torsdag 19. juli 2012

Gratulerer. Auguri!

Vi har fått lov!  Lov til å fortelle at Anne Marie og Geir Hausken fra Vigrestad har kjøpt hus i Puglia. Og vi har vært så heldige å få være med på prosessen.

Det begynte med en mail fra Geir den 12. juni. Han minte meg på at jeg hadde hjulpet med finansiering av husbygging i sin tid når jeg arbeidet i banken. Eller for å si det med andre fra Vigrestad; den gang Livar i Banken var et begrep.
Denne gang gjaldt det ikke finansiering, men spørsmål om jeg kunne sjekke ut en eiendom som Anne Marie hadde funnet etter lang tid tråling på nettet. De har begge vært i Puglia mange ganger i løpet av de siste 14 år. Fire dager senere er saken avgjort. Monteciminello blir kjøpt. I alle fall var det første beskjed.

Vi skal ikke legge skjul på at når jærbuer hiver seg utpå så er farten stor, uansett hva som skal gjøres og hva som skal skje. Jeg tror nok at både megler og eiere av huset ble overrasket over den jærske effektiviteten.

Men, å kjøpe hus og eiendom i Italia er en omstendelig prosess. Først må det avgis et skriftlig bud. Deretter et skriftlig løfte om at man vil kjøpe eiendommen. Da blir det også innbetalt et depositum. Hvis kjøper trekker seg, er depositumet tapt. Hvis selger trekker seg må depositumet betales tilbake dobbelt opp. Hvis depositumet er for lite risikerer selger lite om han skulle få et høyere bud.
Til forskjell fra norske meglere, skjer ikke betalingen til meglers klientkonto, men direkte til selger.
Og ting tar tid. Det siste som skjer er møte hos Notaio. Der leses skjøtet opp på italiensk. Samtidig sitter det en tolk og leser samme skjøte på engelsk. Denne tolken bekrefter så at det ikke er avvik i oversettelsen.  Før i tiden måtte det da deles ut bankremisser til alle deltakere, selger, megler, tolk, notaio etc.  Nå har det visstnok blitt mulig med Swiftoverførsler fra banken i Norge.


Men, ikke lenge etter alt var "klart" dukket det opp problemer. Megler bruker en Notaio i Ceglie Messapica. I utgangspunktet syntes vi at det var rart, det finnes mange notaioer i Francavilla Fontana. Vi fikk vite at  hun brukte den i Ceglie fordi de var venner. I dette tilfellet strakte vennskapet seg vel lang, syntes vi. 

Og meglers opplysninger om omkostninger endret seg etterhvert som vi spurte nøyere etter om det virkelig kunne være riktig beregnet. Etterhvert ble omkostningene mer enn halvert.
Lørdag 14. juli ankom Geir og Anne Marie etter å ha kjørt fra Norge i bobil. Vi hadde ordnet parkering på naboeiendommen og allerede lørdag ettermiddag var vi ute og så på huset, hilste på eierne og sjekket området noe bedre.
De likte det meste av det de så, bortsett fra naboeiendommen, en forfallen trullo malt i en stygg gulfarge,omgitt av "jysla" mye jernskrap. Men, det var ikke noen grunn til å forhaste seg, vi hadde ordnet avtale med vår venn Guido Pagliara. Vi skulle se på flere hus på mandagen. Allerede første hus de så på var bedre enn Monteciminello. Større hus og med flere muligheter. Stor pen hage og nabo til en Agritrullo med restaurant.


Vi så på flere eiendommer av varierende kvalitet og til meget varierende priser. Guido hadde imidlertid spart godbiten til slutt. Ett helt nyrenovert hus.

Stue og kjøkken, to soverom med hver sitt bad. Ca åtte mål tomt med oliventrær og frukttrær av alle slag. Nye doble vinduer i hele huset, nye dører, ny kjøkkeninnredning, egen brønn med vann av drikkekvalitet og de lekreste bad man kan tenke seg. Med badekar og det hele. Og når man har egen brønn kan man koste på seg slik luksus.















Det var store dører ut fra stuen og fra det ene soverommet, rett ut til en stor terrasse.  Rett utenfor inngangsdøren var det på den ene siden utekjøkken med arbeidsbenker og vask.. På den andre siden av døren, et lite overbygg der man kan innta frokosten al fresco.

Ute var det et bygg der det var pizzaovn og overbygget grill og mulighet for utedusj. I tillegg rommet det et relativt stort redskapsrom. Litt lenger nede i hagen var det enda et lite bygg som kan brukes til ekstra bad, redskapsrom eller hva hjertet måtte begjære. Det har sannsynligvis vært et utedo i sin tid.  Badestamp var også på plass, klar for et morgendypp om varmen skulle bli for påtrengende. Eierne er engelske og måtte tilbake til England i hui og hast av helsemessige årsaker.

Og kanskje noe av det beste, det selges full møblert.



Geir og Anne Marie falt pladask.


Og det har vi full forståelse for.


Umiddelbart dro vi tilbake til Guido. Denne gangen ikke til kontoret, men hjem.
Og da ble papirarbeidet gjort, slik at bud kunne bli avgitt, depositum avtalt og signeringer gjort.

Og plutselig serverte Angela en herlig lunch. Uten at noen hadde oppdaget det hadde hun laget i stand suppe med kikerter samt kylling i form. Fulgt av melon og iskrem.


Men først må depositum innbetales. Det ble gjort allerede tirsdag morgen, men det tar tid før pengene er inne på meglers konto. Og først da får selger beskjed om budet og må bestemme seg om de vil selge eller ei. Det ble gitt er lavere bud enn prisantydningen etter anbefaling fra Guido. Men, det ble også signert budskjema på prisantydningen i tilfelle det skulle bli nødvendig.

Mens vi har holdt på med dette, fant jeg fram til huset på Google Maps. Og ser til vår glede at googlebilen har vært der i mars 2010. Og da så huset helt annerledes ut. Slik det ser ut, er all renovasjon og ombygging skjedd etter den tid. Så det er ikke akkurat en gammel rønne som blir kjøpt.

Allerede torsdag måtte alle tilbake til huset for mer gjennomgang, fotografering og oppmåling.  Geir og Anne Marie kjørte direkte i bobilen, vi hentet Guido på veien. Da fikk vi vite at selgere hadde akseptert budet på prisantydningen og allerede vært på Guidos kontor og signert salgsavtalen! 
Vi kan trygt si at Geir og Anne Marie ble glade. Det var nok med nød og neppe at tårene kunne holdes tilbake. 


Vi møtte selgerne. De var tilbake fra England og skulle være her til mannen fikk innkallelse til operasjon. Det var kjekke mennesker og de fortalte at de kun tar med seg det mest private tilbake. Alt annet legges igjen. Sengklær, DVD'er CD'er, alt verktøy, mat og vin, you name it. Mannen i huset har hatt stor glede av å konservere hagens frukter. Det var flasker med tomatsaus i lange baner, nedlagt squash og litervis med aprikossyltetøy.  Geir og Anne Marie kan flytte rett inn, kanskje kjøpe brød og smør på veien fra flyplassen. Resten er allerede i huset. Nøkkel skulle jeg få slik at jeg kan ordne med vanningsanlegg når de har dratt, slik at alle de nyplantede trærne ikke omkom av vannmangel.  

Når vi hentet Guido i kveld kom det ut et tysk par fra kontoret. De hadde reist ens ærend fra Tyskland for å se dette huset og hadde blitt en smule skuffet for å si det forsiktig, når de fikk vite at det ikke var mulig å få se huset, det var avgitt bud som var akseptert. Så for dem ble det nye runder med leting.
Fredag blir det ny tur, denne gang til Notaio der det skal utstedes procura slik at vi "lokale" kan signere dokumenter på Hauskens vegne om det skulle bli nødvendig.

Det har vært hektisk, men jysla jilt.

Dette er en detalj fra badet.




Rett foran inngangspartiet, under skyggen fra et stort oliventre var det er murt et lite "langbord".

I et lagerrom var det cisterne som mellomlager for vannet fra brønnen. Her var det også mulighet til lagring av ymse nødvendigheter.


Den gamle cisternen er tømt og  brukes nå til lagerplass for alt verktøy. Kjøperne trenger ikke bruke en eneste € på anskaffelse av alt utstyr som normalt bør finnes i et møblert hjem.



Intet negativt? Jo, hvis vi skal være pirkete så kan vi nevne at vannkranene på kjøkkenet åpner "feil vei". Og at når cisternen skal fylles fra brønnen så må pumpen startes manuelt.

3 kommentarer:

  1. Me er svært takksame til Sofie og Livar som har vore våre forlenga armar i samband med dette husprosjektet vårt. At me kom tyskarane i forkjøpet gjer absolutt ikkje nokon ting. Har meir vondt av tidlegare eigarar som i altfor liten grad har fått nyte fruktene av arbeidet dei har lagt ned på eigedomen. Me gler oss til haustferie i oktober der me skal få ta i bruk HUSET VÅRT i Puglia

    SvarSlett
  2. Trur ikkje me gjer noko med kjøkkenkranen. Engelskmenn kjører på feil side av vegen, og då er det jo ikkje anna enn rett og rimeleg at dei vrir kranen FEIL veg. Når det gjeld fylling av cisterne må me nok tenkje litt investering dersom Livar sitt automatiske vatningsanlegg skal fungere.

    SvarSlett
  3. Men, hele tiden skjer det endringer. For å få utstedt fullmakt (procura) må teksten oversettes til et språk som alle forstår. En jobb som vi i utgangspunktet trodde at Hauskens venninne Palma kunne ta seg av. Men det var så mye spissfindigheter og legalt språk at hun ba seg fritatt. Guido ordnet en annen person og besøket hos Notaio ble utsatt til mandag kveld.
    Fortsettelse følger.....

    SvarSlett

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...