Fortsatt godt og varmt

Jeg koser meg med varmen. Sofie sliter litt mer og er mer inne enn meg. For tiden er det over, eller rett under tretti grader hver dag. Vind er det relativt lite av, propellen som vi har som vindmåler svinger, stopper, sviver, svinger....
Bassenget er godt å ha. Nå har vi hatt dette "billigbassenget" i to år og det blir nok kanskje det siste. Ved fylling i mai oppdaget vi lekkasje nær bunnen. Da var vannet mye for kaldt til å forsøke tetting fra innsiden. Det vi fikk til fra utsiden holder såvidt, men vi er usikre på hvor lenge.  Luftringen øverst har hatt to punkteringer som vi har klart å tette, med vekslende hell. Nå ser det ut som det har oppstått en ny lekkasje. Men, for all del, vi betalte under kr 2000 for hele sulamitten og det har vært verdt hver eneste krone. Både for oss og for gjester.

Nå når det er så varmt må vi oppi flere ganger daglig for kjøling.
Rart nok klarer vi å holde vannet friskt. Tidligere har vi kjøpt klor i pulverform, nå har vi oppdaget at en butikk i nabobyen Villa Castelli selger klor i store tabletter. En tablett løser seg opp i akkurat passe tempo til å holde passe nivå. Vi må bare passe på med algemiddel slik at disse også holdes i sjakk. Men det er lett, vi kjenner det på bunnen og i trappen dersom det er nødvendig med innsats.


Sommerbesøkene er over. Siv Elin var siste besøkende. Seks dager i begynnelsen av august, betydde tre dager på stranden for mor og datter mens undertegnede fikk jobbe uforstyrret hjemme. En kveld ble tilbragt i Grottaglie på friluftsteater der vi i lag med syv italienske venner overvar framføring av musikalen Mamma Mia. Prating på italiensk, men all sang på engelsk.  Vi spanderte på alle sammen og forestillingen ble mottatt med applaus.

For flere av våre gjester var det første gang i Cave di Fantiano og det gjorde det ekstra kjekt å ta dem med på en begivenhet i egen by!


11. var det min fødselsdag og det strømmet på med gratulasjoner. Via SMS, Facebook, Skype, Geni, og personlig kom det over 100 gratulasjoner! Takk til alle.  Om kvelden kom (selvsagt) Francesco og Cira, Franco og Pina, samt Rosa. En ny fløyelskveld i lag med gode venner.  Det er utrolig hvor gode venner det går an å få på sine "gamle dager".  Gang på gang slår det oss hvor heldige vi er som har havnet i denne delen av Italia.