Getting there is half the fun

Eller på norsk; noen ganger er reisen målet.

I utgangspunktet er jeg optimist. Tar alle gleder på forskudd, all planlegging er kjekt og nedturer får man ta hvis de mot formodning kommer.

Brannen for et par uker siden var en slik nedtur. Den er tilbakelagt og planlegging til neste tur er i full gang.
Billetter for Livar er bestilt for lang tid siden. Fordelen med å bestille i meget god tid er at prisen er lavest da. Ulempen er at det kan skje endringer av billetten. Det har skjedd denne gangen. Utreisen er forskjøvet seks timer, det samme er ankomsten som nå skjer sent på kvelden den 26. september.

Om Sofie blir med denne gangen også er mer usikkert. Hun er fremdeles ute av transplantasjonskøen og har hatt flere operasjoner for å fjerne føflekkkreft. Vi tror, men vi vet ikke om alt er fjernet og om hun er frisk nok til å komme inn i køen igjen. Vi vet heller ikke når vi får vite og det er noe av det vi liker minst. Det kan gå en måned til før vi får vite.
Det er allikevel noe positivt; når hun kommer tilbake på listen for transplantasjon kommer hun inn i køen på samme sted som hun var tidligere.

Imens planlegges det for oppholdet i Villa Serena.
Brannen, eller mer korrekt spredningen av brannen over vår eiendom var ikke noe vi likte. Det skyldtes høyt tørt gress. Tidligere år har jeg kunnet holde graset nede på et akseptabelt nivå, men når det går lang tid mellom hvert besøk blir det vanskelig.
Vi kunne leiet en bonde til å kjøre skålharv over stykket.

Det er slett ikke problemfritt. Det blir liggende mye gras igjen både over og delvis under jorden og terrenget blir veldig ujevnt. Dermed må det kjøres flere ganger i løpet av året. Hver gang koster det mellom €50 og 100. Forsåvidt ingen upris, men det blir fort penger av det.






For et par år siden slo jeg hele stykket med rydningssag.

Det bråkte og etterpå føltes det som om ryggen var av flere steder.  Men etterpå kunne jeg kjøre jordfreser og få hele stykket slett og jevnt.   Slik er jorden nå.

Neste forsøk blir slåmaskin. Eller som det heter i Italia; Motofalciatrice.

Da kan det gå an å få slått gras som er både høyt og lavt.  Kunne jeg i tillegg funnet en bonde som trengte høy kunne jeg slått to fluer i en smekk, men det blir nok heller vanskelig. Det blir nok heller oppsamling og brenning etter at jordfreseren har gått noen runder.