Hukommelse er noe herk - og andre betraktninger.

Hukommelse er noe herk. I alle fall når den ikke virker som den skal.  Når jeg var her i mars sådde jeg noen frø i en potte og la dryppvanning på.

Når jeg nå kom tilbake hadde det spirt og så ut til å trives som bare det.
Jeg visste godt hva det var jeg sådde. Problemet er at jeg visste det i mars, men jeg vet det ikke nå.

Nå er de flyttet til en ny vokseplass som vart ledig.

De fikk følge av et lite kastanjetre som også har brukt april og mai til å vokse seg til. Det var en del kastanjenøtter under treet på nordsiden av huset. Det har nok vært venner og naboer som har plukket i høst, men siden treet er så stort får de slett ikke tak i alle nøttene.

Potten ble ledig etter at en busk nær porten avgikk med døden i løpet av siste år. For å erstatte den tok jeg en rosmarin som hadde etablert seg fra en stikling stukket ned i pottejorden for et par år siden.

Når jorden så i tillegg fikk resten av vannet i bassenget skulle forholdene ligge godt tilrette for at rosmarinbusken overlever på sitt nye hjemsted.

I en annen potte har det dukket opp to tomatplanter. Hvordan de har kommet dit vet jeg ikke, men de blomstrer i alle fall og kanskje blir de spiselige før jeg drar tilbake til min kjære Sofie.

For et par år siden fikk vi også et par rotskudd av pasjonsfrukt fra vår gode nabo Mimmo,
En av dem har slått til riktig så bra.

Men før hjemreisen skjer kommer lille Anna og ikke fullt så lille Lucas på besøk.
Når de var her i fjor ble Anna veldig glad i aprikos. Det ble spist såpass at det gikk ut over fordøyelsen til slutt.

Etterpå ble det fortalt at hun skapte oppstandelse i alle butikker i Stavanger der det ble solgt aprikos. Men når hun fikk smake dem, ble de spyttet ut. Smaken var feil i forhold til frukten hos morfar. Heldigvis ser det ut som om treet bærer nok til at hun skal få nok i år også.

 For Lucas er det nok bassenget som er det viktigste slik det har vært i alle år.