Takarbeid og prokastinering.

Noen er bygget for fart, andre for tonnasje. Noen for styrke og noen for utholdenhet. Ingen av disse betegnelsene stemmer på meg.

Jeg har styrken i prokrastinering. Det holdt jeg på med i går.  Først et strøk til med kalk på baksiden av garasjen.  Sofie spurte nemlig om jeg syntes det var nok med to strøk. Innforstått; du kan godt smøre på et strøk til. Og siden hennes ønske er lov, var det bare å sette i gang.  

Hennes forslag gjorde at det ble bedre. Jeg vil ikke ha det for hvitt heller.  

Når det var gjort tenkte jeg at jeg likså godt kunne fuge taket samtidig.

Taket er flatt og brukes til oppsamling av regnvann.  Det er konstruert ved at det først legges bjelker formet som en ┴ . Mellom bjelkene legges det keramiske blokker. Oppå dette, et tynt lag med betong før det legges på fyllmasse. Deretter et nytt lag med betong som avrettes med fall før det legges spesielle steinfliser av chianche, en vanntett steinsort.  Fugene må ettersees minst hvert tredje år og fuges omigjen. De lokale har lært meg at det brukes en blanding av kalk, sement og vann.

Jeg satte igang, men i tillegg hadde jeg et tilslag av tetningstoff. Vel i gang med arbeidet oppdaget jeg at hele massen skilte seg og det la seg et lag med vann øverst og masse nederst og det måtte røres til stadighet.  Jeg ga opp. Ikke minst fordi det var strålende sol, vindstille og gruelig varmt å stå bøyd med en malerkost. Jeg forsto ikke hva som var galt. I tillegg ble det problem med synet idet svette lag seg som et lag på brilleglassene.

I dag morges tenkte jeg å hente spannet og lage ny blanding, denne gang uten tetningstoff.  Men da jeg kom opp på taket oppdaget jeg at det var skjedd endringer i blandingen.  Den hadde rett og slett forandret konsistens når den sto et døgn.  Så nå var det på’an igjen og etter halvannen time var taket fuget.

Så er det bare å komme til hektene igjen.  Det vil nok hjelpe godt når jeg sammen med de som bor i Villa Felizia drar til Torre Canne for lunch på en av de bedre fiskerestaurantene.

Som et lite tillegg etterpå; forretten for min del var som den forrige,
secondo var calamare fritti. Ingen direkte usmak på dette heller.