Meir lyging

For en tid siden sa jeg at det blir en stund til neste blogg. Det var løgn. Etter den tid har det blitt to innlegg og dette blir det tredje.

Vi har hatt det travelt. Og kjekt.

Som den oppmerksomme leser har fått med seg, Geir og Anne Marie Hausken har vært her og kjøpt hus. et hus de aldri hadde funnet uten vår hjelp. Det er vi litt stolte av. Samtidig har vi skaffet inntekt og god omtale  til vår gode venn Guido Pagliara.

Midt i alt dette ble vi som vanlig invitert til Francesco og Cira's lamia på søndag. Men, det ble vanskelig for oss å nå alt, så vi meldte avbud. Tirsdag ettermiddag kom de innom for å sjekke om alt var ok og fortelle at de forsto at vi ikke kunne nå alt. De så bildene fra Hauskens nye hus og ble storlig imponert over det de så.

Mandag kveld var det avgårde til Notaio (Notarius Publicus) i San Vito dei Normanni. I og med at Geir og Anne Marie må dra tilbake til Norge kan det hende at det trengs signaturer fra dem i prosessen videre. For å være sikre på at huskjøpet går smertefritt ble det utstedt procura (fullmakt) slik at jeg kan signere på deres vegne om det skulle bli nødvendig. Slik procura ble også gitt fra ektemannen til hans kone Julia slik at hun kan signere alene. Ingen vet hvordan hans helsemessige situasjon utvikler seg....
Så nå kunne Anne Marie og Geir trygt ta fatt på hjemturen og vite at prosessen er i gang. Og den tar tid. Ikke minst på grunn av årstiden. Ca 15. august starter Ferragosta og da stopper Italia opp. "Alle" kontor stenges og alle drar på ferie. Og det er mye som skal skje på offentlige kontorer når det gjelder eiendomsoverdragelser.

Etter besøket hos Notaio bad Hauskens alle med på bespisning som feiring av huskjøpet. Selgerne var ikke vant med å gå så mye ut så de hadde få alternativer. Guidos forslag viste seg å være lukket så vi havnet til slutt på Coppularossa i Carovigno. Et utsøkt måltid med minst femten forskjellige antipasti før hovedretten; helstekt fisk.  Vi har vært der flere ganger og til å begynne med var vi imponert. Men, etterhvert som vi har besøkt flere og flere spisesteder ser vi at restauranten kanskje har for liten konkurranse i området.

Plutselig ble det stille hos oss. Og vi fikk regn. Hele 29,4 mm kom det ned. For første gang siden slutten av mai regnet det skikkelig. På veien hjem fra Carovigno regnet det såpass at det sprutet opp fra kumlokkene i gatene. Der har de nok fått mye mer enn oss. Cira og Francesco sa at det hadde regnet veldig mye i Grottaglie også.

Onsdag ettermiddag kom John, Kaja og Levi på besøk fra Norge. De hadde kjørt i egen bil og skulle feriere en uke i lag med et norsk vennepar i Castellabate. Siden John ikke hadde sett sin onkels "paradis" kunne det passe bra med en liten omvei i sakens anledning.

Vi fikk presset inn mye kjekt på de få dagene sammen. Onsdag dro vi ingen steder, bare slappet av i bassenget etc. Torsdag ble det tid for marked i Grottaglie, deretter en liten shoppetur i keramikkvarteret der. Vi hadde planlagt lunch der også, men vår favorittrestaurant var stengt den dagen. Osteria Pugliese ble et selvsagt alternativ. Dommen var ganske klar; det beste måltid hittil på turen. Kvelden ble benyttet til passeggiata i Martina Franca. Kvelden ble avsluttet med panzarotti på en uterestaurant i gamlebyen. Det er kjekt å nyte god mat og drikke mens man kan glo på alt folket som er ute i akkurat samme ærend som oss.
Fredag ble det en stille tid for oss gamle, mens våre gjester dro til stranden. På grunn av nordavind ble det Joniske hav valgt.
Hjemme forberedte vi dagens hovedmåltid; grilling. På italiensk vis. Her brukes ikke grillkull. Det fyres med ved og når det er nedbrent grilles det på glørne.  Og opplegget er helt annerledes enn i Norge. Her grilles grønnsakene først og serveres når de er klar. Kjøttet til slutt og da legges store greiner med rosmarin på glørne for å gi ekstra god smak. Her ble det grillet zucchini, (squash), melanzane (aubergine), hvitløk, rødbeter og tomater (alt dette fra egen hage). Deretter hvit løk (ikke hvitløk) som var pakket inn i folie i lag  med rikelig olivenolje. Til slutt to sorter salsicci, som er pølser med konsistens og smak samt grillspyd med kjøtt rullet over ostebiter. Halve sitroner ble grillet samtidig (snittflaten ned) og saft ble presset over kjøttet.

En god rødvin og hvitvin, vann og cola satte en ekstra spiss på måltidet. Ingen gikk sultne fra bordet.



Om kvelden dro vi til Masseria Lo Jazzo der vi har vært flere ganger for spesielle opplevelser. Denne gangen var det eksperimentell dans med flammer. En smule sært, men fasinerende.
Der får man også kjøpt mat som er laget på stedet. brødleiver rett fra vedfyrt ovn, fylt med godt pålegg.

Lørdag var avreisedag, men vi tok oss tid til en tur på markedet i Ceglie. De ville kjøpe med seg litt matvarer og spesialiteter fra området. Bl.annet kapers som er populært her. Kiloprisen var € 7,- Litt ost og frukt ble det plass til også. Kaja klarte ikke gå forbi skoselgeren som hadde pene sko til € 5,- Til tross for protester fra John som påpekte plassmangel i bilen ble de kjøpt.

Det var og er kjekt med besøk. Ikke minst fra slekt som vi ofte føler at vi kjenner for lite. Det gir tid og anledning til å bli bedre kjent for alle parter.


God tur videre, John, Kaja og Levi.

Og i morgen drar Sofie til Stavanger. Og våre kvinnelige italienske venner fortviler over slik oppførsel.  Hvem skal lage mat til Livar? Hun kan da ikke bare dra avsted og la han være igjen alene!!
Det forteller nok mye om hvordan kvinnerollen er definert her i det østlige Italia.