Sempre lavoro

Det er mye å henge fingrene i for tiden. Når vi kom hadde gresset selvsagt vokst til store høyder. Det har vært verre tidligere år, men i år er det kløveren som har fått overtaket. Det laveste klarer gressklipperen såvidt å ta seg av, men oppsamling kan jeg bare glemme. Utkastet går også ofte tett slik at det hele stopper opp.  Det høyeste må rydningssaga ta seg av. Heldigvis har vi kraftig utstyr som vi kan bytte fra trimmehode med plasttråd  til trekantet metallblad. Sistnevnte må til for den mest gjenstridige vokster. Jordfreseren har også fått kjørt seg slik at vi har fått gode bed til å plante i. Ett fikentre er beskåret og smågreinene er kjørt gjennom kompostkvernen. Mye er brukt i såbedet som jordforbedring og noe er lagt omkring små trær og busker som bunndekke. 

I bedet har vi fått plantet tomater, zucchini (squash) og salat. Det er en smule tidlig for tomater, men de får på seg en dobbel plastdyne hver natt. Vi får se etterhvert hvordan det går. Persillen som ble plantet i fjor har overlevd, kanskje mynte også. Andre krydderurter er "dead and gone" og må erstattes snarest mulig. 

Artisjokkplantene er meterhøye og viser allerede at vi ikke må vente lenge for et festmåltid. Men, det er så godt at vi nok må kjøpe noen på markedet neste gang vi drar til byen. Da skjæres det øverste av, sidene trimmes ned og deretter kokes de i ekstra vergine olivenolje til de begynner å bli sprø utenpå og er gjennomkokte. Det er utrolig godt. De kan ikke sammenlignes med de som selges i Norge, der de er som små kålrabi, her er de på størrelse med en tennisball.

Forresten, på søndag var vi i lag med fam. Birkeland og Horvei på lunch i Cisternino. Kjempemåltid med mange retter i tre timer til € 25 pr person lar seg høre.  Etterpå dro vi alle sammen hjem til Aksel og Lise Lotte slik at vi kunne få se deres nyinnkjøpte (2010) eiendom. Vi lot oss imponere, mildt sagt. De har noen få oliventre på eiendommen sin og i fjor plukket de oliven og fikk presset til ca 120 liter kaldpresset extra vergine! Smaksprøve er nå hjemme hos oss.

I blogginnlegget om bilkjøp fortalte jeg om Italsure sin "rimelige" forsikring. Francesco har en relativt ny bil og ville også benytte dette selskapet. Men den gang ei, de forsikret bare utlendinger. Ikke italienere i Italia og ikke nordmenn i Norge. 

Me potla ivei

Det er hektisk for tiden. Onsdag  var vi på flyplassen i Brindisi og leverte leiebilen. Rett etterpå skrev jeg til leiebilselskapet og spurte om de fakturerte for bestilt eller reell leiepreriode. Etter to timer kom svaret med vedlagt faktura som viste leie for tre dager. Vi er kjempefornøyde og kan anbefale www.leiebilguiden.no.

Handling av matvarer og andre nødvendigheter kom på det største beløp vi noensinne har handlet for her. Men, vi sparer ikke på noe heller. Det er kjekt å handle for norsk pensjon til italienske priser.

Ellers så driver vi med å få ting i orden. Plenklipperen har fått kjørt seg grundig, selv om det går smått i areal så blir det mye i volum. I tillegg har vi (jeg) også kjøpt en kompostkvern. Den slår to fluer i en smekk. Vi slipper å brenne greiner etter vedhogst og samtidig får vi jordforbedringsmiddel. De etablerte trærne (les fiken) vokser enormt og må beskjæres kraftig i år.


Nesten alt det vi plantet og sådde i fjor høst har ikke overlevd vinteren. Det har vært to-tre minusgrader på det kaldeste og poteter og bønner som vi hadde gledet oss til, var frosset ihjel. Purreløken har to - tre eksemplarer som har klart seg. Hvitløken lever, men har nesten ikke vokst. Men, pytt pytt, det kommer nye lodder og nye sjanser.
Potteplantene må erstattes nesten samtlige. Men når nye planter koster fra € 1 pr stk så er det overkommelig.

Men om kort tid er grønnsakhagen klargjort til ny planting og såing. Vi har ikke vært på noen markeder ennå, men regner med at småplanter er kommet for salg allerede.

Våren er i alle fall kommet her.

Bilkjøp i Italia - del tre

Nå er alt overstått. Tirsdag morgen ble SR-Bank kontaktet for å avtale kurs på € som vi skule overføre fra kontoret til bilselgeren.
Tirsdag var det mye att og fram med forsikring av bilen. Francesco hadde kontaktet flere selskap men ingen ville akseptere bonusbekreftelsen fra SpareBank1 Forsikring. En ansatt hos et selskap vi var innom fortalte at hennes ektemann var fransk og han måtte begynne på 0, selv om han hadde bekreftelse. Der var prisen ca € 1800 (ja du leser korrekt) for kun ansvarforsikring. Jeg søkte på en søkemotor for italienske forsikringselskap og billigste alternativ var € 675 for kun ansvar, men jeg er usikker på om de ville godkjenne bonusbekreftelsen.  Ett selskap ba om å få tilsendt kopi av legitimasjon etc. Det forsøkte jeg, men de hadde ikke kapasitet til å motta så store filer!
Til slutt kontaktet jeg Italsure og ba om et tilbud. Og etter et lite døgn kom tilbudet på € 990. Men da var alt inkludert. Kasko, tyveri, brann, ansvar etc. Et par mailer måtte til for å oppklare litt usikre momenter, men alt var som forventet. Tilbake hos bilforhandleren ringte jeg til Italsure og oppga chassisnummeret. Ti minutt etterpå kom bekreftelsen på fax og alt var ok. Eieren av butikken ble målløs over både pris, dekning og hastighet. Deretter tok det bare et kvarters tid for litt mer papirarbeid før vi kunne sette oss inn i bilen og kjøre hjem.

I morgen blir det å kjøre til Brindisi for å levere leiebilen. Hvis vi er heldige blir det bare betaling for den perioden vi faktisk har leid bilen og ikke for den perioden vi har bestilt den for.  Time will show.


Dette føles godt.

Bilkjøp i Italia - del to

Jeg har brukt timer foran PC'en for å finne en bil som kunne passe oss. Jeg har laget et regneark som jeg la inn informasjon om biltype, pris, hvem og hvor og linker til nettstedet. Francesco Semeraro har fått tilgang til regnearket og har sjekket bilene som jeg fant interessante.


Alt dette til ingen nytte overhodet.


Som jeg skrev i del 1 av bilkjøpsfortellingen, var det et firma i Ceglie Messapica som uttalte at hvis vi kom innom så skulle det ordnes til beste for alle parter. Mandag formiddag dro vi til Ceglie for handling (vi var helt tomme for mat) og etter handlingen dro vi til Autosalone Argentieri for å se hva han hadde av biler til salgs. Vi presenterte oss for Pietro og fortalte at vi hadde satt en grense på € 9000.- for bilkjøpet. Han foreslo at vi kjøpte enten en Volvo V50 2,0 2005-modell eller en Ford C-max 1,8 TDI 2007 modell. Begge var priset til € 8500.  Vi likte best fargen på Ford'en og spurte hvor mye omregistreringsavgiften var. Svaret var at den var på ca €350, men vi skulle få bilen for 8000 alt inklusive! I tillegg syntes han at det kunne være litt usikkert å ha bilen i vår garasje når vi var i Norge og tilbød oss parkeringsplass innendørs i butikkjelleren om vinteren.

Jeg tok med Francesco utpå ettermiddagen slik at han også kunne vurdere bilen og være med på en liten kjøretur. Han var imponert over det han så, og det endte med tre signaturer på kjøpekontrakten. Tirsdag morgen skal jeg tilbake for å overføre penger samt ordne forsikring.  Det blogges det om neste gang i del tre.

Bilkjøp i Italia

Etter hjemkomsten i fjor høst forsto vi at det måtte bli slutt med disse lange kjøreturene. Det tok nesten et par måneder før stivhet og smerter etter kjøringen forsvant.

Vi bestemte dermed nokså raskt at det vi måtte gjøre var å kjøpe bil i Italia. Det ble et spennende prosjekt, både for oss i Norge og for våre italienske venner.

For å begynne med det som skjedde i Norge. Jeg tok en tur til Sandnes og kontaktet Rovik Auto. 

Jeg forklarte at vi ikke skulle kjøpe bil hos dem, men det hadde ingen betydning for den velvilje og serviceinnstilling jeg ble møtt med. Vårt behov ble kartlagt og biler ble vist. De var relativt klare på at en Fiat Idea var en bil for våre behov. 

Så begynte letingen på nett. Mange søkesteder ble funnet og mange biler var interessante. 

Jeg har tidligere fortalt at vi har hatt privatlærer i Italiensk; William Semeraro. Hans far, Francesco tilbød seg også å hjelpe til med alt som vi trengte av assistanse.

Jeg laget et skjema på nettet med tilgang for Francesco, der jeg la inn bilene, kjørelengde, modell, pris, link til forhandler etc. Francesco tok kontakt med forhandlere for å sjekke mer. Han sjekket tilstand på bilene, prutet der det var nødvendig og lignende. Vi følte at vi var i trygge hender.

William anbefalte en forhandler i Ceglie Messapica (vår by) der han hadde kjøpt bil og blitt godt behandlet både under handelen og etterpå. Men de bilene de hadde inne var ikke det vi var på jakt etter. 

Etter en tid fant jeg et røverkjøp på nettet, forhandleren var Williams bilselger i Ceglie. Francesco tok kontakt, men bilen var allerede solgt.

Forhandleren husket imidlertid William og ville gjerne hjelpe Francesco med bilkjøp. Da han fikk høre at kjøperen var en nordmann ble han mer interessert og det viste seg at når han fikk oss beskrevet, visste om oss og bodde ikke langt fra oss. Beskjeden var da; ta med nordmannen på mandag så skal vi finne en bil til han i løpet av en ukes tid, til en pris han blir fornøyd med.

Fortsettelse følger.............