedtur. Kanskje er det for varmt for dem her, i alle fall er de best kokte.

Pasquale kom innom på ettermiddagen og vi spurte om han ville ha de gyngestolene vi ikke brukte lenger. Og på tross av ett ødelagt sete, jo det ville han gjerne. Med en stol bak i bilen og en på takgrinden la han glad og fornøyd turen hjem. Onsdag kveld kom både han og Vita tilbake med syltetøy og glade miner som takk for stolene. Vita fortalte at hun hdde sittet i gyngstolen og sett på TV. Plutselig hadde hun sovnet fortalte hun med latter i stemmen. Det er i grunnen ikke rart at hun sovner. Vi har aldri sett henne i ro, stadig i arbeid, springer til og fra, lager mat, vasker og styrer. "Never a dull moment"
Pasquale har mer tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe eller ei øl, hvis han får lov av Vita. Han har sukkersyke og hun passer dietten hans. Det er ikke lett, han er glad i god mat og god drikke. Og har tyngdepunktet nær ekvator. Men du for gode naboer.

I går hadde jeg en tur i gardintrappa og hentet moreller igjen. Jeg hadde med meg en bøtte og når den var nesten full, mistet jeg den ned. Så det ble dobbel plukking, først fra treet så fra jorden. Men det ble nesten tre kilo moreller som ble syltet. I dag må vi kjøpe mer glass til oppbevaring av syltetøy, det er mye bær igjen på trærne i grønnsakhagen. Morelltrærne bak huset, de har fuglene tatt seg av. Og der bak spirer og gror det også. Jeg har sådd Fave - lokale bønner, der og de spirer opp som bare det. Disse vanner jeg så lite som overhodet mulig, de har fått to rotbløyter så får vi se om de klarer seg med det. Vi satte også litt poteter, noen som hadde begynt å spire før vi fikk spist dem.
Apropos spising; Vi begynner å bli mer og mer innfødte på det området. Lite eller ingenting til frokost, en kjempelunch tidlig på ettermiddagen og kun litt småspising om kvelden. Lunchen er som regel varm mat med salat, enten tilberedt på gasskomfyren inne, eller på grillen ute. Forresten, nesten hver morgen presser jeg appelsiner slik at vi får frisk juice til å starte dagen med, deretter espresso.
Markedene bugner av frisk frukt og grønnsaker og det er ikke vanskelig å la seg friste. Hva er vitsen med fristelser dersom man ikke gir etter?

Fuglene som har spist morellene våre, takker for maten med sang hver dag fra morgen til kveld. Det er omtrent de eneste lydene vi hører, bortsett fra en og annen bil eller traktor som kjører forbi. Om kveldene når det er vindstille kan vi også høre omen av naboer som sitter ute og prater. Lyden bærer godt gjennom fløyelskveldene.
Vi måtte forresten montere ned en utelampe, det var svaler som ville bygge reir der og et svalereir ville vi helst ikke ha rett framfor inngangsdøra. Kanskje kan den snart settes opp igjen, men da skal den flyttes litt slik at vi får lyset der vi trenger det bedre.
Det er stadig noe som kan endres eller forbedres.

Prosjektet som er i gang nå, er en vask ved siden av grillen. Fundamentet er murt, vannkrane er innkjøpt, vasken er på plass. Deretter skal fundamentet kalkes. Jeg er ikke så veldig flink med muring og sånt, så det kan nok være en fordel å kalke over.
Det gjenstår en del arbeide ennå. Bl. annet må det legges betongfliser omkring der vi skal gå og stå. Kanskje et par busker bak grillen og vasken?

Vi får se etterhvert hva som skjer. I alle fall er det tyngste arbeidet unnagjort.
Nå har vi en plass til å skylle salat og grønnsaker før de bæres inn på kjøkkenet. Eller skylle støvler og sko etter arbeid på jorden. (Den runde dingsen er baksiden på en pizzastein. Vi bruker den over grillen til steking av grønnsaker, poteter og lignende.) Selve vasken var en etterlevning fra de vi kjøpte huset fra. Den lå i lag med endel skrot som de hadde lagt igjen. Men nå har den kommet til heder og verdighet igjen. Avløpet er rett ned i grus som er lagt etter at jorden er spadd unna. Det drenerer sannsynligvis godt nok, men hvis ikke, kan jeg legge rør siden.

Torsdag dro jeg til Ceglie for hårklipp. De skal leve frisørene også. € 8 er ingen urimelig pris. Deretter til vask av bilen. Tre menn i arbeid. En høytrykkspyler, såpevasker og spyler igjen. En annen tar seg av dekk og felger, deretter startes vaskemaskinen. Her er ingen ting overlatt til automatikken, de store børstene blir nøye overvåket og overstyrt slik at ikke antennen på taket skal ødelegges. Deretter to mann på manuell tørking med pusseskinn. Total pris € 7,- Dersom de skulle rengjort innvendig og, ville prisen blitt € 12,-....

Hjemme igjen, ut med gardintrappen og opp i morelltrea. Litt over fire kilo håndsorterte moreller havnet først i bøtten, deretter i gryten og etter en time og vel så det, tilsettes sukker og tykningsmiddel. Deretter ned på nye glovarme glass. Dette skal bli snadder utover. Men nå er det nok, jeg gidder ikke klatre mer for de bæra som er igjen. Vi får heller spise litt rett fra treet.
Og i halvsekstida kom det regn. Håper bare det blir endel slik at vi slipper å vanne. Men det er vel å håpe på for mye.

Litt rare betrakninger av en rogalending - å ha lyst på regn!