Det går mot høst

Mandelhøsten i år er skral. Heldigvis er det likt hos naboene også. To av våre 20+ tre har gitt avling i år. Lørdag 28. august ble de siste plukket ned og skrelt.

Avlingen ble ikke akkurat imponerende.


"Skrelt" skrev jeg. Mandler og valnøtter er i utgangspunktet grønne og når de er modne sprekker det ytre grønne skallet og nøttene kan plukkes ut. Valnøttene trenger en måneds tid til før de er klar. Kastanjene enda litt lenger.


Grønnsakhagen har blitt frest etter tomatene var plukket. Nye tomatplanter er satt. Litt salat har det også kommet i jorden. Denne gangen har vi lært litt av naboer. Alt nyplantet er satt i furer. Slik som potetene i Norge, bare omvendt. Her plantes i bunnen av furene. Da oppnår vi to ting. Først av alt blir det lettere å vanne. Hagen heller litt og da kan vi bare legge slangen øverst og da blir hele furen vannet akkurat der som plantene står. Da går det med mindre vann. For det andre får småplantene livd for vinden (nordavinden)


Peperoniene som var noe av det første vi satte i begynnelsen av april, vokser og gir ny frukt hele tiden. De gir nok ikke opp før vi drar hjem til Norge i oktober eller november.

Slik så de ut når de var nyplantet, 4. april.

Slik ser de ut 29. august

Og frukt bærer de i massevis.


Dette er peperoni dolce. (søt) Den kan spises rå, hakkes og smaktilsette potetsalat, brukes i vanlig salat etc.
Eller den kan kokes i olivenolje i lag med tomat og annet grønt.
Eller vi steker den i olje og salter litt. Da kan den enten spises med en gang, eller vi kan legge den på glass.






Sosialt samvær og festivitas

Onsdagkvelden var vi bedt til Leonardo og Gratia Maria sitt sommerhus til pizza.Begge er lærere i Grotaglie og bor der, men hele sommerferien tilbringer de i sommerhuset sitt her i nabolaget. Da vi ankom var det dekket langbord ute til 26. 


Det var god fyr i den vedfyrtert bakerovnen og etter hvert fikk vi utdelt håndskrevne menyer. Her var det bare å velge og vrake.På kjøkken var full aktivitet. Damene tilberedet pizza etter ønske og mennene stod for steking. Alle fikk den varianten de ønsket. Jeg klarte såvidt å klemme ned en hel. Sofie klarte ikke sin. Tvers over bordet satt det noen tynne ungdommer. Den tynneste klarte fire! Yngste deltaker på festen var lille Federica på snaut to år, den eldste var sikker over åtti. Høy stemning hele kvelden og dansen gikk sikkert lenge etter at vi hadde gått hjem.


Fredag var det vår tur til å invitere. Denne gang i litt mer kontrollerte og forsiktige former. Kun Leonardo og Gratia Maria, Pasquale og Vita. De fikk servert "kjød å suba" med klumpe og løksaus. Vi hadde kjøpt 3,5 kilo okeskjøtt og hvis det hadde kommet to personer til, hadde det vært for lite. Norsk mat faller i smak blant italienerene.


Bål i grillen, levende lys ute i ca 25 graders varme - jo man kan leve med dette.


Eller som mange av oss kaller dette;
La dolce vita!