Tid for høsting

 I år var det relativt lite moreller så de fleste ble bare spist rett fra trærne.  Men, aprikos så det bedre ut med. 

For å avhjelpe Geir og Anne Marie med deres aprikoser tok vi turen til Villa Felizia på fredag for å plukke aprikoser. Med nedslående resultat.  For det første var det ikke mange frukter og for det andre, alle hadde blitt nedfallsfrukt. 



Vi trodde at nede på slettelandet der det er varmere enn hos oss, var det også mer avling. 

Til gjengjeld var det plommer. Et plommetre tømte vi for frukt og dro tilbake for å sylte.

Ikke allverdens mye, men nok til å gi tilbake noen glass med plommesylt. 


Vårt eget store aprikostre begynte å slippe fruktene nå i helgen. Og i dag plukket vi en bøtte som etter fjerning av steiner ble fire kilo som sammen med 3 kilo sukker, knuste kjerner og litt sitronsaft ble til syltetøy.

Vi burde kanskje hatt i fire kilo sukker, men det får stå sin prøve. Det blir mer høsting, kanskje allerede i morgen.

Og til slutt blir det noen som skal tørkes. Egentørkede aprikoser smaker mye bedre enn de man får kjøpt i butikken.


Men da må vi legge nett under treet og riste og slå for å få tak i frukten. Treet har etterhvert vokst seg ganske stort.  Men så står det også nær det stedet som alt regnvannet fra uteområdet havner. 

Sommervarmen har slått til for fullt. I dag viser gradestokken 34,6 kl. 12. På det varmeste stedet på matrikkelen. 

Det blomstrer villig hos oss. Bare plantene får vann nok, er blomstringen sikret.  Imidlertid er det en busk som ikke trenger vanning for å produsere.  Normalt blir knoppene fjernet og lagt i saltlake. For så å bli solgt som krydder - kapers.

Vi vil heller nyte blomstene.