Været ja. Det har endret seg en smule. Til det bedre. Faktisk har det blitt så varmt at skygge og helst litt vind er det beste alternativet. 26-28 grader forteller oss at nå er endelig sommeren kommet.
Ikke at det har vært dårlig tidligere, men dette er definitivt sommertempertaturer. Og varmere skal det bli. Det er meldt opp mot 35 i uken som kommer. Heldigvis bor vi høyt (360m) slik at vi unngår heten som de strir med de som bor nede på Salentohalvøya.
Selv om det er varmt blir det gjort litt nyttig. Livar holder på med siste innsats i vedaskog, Sofie vasker og steller og gjør klart til neste besøk. Anja og Borger kommer på besøk når Sofie er i Norge. Hun drar om en ukes tid for å se om barnebarna som er dypt savnet. Heldigvis har AirBerlin rimelige billetter fra Bari til Oslo. Ulempen med AirBerlin er at flyging skjer bare en eller to ganger pr uke og avgangen fra Oslo er ekstremt tidlig om morgenen slik at reisende fra andre deler av Norge må overnatte i Oslo. Og ankosmt fra Bari til Oslo er sent om kvelden slik at samme problem oppstår da. Men, billetter til under 800 kroner pr vei gjør alternativet attraktivt.
I dag har Livar vært hos tannlegen. Rett før jeg dro fra Norge knakk et stykke av en jeksel og min utmerkede tannlege Hamid Husseini hadde ikke tid til å ordne dette før avreise. Han anbefalte imidlertid at jeg ordnet det i Italia. Det kan være farlig å anbefale slikt, tannlegeprisene her i Italia er nok en smule eller to lavere enn i Norge. I dag var det bare en tilstandsrapport for tannlegen, neste avtale er fredag kl. 13. Han lurte på om det var mulig for meg å komme da, det var som regel umulig for italienere å komme på et slikt tidspunkt, det kolliderte med lunchen. Og mat er viktigere enn tannleger, i alle fall her i Puglia.
Av og til ringer vi til venner i Norge via Skype og avgir en liten tilstandsrapport. Det er ikke alltid like populært - tilstandsrapporten altså - om været her og der.
Skype har vi stor glede av. Vi kan snakke med slekt og venner for en slikk og ingenting. De som selv har installert Skype på sin PC, ringer vi gratis, de som "bare" har fasttelefon ringer vi for 13,5 øre pr minutt. Det er faktisk billigere enn vanlig telefonabonnement hjemme i Norge.
Telefonsystem i Italia er rart. Det finnes flere mobiloperatører; Wind, Vodafone, TIM etc. Men de har ikke lik dekning overalt. Det virker som om de har hver sin mast med antenner. TIM har god dekning her, Vodafone såvidt, Wind har dekning litt nedi veien. Normalt brukes kun TIM, men før vi visste alt dette kjøpte jeg en telefon med Wind-abonnement. Det var billigere å kjøpe en telefon med abonnement enn bare abonnementet. Det fulgte med masse penger på "kjøpet", men så viser det seg at dersom man ikke lader opp minst en gang pr år, ja da sletter telefonselskapet SIM-kortet og beholder de penger man har betalt inn. Slik også med mitt Wind-kort. Plutselig virket ikke telefonen. Jeg visste ikke hvorfor, og kontaktet en Wind-butikk. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe selskapet fra telefonen (som ikke virket)
Jeg fant en annen Wind-butikk i går og fikk hjelp og forklaring der, takket være en annen kunde som snakket engelsk. Jeg måtte kjøpe nytt SIM-kort og deretter sende et brev (!) til Wind sitt hovedkontor i Milano og be om å få mine penger overført til det nye SIM-kortet og deretter få tilbake mitt gamle nummer. Dett ble innfløkt å skrive, sikkert innfløkt å forstå, og i alle fall innfløkt å få til. Byråkrati er visst et annet ord som kunne passe.
Vi har også hatt et sært tilfelle med briller.
Sofie hadde kjøpt briller her i fjor (tror jeg det var) Dolce & Gabbana av alle ting. Her om dagen knakk det litt av stangen og butikken der de var kjøpt ble oppsøkt. Hun visste at bruddet antakelig kom av at hun brukte clip-on solbriller og bestemte seg for å kjøpe ett nytt par briller, denne gang med glass som skiftet farge, alt etter lysstyrke. Joda, det skulle gå greit, kom tilbake om ti dager, så skulle brillene være på plass, samt en ny stang til de "gamle". Etter ti dager kom vi tilbake, men nei, ingen briller. Triså i butikken måtte imidlertid få sjekke de gamle brillene, hun hadde visstnok "forlagt" lappen fra første besøk. Hun ringte også og etterlyste bestillingen og kunne fortelle at de var sendt fra fabrikken og ankom i morgen tidlig. Certo! Etter fire uker, seks forespørsler og 13 telefoner fikk vi endelig vite at innfatningen var ødelagt av de som laget glassene. Kunne Sofie ta ut en ny innfatning så skulle nye briller være på plass i løpet av tre dager. Neitakk var Sofie's svar. Jeg vil vente til jeg er tilbake fra Norge før jeg bestemmer meg. Vi kan ikke stole på ansatte som ikke har bedre forståelse for sine kunders problemer og som i tillegg tyr til gjennomskuelige løgner for å forsvare egen udugelighet.
Det kan i samme forbindelse nevnes at Livar også bestilte nye briller hos en annen optiker. Der gikk det ca en uke før brillene var klar for henting og betaling.
Krigen mot maur fortsetter. Jeg vinner hvert slag, men på sikt tror jeg nok at jeg taper krigen. Eller at det blir en form for våpenhvile fra maurenes side så lenge vi bor her. Men jeg må ta en tur med mordvåpenet i hånd annehver dag eller så. Det er nødvendig med denne krigen. Vi har også snegler som vi ikke vil ha i grønnsakhagen, derfor legger vi ut gift til dem. Men denne giften drar maurene avgårde med og drar ned i hullene sine. Det samme skjedde med rottegift som vi la ut etter å ha sett en mus.
Vi har en mur mellom grønnsakhagen og nabotomten. Over denne kommer sneglene og vi legger derfor ut gift oppå muren. Den er forsvunnet i løpet av en natt. For maurene hos naboen har jeg ikke kontroll over. Tilbake til grovt salt for å stoppe sneglene.
Ellers så drives det med jordarbeid.. Jeg har gått til innkjøp av rydningsag og kaster meg utpå slåtten med liv og lyst. Etter slått må det rakes hvis det skal kunne kjøres jordfreser.
Livet er bra her, men varmt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar