Som jeg har skrevet tidligere; mat er viktig i Puglia. Noen kreative sjeler har uttrykt det slik;
Når man er i Puglia i påsken er lunchen første påskedag viktig. Da går man på restaurant. Det er liksom bare noe man gjør. Og vi gjør det lenge og vel. Ofte sitter man til bords i fem-seks timer, bare avbrutt av små pauser for å strekke ben og mage.
Påskelunchen er ikke noe man tar lett på, da går man gjennom hele pakken. Starter med småbrød og litt å drikke mens man venter på at serveringen av antipasti (forretter) skal begynne. Så begynner moroa. Kalde og varme småretter i stort antall havner på bordet. Kanskje opp mot 15-20 forskjellige. Her gjelder det å begrense seg for etterpå kommer primo (første hovedrett). Det er ofte en eller annen pastarett. Deretter følger secondo (andre hovedrett), fisk eller kjøtt eller begge deler før det hele avrundes med dolce (dessert) , kaffe, kake og digestivo (en liten dram for fordøyelsens skyld) som forøvrig er helt nødvendig.
De fleste spisesteder annonserer på forhånd der de forteller om meny og pris. Problemet er å velge. En restaurant i Ceglie Messapica skiller seg ut. De offentliggjør ingen ting på forhånd. Allikevel er det års ventetid for å få spise påskelunchen hos Al fornello da Ricci. Den restauranten har stjerne hos Michelin. Der skal vi ikke i år heller.
Prisen er alltid inklusive alt. Både mat og drikke. Restauranten har satt sammen en vinmeny som passer maten og man kan selvsagt avvike fra den om man ønsker.
Prisen er slett ikke avskrekkende heller. I alle fall ikke for oss nordmenn. Det pleier å ligge på € 40 - € 70 pr person.
Vi er en gjeng rogalendinger som samles hvert år til påskelunchen. I år blir vi minst åtte personer, kanskje ti.
Maten er en ting. 
Det gode selskapet er det vesentlige.
Forventningen er stor til årets lunch, selv om nøyaktig sted ikke er fastsatt enda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar