Uken som gikk

Vi begynner å komme i gjenge igjen. 


Fredag kveld kjente vi røyklukt, men reagerte ikke mye på det. Etter en stund trodde vi det regnet, men knitringen var ikke fra regn, men fra en gressbrann på nabotomten. 
Først dro jeg ut slangen og vannet omkring hønsegarden, deretter gikk jeg over for å sjekke hvor mye det brant. Heldigvis så det ikke ut til at brannen ville nå oss over det stykket som var slått til høy for en tid tilbake. Men jeg var på vakt. 

Plutselig dukket brannvesenet opp og slukket det hele på kort tid.  




Lørdag ettermiddag kom Mimmo og Lina innom og spurte om vi ville bli med til Martina Franca om kvelden. Det skulle være opera workshop "il convitato di pietra", en farse i to akter av Giavanni Battista Lorenzi. 

Selvsagt ville vi det og kl. 20:00 var de klar til å dra i lag med oss.  Jeg vil helst kjøre selv, å sitte på med Mimmo er noe vi bare gjør en gang. Og det gjorde vi ifjor.

Lokalet var et atrium i Chiostro del Carmine i utkanten av gamlebyen. Forestillingen skulle begynne kl. 21, men det var da billettsalget startet. Showet skulle begynne kl. 21;30, noe som ga oss tid til å stikke innom på et pizzeria for litt mat. To pizzaer på deling, to øl og en stor flaske vann kom i alt på € 15,-.

Noe av det som gjorde kvelden spesiell var at en av sangerne; Dolores Carlucci var Mimmos niese. Og hun hadde en praktfull stemme der hun stod på scenen, høygravid i rød kjole.


Normalt er vi ikke akkurat operaelskere, men det var en vellykket kveld allikevel.


Vi får med oss mye på grunn av naboer og venner.


Søndag var vi igjen invitert til Francesco og Ciras lamia. Lamia er det vi nordmenn kanskje ville kalt hytte. Det er en firkantet bygning, som regel med ett rom og mer eller mindre (helst mer) jord omkring. 
Francesco klaget over at det hadde gått mark i eplene og jeg tilbød meg å plukke alle og lage likør av det som var brukende. Det blir ca tre liter når det er ferdig silt. Vi har saftsentrifuge og da får vi ren saft som kan blandes med sprit, sukker og vann. Mye mindre arbeid og mer effektivt enn å knuse eplene/frukten. Ikke akkurat noen tørstedrikk, men kjekt å kunne dele med seg til kaffien.


Mandag ble travel. Først avgårde til Ceglie for å få vasket bilen inn- og utvendig. Mens den stod i køen gikk jeg til fastlegen. Ørebetennelse igjen, men antibiotika hjelper. Legebesøket kostet ingen ting, Antibiotikakuren kostet € 3,- på apoteket. Ikke akkurat norske priser. 


Bilen ble som forventet, dyktig vasket innvendig og utvendig, håndtørket med pusseskinn. Nesten en times arbeid for € 15.  
Vel hjemme satte jeg bilen i skyggen og fant fram bonevoksen. Det er det forøvrig nesten umulig å få tak i her i Italia så jeg benyttet anledningen når vi var hjemme til å få med meg litt. 

Bilen ble i alle fall blank. Og jeg hadde tatt med meg pusseutstyr også slik at det ikke ble å jobbe i timevis.


Nå er den også klar til det storfine besøket på torsdag.    Vi andre driver og klargjør andre ting. Alle lekene må fram fra lageret (en plastsekk i garasjen) og sannsynligvis vaskes. Bassenget må renses ekstra godt og rommet må klargjøres. 


Men vi gleder oss uansett.