Utallige mailer, sms og forsøk på telefonkontakt resulterte i absolutt ingen ting. Vel, nesten ingen ting. Vi har fått melding om at vi måtte skifte router, noe som ikke hjalp.
Leting etter annet alternativ ble igangsatt og vi oppdaget Tooway. Internett via satelitt. De hadde egen avdeling i Italia, Open-sky.it og via nett hos Andriani's i Grottaglie fikk jeg bestilt og skrevet ut kontrakt. De hadde en forhandler i Martina Franca som jeg kontaktet og betalte for parabolen, modem etc.
Etter mye om og men, venting, purringer og frustrasjon fikk vi vite at parabolen var ankommet butikken i Martina Franca. Men, installatøren hadde dratt på ferie og kom ikke tilbake før om en ukes tid. Kanskje kunne vi vente til da????
Det ville vi ikke. Open-Sky.it ble igjen kontaktet og vi fikk vite at de også hadde en installatør i Villa Castelli. Kortere vei for oss enn til Martina Franca.
Men bare til en PC og bare via kabel. Trådløs router fungerte ikke og vi ble anbefalt å kjøpe ny router med en spesifikk egenskap. Det ble gjort, men problemet løste seg ikke. Vi var først innom en butikk og spurte etter router. Ikke noe problem fikk jeg til svar. Esken ble satt på disken og heldigvis sjekket jeg prislappen. € 99 stod det der. Jeg takket nei og sa at veg ikke ville kjøpe denne. Dro da videre til neste butikk som solgte slikt og samme router kostet der € 40. Kjøpet gikk greit, men jeg spurte også om hjelp dersom det ikke virket. Det ble jeg heldigvis lovet og skrev samtidig kjøreanvisning fra butikken og hjem til oss.
Selvsagt virket ikke routeren. Den var akkurat lik den gamle! Telefon til butikken og eier lovet å komme neste ettermiddag for å se på problemet. Det gjorde han og i løpet av en halvtime og en betaling på € 20 var problemet løst. Routeren ble konfigurert, både den gamle og den nye. Så nå har vi nett, raskt og greit.
Mele cotogne er det vi på norsk kaller kvede. Her brukes frukten til marmelade og som dessert, skåret i tynne skiver lagt i form og overhelt rødvin stekes de i stekeovnen til nesten all vin er fordampet og frukten er kokt. Det smaker godt.
Men jeg lager likør.
Frukten blir skåret i biter og kjørt i saftsentrifuge. Saften blir blandet i like deler sprit som får stå et par-tre dager og trekke smak og farge.
Spriten som benyttes er 95%! To-liters flasker selges i vanlige matvarebutikker og på markeder for ca € 25,00 (ca kr 95 pr liter) 90% er noe billigere.Til slutt siles produktet og antall liter måles. Deretter kokes sukkerlake 10 deler vann og fire deler sukker. Like deler sukkerlake og saft/sprit blandes og filtreres minst en gang. Så er det bare å tappe på flasker og lagre til neste og påfølgende år.
Vi har hatt navneskilt på muren utenfor huset vårt. Trebokstaver kjøpt i Norge og limt på en hvitmalt fjøl. Der stod det "Huset vårt". Men tidens tann jobbet fort her og i sommer begynte bokstavene å forvitre. Vi har sett at noen har skilt i keramikk og noen i smijern. Det siste alternativ var mest interessant.
Etter en smule brainstorming kom vi fram til at Villa Serena kunne være et passelig navn. Sofie kom med ideen en kveld vi satt ute og nøt stillheten i området. Ikke en lyd kunne vi høre noe sted og vi satt under stjernene. Serena betyr stille og rolig. Al serena - under stjernene.
Naboer anbefalte en smed i Villa Castelli, en mils vei unna. Jeg dro avgårde og bestilte, og tre dager etterpå kunne skiltet hentes. Jeg snakket litt med sjefen og sa at Serena også var navnet på Martino Semeraros lille datter. Om jeg kjente Martino, om jeg ville ha kaffe...... It is'nt what you know, it's who you know.
Torsdag kveld besøkte vi Geir og Anne Marie Hausken i deres nye hjem, lørdag kommer Gaute og Lill Karin Auglend hit. Torsdag skal de signere skjøtet og overta huset i Contrada Nove Casette.
Noen flere som vil ha?
Innimellom fikk jeg også tid til å kalke muren på sørsiden. Denne gang på utsiden slik at det så bedre ut når Mimmo og Lina kikker hitover. Det ble bare ett strøk, det må ett til før det blir bra. Kanskje i år, kanskje neste år........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar