Så er det slutt - igjen.

Årets siste tur går mot slutten.  Om et par dager setter vi oss på et fly fra Swiss mot nordlige trakter. 
Vi har vært her lenge. Livar siden 30. juli, avbrutt av en liten svipptur hjem et par dager for at Sofie skulle ha følge ned den 23. august. 
Men nå må vi hjem igjen. Det er med blandede følelser vi runder av. Det er så mye vi føler at vi ikke har fått tid til. Så mange vi ikke har vært nok sammen med. 
Så mye å gjøre og allikevel så liten tid. 

Været har vært fantastisk hele tiden. Vi har hatt et par dager med regn i løpet av drygt to måneder. Forsåvidt bare greit, så fylles cisternen og vi slipper å kjøpe vann.  
Apropos vann. I Norge betaler vi for vann og avløp. Det blir bittelitt billigere enn her som  vannet koster 3,5 øre pr liter. I Norge er vel prisen bare litt over 3 øre.  En annen forskjell er at her må vannet bestilles og blir levert med tankbil. Samt at det ikke er beregnet til drikkevann. Det må vi enten kjøpe i butikken eller hente gratis på vannposter.  Ikke for det, drikkevann i butikken koster ca kr 1,50 pr liter både med og uten fres,  så prisen er overkommelig.  

Vi har ofte irritert oss over de "innfødtes" forhold til søppel. Det ser ut som om de tror at metall, glass, plast, TV'er og lignende forsvinner av seg selv hvis det bare blir liggende lenge nok. Men, selv om det ligger to kjøleskap ved siden av hverandre, blir det ikke nye små kjøleskap av det. 
En dag tok jeg fatt og renset ca 500 meter langs veien utenfor vår eiendom. Det ble fire turer til søppelcontaineren som var tom når jeg begynte og full når jeg var ferdig.

Tre timers arbeide ble det til slutt, men så ble det ikke mye graps tilbake. Jeg håper at det ikke kommer mer, men tror jeg håper forgjeves. 

  Jeg skrev til kommunen og fortalte hva jeg hadde gjort og gjorde dem oppmerksom på at det lå mye igjen langs andre veier.  Men, om de bryr seg er en annen historie. 

Selv om det går mot høst, blomstrer det fortsatt i krukker og kar. 

Jeg har fått mulighet til å drive med min italienske hobby; å lage likør av egne og andres råvarer. 
I år har det blitt Mele Cotogne av egne frukter og av pærer fra Terjes tre. Begge typer er uspiselige i rå tilstand.  I tillegg ble det litt av vill fennikel, rips, stikkelsbær og tyttebær.  Alt i alt har det blitt noe over 20 liter. Det er bare å komme å prøvesmake - neste år.  Når det er sagt, med prisene på sprit her så er det en rimelig investering. Sluttprisen på likøren kommer på omtrent kr 30 pr liter. 





På hjemvei fra lunch i Savelletri gikk veien forbi mange gamle oliventre. Men høydepunktet var nok å få se Dolmen i Montalbano. Konstruksjonen er ca 4000 år gammel og hvilken hensikt den hadde er skjult i historiens tåke. 

1,7 meter høy og 1,5 meter lang. 







Forresten var det ingen usmak på lunchen heller. Startet med rå reker, skjell, østers etc. 
Fortsatte med fritert skalldyr......  mmmmm.

Mye god mat i Puglia. Både for velfylte lommebøker og for de nesten tomme.

Det er nesten synd å forlate Villa Serena som ser slik ut i mørket.