Travelt - igjen

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, har Sofie forlatt meg. Noe som igjen resulterte i forespørsler hos slekt og venner om de visste at Sofie og Livar hadde gått fra hverandre. Selvsagt hadde de bare lest overskriften og ikke selve bloggposten.
Koner forlater sine menn daglig. Og vice versa. Konene og/eller mennene drar på jobb, de drar til butikken for å handle, de henter barn i barnehage og fra sommerjobb.  Det er viktig å ikke trekke slutninger på grunn av overskrifter.
Søndag kommer Sofie tilbake igjen fra sitt norgesopphold.

I mellomtiden har jeg hatt besøk av mitt søskenbarn, Terje.

To netter har han bodd hos meg.

Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang.
Søndag så jeg at Ceglie Messapica arrangerte "mercato settimanale" Altså et kveldsmarked.  Jeg dro avgårde for å se hva det var. Nedtur... det var bare snop som ble solgt.  På vei hjem, gjennom byen oppdaget jeg et nytt "macelleria" (slakterbutikk) som averterte med hestekjøtt. (Cavallino - unghest) Mandag dro jeg tilbake og kjøpte tre koteletter.  En til meg som test, hvis det var godt, grilling tirsdag i lag med Terje.
Vel hjemme igjen fikk jeg en SMS fra Ole Seland med spørsmål om jeg var hjemme. Etterhvert kom det fram at han og svigersønn Francesco ville komme på besøk. Grillen ble tent umiddelbart.

Etter en del roting omkring nærmere en times tid, ankom de. Ikke bare de to, men de hadde med seg Marco og Thomas på åtte og fire.
Grillkjøttet falt i smak. Faktisk så uttalte begge barna at de ville komme tilbake hvis de bare kunne få så godt kjøtt.

Dette medførte nytt besøk hos slakteren.  Det falt i smak hos Terje. Og ikke før hadde vi begynt å spise kom også Geir innom. Han måtte låne internett for å bestille billett hjem til svigermors begravelse. Han fikk også prøve unghesten fra grillen. Til stor glede.

Hos slakteren fikk jeg forklart hvordan kjøttet havnet i butikken hans. Først besøkte han et masseria (gård) i Martina Franca der han tok ut en hest som han ville kjøpe. Deretter ble hesten kjørt til Noci (2-3 mil)  og slaktet før kjøttet ble transportert til Ceglie Messapica. Det var viktig at det var hest som var oppdrettet til formålet, ikke en arbeidshest eller en gammel traver.

Ellers er det litt travelt.

Notaio i San Vito dei Normanni ble besøkt onsdag formiddag. Da skulle skjøtet utstedes, noe som krever nærvær av selgere, kjøper, tolk og megler.

Deretter var det til huset for å finne ut av ting.  Det er mye som skal finnes ut av, ikke minst fordi nøkkeloverlevering skjer hos Notaio og selgere er ikke med tilbake i huset.

Det meste var i orden. Noen småting var uklare, bl. annet fikk ikke Terje vaskemaskinen til å fungere. Med litt bistand fant han ut av at det var en bryter som styrte strømmen til stikkontakten! Samme bryter styrte også varmtvannsberederen på kjøkken.
Torsdag morgen til banken for fjerde gang. Denne gang ble alt ordnet. 19 signaturer og Terje fikk både bankkort og nettbank. men ingen ting virker før etter 24 timer.
Fra banken dro vi til Ikea for innkjøp av nødvendigheter i sengklæravdelingen etc.  Derfra til Fasano og Conforama for å supplere med et større kjøleskap. Det kjøleskapet som fantes på kjøkkenet er slikt som vi normalt har i kjelleren i Norge for å holde  4-5 ølbokser kalde.
Det var nødvendig å kjøre i min bil. Terje fikk utlevert en Fiat 500 og da er det ikke mye transportmuligheter.

Lang dag i varmen....

Om kvelden fikk jeg telefon fra Gaute og Lill Karin med spørsmål om jeg ville være med ut og spise i Martina Franca. Det ville jeg.

Her kreves et lite tilbakeblikk. For flere år siden brukte vi å parkere ved sykehuset i Martina F. Der er det betalparkering, men ikke med parkometer. Derimot var det parkeringsvakter som gikk omkring og skrev ut billetter for angitt tid. Etterhvert fikk jeg ordning med at jeg betalte ved tilbakekomst fordi jeg aldri visste hvor lang tid ærendene tok. Det var bare en av parkeringsvaktene som var med på slik ordning. En fredag kveld var det blir kveld for vaktene når jeg kom tilbake. Dermed fikk jeg ikke betalt. Mandag var jeg tilbake og gjorde opp for meg. Det tror jeg ikke hadde skjedd hvis jeg var italiener. Etterhvert fant vi andre parkeringsplasser i byen og var ikke mer ved sykehuset. Men i går kveld, når vi parkerte på betalparkering et annet sted, var det samme mann igjen. Når han så meg, lyste hele ansiktet opp! Det ble håndhilsing og klem på kinnene.
Det er kjekt å bli gjenkjent og å bli satt pris på.

Fredag ble en nesten like stri dag. Tidlig oppe og skypet litt. Når jeg skulle i dusjen oppdaget jeg Pasquale utenfor.  Han kom med regningen for  renovasjonen. Selv om klokka ikke hadde passert ni, ba han om ei kald øl for å kjøle seg ned litt. I grunnen ikke rart, temperaturen hadde passert tretti.
Terje ringte også og trengte mer hjelp. Han måtte få tak i utebord. Og dermed måtte setene ut av bilen igjen og innkjøpsraidet kunne fortsette.  Vi fant et bra bord og stoler i Villa Castelli. Men før det, en runde for å sjekke varebeholdningen i andre butikker.

Vel hjemme igjen måtte det høstes tomater. Nok til å fylle en stor gryte.

Først olje, så hakket løk og til slutt tomatene.

Når de har kokt en halvtimes tid, tilsettes basilikum og gulerøtter. Disse blir i gryten en times tid før de fjernes og tomatene kjørt med stavmikser. Tilbake med gulerøtter og basilikum - og så koking i flere timer før sausen helles på sterile glass.

Kjekt å jobbe med og så blir det gode gaver til nordmenn i området.