Jeg får begynne i en ende.
I fjor kom Gaute og Lill Karin gående til oss. 5 kilometer a piedi i 25-30 grader er ganske heise. I tillegg uten medbrakt niste. Vi var ikke hjemme så de ble sittende utenfor og lide i stillhet til de begynte tilbaketuren. De ble heldigvis funnet av oss og brakt tilbake til forfriskninger.
Dette er noe vi ikke liker. Når gjester kommer bør de kunne forfriskes enten vi er hjemme eller ei. I fellesskap har vi og min kjære medeier bestemt at
Subito.it ble trålet etter brukte kjøleskap innen rimelig nærhet og ved hjelp av Antonella fikk vi kjøpt ett i Taranto for € 50. Problemet var bare at selger bodde i fjerde etasje uten heis! Igjen ordnet Antonella opp. Jeg kunne få med meg kjæresten Francesco og søskenbarn Aldo til å bære. Heldigvis var det parkering forbudt rett utenfor døren slik at jeg kunne vente mens ungdommene bar beistet ned.
Hjem kom det og ved hjelp av Gaute kom det fra bilen og inn i garasjen. Når det hadde fått hvilt seg noen timer ble kontakten satt i. Poff . . . der gikk sikringen.
Neste morgen ble ledningen skiftet og da virket det som bare det. Deretter ble kjølevarene satt på plass, så nå er det klart til bruk.
Når vi allikevel var i nærheten av der jeg hadde sett en Motocoltivatore til salgs spurte jeg om Francesco kunne ringe og spørre om den kunne besiktiges. Det kunne den og GPS'en ble innstilt på Via San Chiara i Carosino.
På Subito.it hadde selger brukt et annet bilde enn selve salgsobjektet. Han har vel kanskje ikke fotografiapparat? Men den han hadde for salg var ikke svært ulik den på bildet.
Freseren lå for seg selv og dekslet var ganske rustet
Men avviket var til å leve med. Maskinen ble startet opp og så ut til å fungere greit. Til ungdommenes store forundring klarte jeg endatil prute ned prisen med € 100.-
Henting ble avtalt til fredag.
APE'n ble fylt opp med bensin jeg satte avgårde, væpnet med GPS for sikkerhets skyld. Det er ikke lett å finne fram - og tilbake - i italienske byer der annenhver gate er enveiskjørt.
Og når jeg hadde ankommet og fått lastet på vesenet gikk det nesten en time til med ymse papirarbeid kunne jeg sette kursen hjemover.
APE'n ble ganske baktung, men det gikk greit. Selv om turen hjem tok dobbel så lang tid som bort.
Jeg måtte stoppe på en bensinstasjon for å fylle mer luft i dekkene bak. De hadde mistet noe trykk om vinteren og med tungt maskineri oppå ble de nokså flate.
Avlessing hjemme var også en formidabel oppgave. Bare freseaggregatet, som heldigvis ikke var montert, veier omtrent så mye som hele den gamle freseren.
Forts. følger.....
Påske i Italia er store ting. Butikkene er stengt både søndag og mandag (ettermiddag).
Det er spesielle dueformede (colombe) kaker i alle prisklasser til salgs i alle butikker. Påskeegg store som fotballer. Og overalt møtes vi med hilsingen; "buona pasqua".
Det hele starter palmesøndag. Da går folk mann av huse til kirken, Ofte utstyrt med olivengreiner som av og til endatil er spraylakkert med gullmaling. Disse blir i sin tur skvettet med vievann av presten. for til slutt hengt opp i nærheten av inngangsdøren i huset. Senere på året kan disse greinene brennes, men asken må ikke blandes med annen aske. Denne er nemlig hellig!
Noen steder tar de helgenfigurene i kirken ut på luftetur. Med sang og bibellesing, prest og ompaorkester. For oss ugudelige utenforstående er det litt "over the top"
Første påskedag er den store dag for restauranter. "Alle" skal ut og spise den dagen og alle spisesteder med respekt for seg selv har egne påskemenyer.
Fordelen for gjestene er at det kan være rimeligere måltider den dagen. Andre spisesteder skrur kanskje prisen opp. Ulempen kan også være at kvaliteten kanskje ikke er den beste. Det er mye besøk og dermed mangler den lille ekstra omtanken som vi opplever ellers når vi går ut for å spise.
Derfor har flere av oss norske besluttet å gå ut på lørdag i stedet. Det blir det nok eget blogginnlegg om siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar