Her i området er mat omtrent hellig. Man tøyser ikke med mat. Maten skal være slik som den alltid har vært. Slik som på tippoldemors tid og vel så det. Å forandre er helligbrøde.
Geir stakk innom i dag og siden det nærmet seg tid for lunch foreslo jeg en tur til byen for å spise.
Vi har mange gode alternativer til å få seg god mat og denne gangen havnet vi på Osteria vecchio Piazza. Stedet har skiftet navn fra Osteria Annunziata fordi kokken hadde kjøpt ut forrige eier. Som forøvrig drev et utmerket spisested.
Den nye eieren bruker de samme råvarer som de fleste andre. Men med en vri. Vi gjorde bare en liten feil. Vi bestilte secondo etter antipasti.
Antipasti var nok i rikelig grad. Herlige smaker og pent presentert.
Vi fikk bl. annet små tomater i varm olje. (pluss noen krydder). Det smakte så godt at jeg ba om oppskriften, med tanke på Sofie som er så glad i tomater og ikke er her. Men nei, oppskrift var ikke på tale. Men siden "mia moglie" ikke kunne være her, kom eieren med et stort glass med tomatene klar til å bli varmet opp.
"per tua moglie " Nå står glasset i kjøleskapet. Vi to gressenkemenn skal tilbake i lag med den tredje allerede på lørdag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SLUTT
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...
-
Av og til lurer jeg på om noen leser i bloggen min. Og om det er interessant for andre enn våre nærmeste. Hvis du synes det er kjekt, kommen...
-
Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet. Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det e...
-
Tidlig i sommer hadde vi besøk av den sorten vi ikke liker. Noen hadde forsynt seg med de gamle solcellelysene vi hadde montert på muren. D...
Det blir julaftan, nyttårskveld og 17.mai på ein gong når dette glaset med tomatar vert opna.
SvarSlett