Fredelig, men hektisk av og til.

Slik er livet her. På det jevne, ikke i det himmelblå. Men, av og til slår vi til med fest og basar.
Lørdag hadde vi invitert tre norske par til lunch. Her i heimen betyr det bacalao. 
Fra Norge eksporteres det flerfoldige tonn tørket fisk til Italia. For ikke lenge siden leste jeg en artikkel i Nrk.no der de fortalte at det ble eksportert 5200 tonn tørrfisk til en verdi av 749 millioner. 
Når jeg regner etter så betyr det at det blir betalt 144 kroner per kilo. .
Jeg får det ikke til å stemme. På lørdagsmarkedet i Ceglie står det en torghandler som selger forskjellige typer tørrfisk, oster etc. Pluss alcool. (90-95% sprit til €20 for to liter) Han fortalte meg at han importerte 10 tonn tørrfisk fra Norge hvert år.  Men, ingen av de kvaliteter han selger koster over € 14 pr kilo. Derfor er jeg meget skeptisk til artikkelen hos Nrk.

Men det var en digresjon. Denne gangen kjøpte jeg "filetto" på tirsdagsmarkedet i Villa Castelli.  Halvkilos, stort sett beinfrie fileter.  Etter utvanning ble de lagt lagvis med poteter, paprika, fisk og tomatsaus i vår keramikkrukke (Tegame) som er dedikert til bacalao.  Tomatsausen lages med løk, hvitløk, chilli etc. 

Deretter er det bare å bruke tiden på å dekke bord og gjøre klart til innrykk.

Som noen legger merke til, to av stolene er annerledes enn de andre. Det er stoler som fulgte med når vi kjøpte huset for 12 år siden.  En av dem hadde sett sine beste dager og når festen var over, vandret den til de evige stolers land. 


Uansett, maten falt i smak, det samme gjorde sitronis som var en del av desserten. 

Jeg hadde også satt fram selvlaget likør som følge eller kos  til desserten. Den likøren jeg lager går ikke under betegnelsen "digestivo" som er det vi får på spisesteder. Sistnevnte er sterk, min er svak og mer til kos. 


Et par dager før lunchen var vi i Grottaglie for litt handling av keramikk. Byen er kjent for sin keramikkproduksjon som har foregått i minst et par tusen år.

Blant annet kjøpte vi noen små fliser. De som deltok på lunchen fikk da i oppgave å organisere disse med tanke på at vi skulle lime de opp på veggen ute. 










Mandag ble vinnerforslaget limt opp. Vi er fornøyde med resultatet. 
Vinneren ble belønnet med en liten flaske likør, laget av Mele Cotogne i 2014.

Av og til får vi andre besøk også. I dag kom denne krabaten og satte seg på utebordet. Trengte vel en liten kvilestund. 

I alle fall kom den seg videre etter litt forsiktig oppmuntring. 

Den lille gekko som ville inn til oss fikk imidlertid klar beskjed om at den var uønsket. Som takk for beskjeden la den igjen en del av halen. 
Alltid noe interessant å oppleve her. 

En ting vi sliter med her er elektrisiteten. Det viser seg at strømmen ute "kryper" og bryterne som styrer den, er koblet på den nøytrale ledningen. Dermed er det alltid strøm i kablene ute. Vi måtte få tak i elektriker og vi fikk hjelp til å finne en dyktig sådan.  Han kunne fikse opp, påsto han. Men tiden strekker ikke til. Han lovte imidlertid å komme så snart vi var tilbake i april. Vi kunne bare skru ut alle pærer etc så hjalp det litt. Forsåvidt bra for oss, for da kunne vi ta med en kobberlampe hjemmefra og få plassert på garasjen. Vi har nemlig en lampe fra Metallstøp Stavanger som vi har arvet og som ble tatt ned i forbindelse med renovering av terrassen. Det skal bli bra.