Lucas og Silje er her

Tirsdag 25. mai ankom Silje og Lucas. Silje skal kalke hus og murer, Lucas skal bare kose seg.  Det er litt rart med  Lucas. Han har en oppfatning av hva Italia i grunnen er. Det er huset til morfar og Sofie, ikke noe annet sted. På vei hjem fra flyplassen spurte vi han flere ganger om han var i Italia, men han svarte benektende like til vi parkerte i gårdsrommet. Heeer er Italia.
Nå var han framme, etter mange timer på reisefot.
Det ble tidlig kveld for den lille kroppen og neste dag måtte han sove middag i flere timer.  Men han koser seg.  Allerede dagen etter ankomst dro vi til Martina Franca for innkjøp av klær, sko og leker. Lucas' far hadde vært lydig og flink og kun pakket det som var nødvendig for turen og første natt.

Derfor ble det flere sett med kortbukse og T-skjorte, sandaler og "Crocs" i nesten ekte plastikk.
Lekebutikken i Martina Franca er et eldorado, heldigvis gikk det fort å finne to-tre biler, spann og spade før han var klar for hjemtur.
Bassenget har blitt forsøkt to ganger, men han syntes vannet som holdt ca 20 grader var for kaldt. Det var bedre i august i fjor med ca 30.

Men det skal ikke stikkes under en stol at vann allikevel er kjekt. Vannslangen satte vi på "dryppvolum" men det fant han fort ut av og koste seg verre. Det er et lite problem når vi er så forsiktige med "kjøpevann" å slippe en treåring løs med vannslangen.

Vi var også på tur ned til Pasquale og Vita for å sjekke dyrene der. Grisene måtte inspiseres to ganger, hønene var kjekke, likeså kyllinger, kaniner, valper, skilpadde etc. Men det var bittelitt skummelt, best å holde litt avstand og la morfar ta seg av nærkontakten.

Lucas er lett å ha med å gjøre. Han nynner og småsynger dagen lang. Leker med bilene sine og er med på alt som skjer. Når han blir trett kviler han middag og når det er kvelden, er det i seng uten protester. Det er verre om morgenen. Vi gamle pensjonister liker å ligge frampå litt, men det er vanskelig nå.

Maten er et kapittel for seg. Vi visste fra i fjor at de små pølsene som selges i butikkene her er populære. Slik også i år. Men jeg hadde i tillegg kjøpt salsiccia som jeg stekte. Det overskygget alt av det han hadde prøvd av pølser før. De er ikke tykkere enn tommelfingeren, men allikevel; 50 cm pølser går ned uten store problemer. Salsiccia er saftige pølser stappet i tarm. Store biter inni og med utrolig mye og god smak. Vi hadde regnet med at dette nok var for sterk kost for en norsk treåring, men der tok vi grundig feil.

Vi tar stadige småturer i nærområdet, til fots eller med Lucas i vogn. Og når vi har vært borte en stund vil Lucas tilbake til Italia. Han må jo hjelpe tante Silje når kalken skal blandes.