Framme

Der var vi tilbake.

Plutselig.

Turen ned gikk greit, bortsett fra en times forsinkelse på siste strekket fra Roma til Brindisi. Samt at en koffert ikke kom fram samtidig med oss. Det begynner vi å bli vant til. Vi anbefaler derfor alle som skal til oss på besøk å kun ta med håndbagasje og heller handle inn etter ankomst. Handlingen kan lett bli en positiv opplevelse.   Men vi selv har ofte mer som skal ned til feriehjemmet...............

Allerede torsdag morgen fikk vi beskjed om at kofferten var sendt fra Roma. Det ble gjort flere forsøk på å ringe til flyplassen, men ingen tok telefonen. 

Om kvelden fikk vi beskjed om at kofferten nå var kommet til Brindisi.  Fredag morgen ringte vi igjen og sa at vi ville komme og hente den selv. Vi hadde andre ærend i området og det var bedre å slå flere fluer i en smekk enn å sitte hjemme og vente på en budbil som ikke finner fram.

Det var litt nedtur å komme "hjem" denne gangen, Det har vært en hard vinter. Med mye regn og vind. For det første var huset veldig fuktig inne. Det hjelper ikke om naboer / venner har vasket og stelt, det var mye fukt. Ikke så mye som var myglet heldigvis.  Ved første øyekast ute så det bra ut, men når dagslyset kom så vi at det er verre enn vi hadde forventet.  Mye grønske oppetter murene, men når det bare er oppholdsvær og klorin tilgjengelig går det bra.

Hønsehuset er nesten ruinert. Taket er borte, både over reir og vagleplass. Det tok endel skruing og skjøting for å få det hele presentabelt. Når taket over reiret var borte ble høyet vått og må skiftes. Men høy har jeg ikke så andre løsninger må tenkes ut før "småpigerne" kommer hjem.

"Pollaio'en" ble reparert i løpet av torsdagen. Men, før hjemkomst må det elektriske gjerdet fungere. Og for å få det til, må alt gress under trådene klippes. 

Det er allikevel mindre som har vokst i løpet av denne vinteren. Tidligere år har gress vært omtrent meterhøyt. Nå kan det sannsynligvis slås med plenklipper.  Er jeg heldig trenger ikke gresset i bakhagen slås før jordfresing.  Det kan bare tiden vise.

Pergolaen som vi har over spisebordet ute var dekket med plast over "vestlandspanelet" som jeg i mitt hellige enfold la selv. Nå, etter vinterens herjinger har vi to valg. Enten legge ny plast eller legge ny pergola. Her er det kanskje en smule uenighet blant eierne av matrikkelen.  Jeg håper personlig at det blir ny pergola.  Plasten er i alle fall fjernet.

Et fat fra Gann Graveren som hang ute på veggen hadde vinden fått tak i. Nå ligger det i knas utenfor. Et dyrt fat som vi fikk i gave fra Geir og Anne Marie har også fått merke fuktigheten. Limet som holdt festet bak har gitt slipp (sikkert på grunn av fuktighet) og dermed har vi ikke lenger ett fint fat*.  Men vi har hatt glede av fatet og glede av motivasjonen som gjorde at vi fikk det.

Vi fikk handlet litt på turen fra flyplassen slik at torsdag morgen ikke måtte startes før dagslyset inntraff. Bilen startet på første forsøk. Den var dessverre ganske "nedsnødd" med støv og annet som hadde funnet det for godt å lande på den. Heldigvis, en full vask både inn- og utvendig kommer på den nette sum av € 15.-. Det blir gjort mens eieren får hårklippen unnagjort (€ 8)

Som du forstår, det er mye jobb som må gjøres i løpet av de første dagene.

Vi har også besluttet, i enighet om at det kunne vært lurt med et ekstra kjøleskap i garasjen. Da kunne naboer og venner som kom "a piedi" kunne forfriske seg selv om eiere av matrikkelen ikke var til stede. Når man vil ha noe og godt kunne tenke seg et italiensk "finn.no" har vi heldigvis et alternativ som heter  "subito.it". Der har vi funnet både kjøleskap og jordfreser. Deretter begynner problemet.  Det er mulig å sende mail til annonsøren. Det er forsøkt flere ganger. Uten særlig respons.

Neste skritt er å bruke telefon. SMS er forsøkt tre ganger. Vi har fått ett svar. På en jordfreser som ikke hadde angitt pris og ble for dyr for oss.

De andre som selger gidder ikke svare. Enten det gjelder jordfreser eller kjøleskap. Og jeg er ikke god nok i italiensk til å kaste meg over telefonen. Men, hva har man venner til......

Før avreise fra Norge hadde jeg vært på nett og funnet en butikk som solgte både plenklipper og rydningssag til en meget behagelig pris.

Vår gode venn Francesco Andriani ble brukt som mottageradresse og allerede torsdag ettermiddag var jeg og hentet varene. 

Samtidig fikk jeg datteren til Francesco til å ringe for meg for å spørre om kjøleskapet. For å si det rett ut, det var godt at det var en innfødt som ringte. Lørdag får jeg vite om jeg får kjøpt et kjøleskap i Taranto, eller kanskje et annet sted.

Plantene i krukker og fat ser ut til å ha overlevd. I alle fall de fleste av dem.

 

Det ble også mulig å få kjøpt en ny plante eller tre på vår "kofferttur"

* Livar hadde en faster som når hun ble spurt om hva hun hadde gitt i gave til brudeparet, jubilanten, dåpsbarnet etc, alltid svarte "et fint fat" Betegnelsen har gått inn i vårt vokabular.