Tirsdag morgen kom det mail til oss med spørsmål om vi kunne tenke oss å se på en eiendom utenfor Fracavilla Fontana, to-tre mil fra oss.
Selvsagt kunne vi det. Vi kontaktet megler umiddelbart og fikk til slutt en avtale om visning kl. 19 samme dag. Slike oppdrag er "mat for Mons" Som ellers hos italienske bedrifter forstår ikke megleren at vi ønsker å møtes utenfor byen. Selv om vi la med link til et kart som viste hvor vi ville vente på dem. Nei, vi måtte pent ankomme kontoret midt i byen. Trange gater, mye trafikk og lite parkeringsplasser er alltid et problem, men akkurat her var problemet mindre. Det var betalparkering utenfor kontoret og dermed var det plass. Italienere parkerer heller under et "stopp forbudt" skilt før de betaler for parkering.
Etter å ha hilst på megler, dro vi til eiendommen. Meglers representant i egen bil, med oss på hjul. Han kjørte en liten SMART, og fant gater som vi ikke trodde at vår C-max ville smyge igjennom. Det gikk - såvidt.
Tre mål tomt, 26 oliventrær pluss mange andre frukttrær. Egen brønn samt en cisterne som rommet 60.000 liter. Vi ble litt avindsjuke, vi har ikke brønn og vår cisterne rommer 8000 liter.
Huset har vært til salgs i halvannet år og prisen har blitt redusert underveis fortalte megler. Vi fikk også forståelse for at det kanskje var mulig med et lavere bud enn prisantydningen. Huset var fylt med mørke møbler, noen i mørkbeiset furu og andre i blank italiensk stil. I tillegg til at dørene også var mørke ble det et litt dystert preg innendørs. Men, møblene forsvinner med eierne og maling er billig. Det var forresten interessekonflikt hos eierne. Han ville fortsette å bo på landet, dyrke sine grønsaker og få presset sine 3-400 liter olivenolje årlig. Hun var lei landlivet og ville flytte i leilighet i Mesagne. De ble jo ikke yngre med årene. Hun fikk viljen sin. Det er vel oftest slik i de tusen hjem - konas vilje trumfer.
Huset hadde mange kvaliteter og i forhold til prisen var det et meget godt kjøp. Om det blir handel til slutt vil tiden vise.
Vi følte at når vi kjøpte her, fikk vi mye for pengene. Kanskje er det Eurokrisen som gjør at man får omtrent like mye, eller kanskje mer for pengene i dag.
Og så har vi ofte lurt på hvorfor det er rogalendinger som kjøper her. Er det landskapet som virker kjent, med steingarder langs veiene og at man får klimaet som bonus! Eller er det nøysomheten, at man vil betale så lite som mulig for så mye som mulig?
Når vi var der holdt kona på med å legge ned kapers i salt. Selvsagt fra egne kapersbusker. Og Sofie måtte endelig få med seg et glass kapers. Det skulle bare mangle.........
En liten oppfordring til våre lesere. Neste gang dere er i butikken, se hvor mye et lite glass kapers koster. Så kan dere sammenligne med prisene her hos oss. På markedet selges kapers fra store spann. Prisen varierer litt, men starter på ca € 6-7 per kilo!
Vi har også egne kapersbusker. De er små enda, men etterhvert vil de vokse seg til. Og da kan vi glede oss til blomsterprakt.
Og i neste uke kommer Lucas!
Og nå finnes ikke paret mer interessert lenger. Hvorfor ikke? De har gjort avtale om kjøp av nevnte eiendom.
SvarSlettNår jeg hjalp til med finansieringen av deres først hjem, i egenskap av bankmann, skulle det bare mangle om jeg ikke kunne hjelpe når fritidsbolig skulle anskaffes.
SvarSlettIkke minst når fritidsboligen lå i Puglia, som ligger vårt hjerte nært.
Det viser seg at det har kommet skjær i sjøen. Vi har en mistanke om at megler synes at hun tjener for lite på salget og har fått sin venn Notarius Publicus til å skru opp sitt gebyr. Når vi kjøpte vårt hus var gebyret til Notaio € 1150 i tillegg til skatten. Denne gang forlanger Notaio over € 20.000 som samme jobb. Her må det nok vurderes både andre hus, andre meglere og andre notaioer. Heldigvis er det fullt lovlig å bytte, ingen megler har eksklusiv salgsrett slik som i Norge.
SvarSlett