I august 2009 satte jeg i gang med gravearbeid. Det var heftige saker jeg fikk opp. Jeg trodde i mitt enfold at da var jobben gjort, men den gang ei. Hvert år har det kommet opp nye spirer som vi bare har røsket opp. Så begynte der å komme opp trær hos naboen. Disse ble også kuttet ned, men til ingen nytte.De er verre enn løvetann i Norge!
Nå har jeg gått over til kjemisk krigføring. Jeg har kjøpt Glyfosat (Roundup) Det må behandles med forsiktighet, her selges det rene varer, ikke det fortynnede man får hjemme i hagebutikkene. Så nå mer eller mindre kryper jeg rundt i hagen med en liten pensel og stryker på hvert lite skudd. Til pensling skulle det blandes med tre deler vann for to deler glyfosat. Allerede etter ett døgn kan jeg se at det virker. Nå skal jeg få has på utysket. Jeg har også vært over hos naboen og penslet alle de trærne som fantes der.
Jeg har også sprayet under det elektriske gjerdet utenfor hønsegarden. Mindre arbeid med rydding av gress som vokser opp og kortslutter.
Ellers er det stille og fredelig hos oss. Sofie har kommet tilbake fra sin Brusseltur. Noe som i grunnen var en smule nedtur. Ikke at hun kom tilbake, men problemene underveis. Billetter var bestilt hos Wideroe.no, bekreftelse mottatt og alt syntes i orden. Når hun kom til flyplassen var det ingen reservasjon for henne. Wideroe.no påstår at det ble sent mail og SMS med beskjed om at billetten var kansellert. Ingen slike beskjeder er mottatt hos oss. Nå blir det en sak for flyklagenemnda. Bare så dere er advart, man kan ikke stole på Wideroe.no. Vi skal aldri mer bestille billetter på det nettstedet.
Som jeg skrev i forrige innlegg, var vi på Osteria Pugliese i lag med to irer. Tripadvisor.com har lagt ut anmeldelser av restauranter og i Ceglie Messapica ser vi at en annen restaurant har en anmeldelse som begynner med "Should look to Osteria Pugliese on how to run a restaurant". Jeg angrer bittelitt på at jeg la ut anbefaling av Osteria Pugliese. Før kunne vi stikke innom når som helst. Etter at jeg, som førstemann la ut anbefaling, har det kommet 18 andre "reviews". Resultatet er at nå må man bestille bord! Og det er ansatt flere servitører. Det er jo forsåvidt bra og eierne vet hvem som startet det hele. Men, de nye servitørene vet ikke det og hvis det er en av dem vi treffer ved tilfeldig ankomst får vi ikke bord. Hvis det derimot er en av den gamle kjerne, da blir vi møtt med håndtrykk og ingen spørsmål om reservasjon. Ikke for det, en telefon er alt som skal til, en time eller to før planlagt besøk. Og hvis vi ønsker bespisning kl 20 er det så tidlig at ingen italienere tenker på å gå ut for en matbit.
Tidligere var Osteria Pugliese rangert blant de beste spiseplassene i Ceglie Messapica. Nå ser vi at andre klatrer oppover. Kanskje er det på tide å utvide vår egen horisont? Heldigvis finnes det ikke McDonalds og lignende kjeder her i området.
Forresten, i Altamura, en by i Puglia, et par timers kjøring herfra måtte McDonalds gi opp etter to-tre år og fem eiere. De lokale ville heller handle sin mat hos de lokale som var tro mot tradisjon og kvalitet.
Apropos mat.
Ja, jeg vet at vi er opptatt av mat og drikke. Og kos. Men, nå skal dere høre. Lørdag ettermiddag stoppet Francesco og Cira på vei til lamiaen (hytta) sin. Vi måtte komme. Det er ikke normalt at de drar dit en lørdag, men siden det var 2. juni, som er Italia's nasjonaldag var det vel et unntak.
Selvsagt stilte vi opp. Tok med et brett øl som gave og forsto snart at dette skulle bli en spesiell kveld. Det ble fyrt opp i to griller. Skjønt ordet griller passer kanskje ikke helt. Her var det ikke noen fancy gassdrevet Webergrill. Nei, her var det gjenvinning som nok er et mer dekkende ord. Gamle vaskemaskintromler var ombygd til griller. I den ene ble det først tent bål. Når det hadde brent en stund ble noe som var nesten oppbrent transportert over til neste grill. Deretter, en pose grillkull, og til slutt, mer brennende ved fra bål nummer ett.
Når disse var ferdige ble en form med poteter satt over. Så kom det interessante.
Midt i trommelen var det en rist som kullene ble lagt på. Dermed ble det et rom under der asken falt ned. I asken ble det lagt hele løk! Helt spesielle litt flate hvite løker. Jeg vet ikke om det er mulig å få tak i tilsvarende i Norge.
På bål nr ett ble det til slutt grillet salsicce (pølser) og marinert kylling. Men rett før det, ble det lagt mye rosmaringreiner på grillen. Alt for å gi god smak. Og når vi snakker rosmarin, så er det snakk om greiner som er ca en cm i diameter!
Salsicce er helt spesielle pølser som kjøpes enten i rull som her, eller som fingertynne pølser, eller som tykke korte pølser. Men, til forskjell fra norske pølser, så er det smak i disse.
Akkurat de som vi fikk servert denne kvelden overgår alt vi tidliger har smakt av pølser. For å bruke et kjent sitat; ingen over, ingen ved siden. Vi har bedt om å få vite hvilken slakter som er produsent, men det kan bli vanskelig å få vite. Cira forklarte at de var en gave fra en slektning som drev restaurant og som kjøpte inn i stort. Men, hun skulle forsøke å hjelpe oss.
Det ble et uforglemmelig måltid. Som sagt, pølsene var i en særklasse. Løken som var svart over det hele gjennomgikk en renselsesprosess det alt det brente ble fjernet. Det som var tilbake smakte himmelsk. Og det er sterke ord fra en ateist.
Vi var mette til langt utpå søndagskvelden.
Samtidig fikk vi også noen store sitroner fra Franco og Pina's eget sitrontre. Digre usprøytede organisk dyrkede sitroner. Som forslag til bruk fulgte oppskrift på sitronsorbet. Den er som følger.
½ liter vann kokes opp med 300 gram sukker.
Når det er kaldt tilsettes saften fra 4 sitroner og
1 hel revet sitron (foodprosessor)
Dette settes i fryser en times tid eller to til det er nesten frosset.
Rør sammen en eggehvite og tilsett massen fra frysen.
Sett tilbake i fryseren og vent til minst neste dag.
Så kan du drømme deg (tilbake) til italiensk gelato.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar