Opplevelse kontra forventning

Vi fikk et spørsmål fra en av våre lesere om vi kunne gi  "en omfattende statusrapport. En ting er å drømme om et liv i solen, men hvordan fortoner egentlig livet seg etter hvert som gjøremålene blir rutine og ting faller på plass? Dere ønsket ikke å bosette dere i en turistghetto og fikk ønsket innfridd, og vel så det."


Å gi en omfattende statusrapport tar tid og dette innlegget ble påbegynt før vi dro hjem til Norge, men ble ikke ferdigstilt før vi var hjemme og fikk litt tid til ettertanke.


For å ta det siste først. Vi har definitivt ikke havnet i et området som er preget av turister. Snarere tvert imot.  Det finnes en og annen engelskmann og tysker, men de fleste av disse har havnet nede på Salentohalvøya, fra San Vito dei Normanni og sørover.  Det er sjelden vi ser eller hører annet enn italiensk. Bortsett fra markedet i Cisternino der vi av og til hører engelsk. Langt fra hver gang, men det hender. 
Vi har truffet to norske reisefølge (turister)i Martina Franca.


Selvsagt finnes det andre nordmenn. Gaute og Signe i San Marco som bor her på helårsbasis, Anne Lise og Aksel som er i Cisternino vår og høst, Wenche og Volker påske og sommerferie i Campomarino, Tony og Ingvild som har sine ferier rett i nærheten. Men her stopper det. Det finnes sikkert flere, men vi vet ikke om dem. Jo, forresten er det et hus i nærheten av Francavilla Fontana som eies av nordmenn, men vi har ikke truffet dem.

Ting har definitivt falt på plass for oss. Vi har fått på plass det vi trenger i huset for å føle at det er behagelig å være her. Ute likedan. Hagemøbler, godstoler og hengekøyer til soling og avslapping, basseng til avkjøling på de varmeste dagene......

Grønnsakhagen brukes flittig. Tomater og peperoni plantes hvert år, minst en gang. Salat flere ganger årlig, artisjokk lever sitt eget liv og gir mye god spise om sommeren. Jorda freses opp og gjødsles mellom hver sesong/planting og er i bra skikk.
I bakhagen er det litt verre stilt. Jeg har brukt jordfreseren på en stripe fra ende til annen. Stripa er bare to-tre meter bred og er primært for å stoppe spredning av eventuell gressbrann. Neste år blir det pløying igjen før fresing. Da kan nok hele bakhagen bli mold.  Men jorda er ikke i så god hevd der bak.  
Forresten, neste år skal det bygges en hønsegard. Fire høner er bestilt for levering i mars. Da blir det egg fra egne høns.


Nok om det praktiske og jordnære.

En ting som vi ikke regnet med når vi kjøpte her var menneskene som omgav oss. Som nordmenn flest er vi normalt reserverte og holder oss for oss selv - til å begynne med. Her var denne væremåte umulig. Heldigvis. 

Vi er omgitt av vennskap og varme. Vi blir tatt vare på i en grad som overrasker oss stadig vekk. 
Til å begynne med var alle opptatt av hva vi hadde betalt for varer og tjenester. Vi lurte litt på hvorfor all denne masingen om penger, men etter hvert forstod vi at de var redde for at vi skulle bli lurt av noen. 
Stort sett ble vi ikke det. Det hender vi betaler overpris på markedet. Det skjer av handlere som vi ikke har truffet på før. Der vi handler regelmessig er det ikke snakk om lureri, snarere tvert imot.
Med ujevne mellomrom drar vi til Martina Franca eller Ceglie Messapica for å spise. Et trattoria i Ceglie skiller seg ut. Flere ganger har regningen havnet på f.eks. € 32, 23 eller noe i den retning. Men det beløpet er alltid avrundet nedover til nærmeste hele runde tall. Kanskje noe som norske spisesteder kunne lært noe av.


Vi har fått mange venner i løpet av de fire årene vi har eid huset her. Noen naboer, andre lenger borte fra. Og disse vennene introduserer oss for sine venner og nye vennskap oppstår. Det skal ikke underslås at vi lever et mye mer sosialt liv her i Puglia enn vi gjør i Norge. Mye må nok været ta ansvar for. Det er lettere å omgås når omgangen skjer utendørs og mer uformelt. Men allikevel det er totalt forskjellig.  Har kan man gå tur på veien og hvis det er fest og langbord hos noen vi passerer, blir vi promte bedt inn på mat og drikke.


HELSE
Som mange av dere vet er Livar uføretrygdet på grunn av leddgikt. Før jeg sluttet jobben var det ofte så ille at jeg måtte ned å alle fire når jeg skulle opp trappa til 2. etasje i Musègata. Etter jobben var et tilbakelagt kapittel ble dette noe bedre, men ikke bra. Stressfaktoren som ofte kan være utløsende for min form for leddgikt var borte, men sykdommen var der fortsatt. Heldigvis finnes det gode medisiner. 
Når vi er her i Puglia er stress et fremmedord. Totalt fraværende!  Og det merkes på helsa. I tillegg nyter vi godt av klimaet. God varme og lav luftfuktighet gjør at i perioder er jeg smertefri, selv om jeg gjør endel fysisk anstrengende arbeid. Maling og kalking av vegger må jeg dog overlate til andre krefter. Og jeg passer på å ikke holde på for lenge om gangen.


Nå er vi tilbake i Norge og merker det på kroppen. Det river og verker fra morgen til kveld. 


MAT (priser og slikt)
Å komme tilbake til Norge og norske butikker gir oss bakoversveis. For det første får man ikke svar når man hilser på betjeningen. I Puglia møter man og blir møtt med "Buon giorno" i alle butikker (også i store kjøpesentre) Her i Norge får man i beste fall et overrasket blikk. 
Matvareprisene er opptil 6-7 ganger dyrere her i Norge enn i Puglia. Import har sin pris, tydeligvis. Men også matvarer som produseres i Norge er dyrere her enn det lille som importeres til Puglia. 


SPRÅKET
Vi sliter litt med språket. Selvsagt forstår vi mer og mer av det som blir sagt, men konversasjon blir haltende. Når det i tillegg snakkes forskjellige dialekter fra by til by, blir det vanskelig. Veldig få lokale snakker annet enn italiensk. Noen eldre snakker tysk etter å ha arbeidet i Tyskland, men folk som snakker og/eller forstår engelsk er det langt imellom.
Vi begynner privatundervisning i høst her hjemme i Norge for å bøte på problemet.




ANBEFALE PUGLIA?


Dersom din drøm er en leilighet nær havet, svømmebasseng i leilighetskompleks med andre nordmenn rett i nærheten, barkeeper som snakker norsk og selger gårsdagens VG, glem Puglia!
Hvis du bare vil dra for en ukes tid eller to om sommeren, da er Puglia vanskelig å nå. Reise dit er kronglete. Da bør du heller velge et annet reisemål.
Dersom du ønsker sol og varme om vinteren, glem Puglia. Her er det regnfullt og kaldt. Puglia egner seg best for ovale somre fra mars/april til oktober/november.


Hvis du derimot ønsker autentitet, varme fra sol og mennesker, mulighet for å dyrke egne matvarer i hagen, da kan Puglia være akkurat det du ønsker.
Velkommen til middagsolens land. 


Vi ville ikke byttet med noe annet sted.