Framme!

Endelig tilbake til feriedrømmen.  Vi har gledet oss i lang tid. Billettene var allerede bestilt i oktober i fjor. Denne gang ble det med Airbaltic. De hadde både korteste reisetid og rimeligste pris så valget var relativt lett.  Selv om reisetiden var kortest, ble det flere timers opphold i Riga. Som vi benyttet til en liten bytur.
Turen gikk så til Bari, via Roma. På flyplassen i  Bari ventet Fara og Francesco på oss for å kjøre oss til Ceglie Messapica der vår egen bil stod klar for siste etappe til Villa Serena.  Slike venner er det få forunt å ha.

Denne gang, som så mange andre kom ikke den innsjekkede bagasjen fram. Godt og vel en time i roma er nok i korteste laget når bagasjen skal skifte fly. det kan bli litt krise, Bagasjen inneholdt 2,5  dypfryste røkte laksesider. som nå sannsynligvis ligger i Roma og tiner.
At vi aldri lærer!
Nå er det slutt, Sofie har bestemt seg for at sommerklær skal ligge igjen her i Villa Serena. Og da vil det stort sett bli slutt på innsjekket bagasje.

Men, når det er sagt, vi hadde en spesiell opplevelse på flyplassen i Riga.  Der er det organisert slik at bagasjeoppbevaringen er lokalisert utenfor innsjekket område. Og nå vi da hadde minst fire timer til rådighet bestemte vi oss for å lagre håndbagasjen og ta en taxi inn til et kjøpesenter i byen. det var forsåvidt greit, Livar kjøpte et par rimelige spesielle sko, og Sofie kjøpte rav.  Men, da vi kom tilbake til flyplassen forsto vi at nå kunne det bli problemer. På Sola hadde vi kjøpt både brune (og hvite varer)  som kunne komme i konflikt med reglene om væskemengde i håndbagasjen. Men det gikk greit, personalet forsto hvorfor vi hadde både sigaretter og akevitt  med oss. Rett gjennom sikkerhetskontrollen.

I tillegg møtte vi en gjeng unge damer på jentetur til Riga. De hørtes ut som om de kom fra Brusand. Men nærmere ettersyn og konversasjon viste at de var Varhaug- og Vigrestbuer.  Og ettersynet viste at gener kunne spores.....

Familien Curri har hatt ansvar for å passe på huset i vårt fravær. Og det har de gjort bedre enn forventet. Alt var tipp topp, Vi hadde fått melding om at vannpumpen ikke fungerte som den skulle, men etter en smule lirking og overtalelse fungerte den helt greit.  En bekymring mindre.

Før vi dro til Norge i fjor høst tenkte vi at vi ikke skulle ta inn bassenget. Det gikk bedre med vårt enn med Hausken sitt. Vi har en åpning til filterpumpen ca 45 ca over bunnen. Vannet, (les regnet,)  hadde nådd dette nivået i løpet av vinteren.

Ute er det en smule overgrodd. Grønnsakhagen får vente til vi gidder å bry oss, men det er vår!

Mimosatreet er nesten ferdig med sin blomstring.

Mandeltrærne er fortsatt i blomst.

Og det blomstrer i potter og kar.











Etter noen timers innsats er det meste på G.  I alle fall nesten.