lørdag 4. april 2020

Så sitter vi her

Så sitter vi her i leiligheten på Kristianslyst.  Og lengter.

Planen var at vi skulle vært i Villa Serena nå.  Flyet som skulle landet på Brindisi flyplass i går ettermiddag kom aldri i luften.  

Vi sitter trygt her hjemme og tenker på våre venner i Italia og hvilke traumer og vanskeligheter de gjennomgår.  Puglia er ikke der de har det verst, men folk blir syke og dør der også.  Situasjonen 3. april er 164 døde (20 siste døgn)  I hele Italia 14.681 (766 siste døgn) Prosentvis har Puglia sluppet "lett" fra det, i alle fall til nå.

Men, Italia har ikke samme sosialsystem som vi i Norge har.  Det er mange fattige, kanskje især i sør-Italia. Staten har til en viss grad kommet på banen. Husstander med mindre inntekt enn € 200 i måned pr voksen kan søke om tilskudd. De kan få € 25 hver annen uke. 
Butikkene har satt ut handlekurver der folk som har mulighet til det, kan legge holdbare varer som de som er dårligere stilt kan hente etter behov. Situasjonen får fram det beste i folk.

I lokalavisen for Ceglie Messapica ble det fortalt om Caritas som delte ut matpakker til trengende.  Jeg kontaktet Caritas og spurte om jeg kunne bidra med penger. De leste mailen, men svarte ikke. Jeg kontaktet eieren av en liten matvarebutikk og fortalte at jeg ville hjelpe. Da fikk jeg vite kontonummeret og kunne overføre penger. Nå kan hun kjøpe varer i egen butikk og gi til de som måtte ha behov.  Vinn - vinn situasjon.

Hva kan vi ellers gjøre.  Myndighetene her i Norge oppfordrer oss til å handle lokalt, sette i gang prosjekter i hjemmene for å holde folk i arbeid.  Norge klarer seg nok.
Det er totalt annerledes i Puglia. Der kan man ikke sette i gang noen prosjekter. Folk har ikke lov å bevege seg lenger enn to hundre meter fra hjemmet. Unntaket er å dra til matvarebutikk eller apotek. Da kan en person fra hver husstand dra.  Alle må ha med seg et utfylt dokument der formålet med turen må angis.   Dermed kan ikke arbeidsfolk få nye jobber.  
Vi tenkte selv at vi ville få et tilbud på en liten jobb utenfor Villa Serena. Tanken var å lage noen "portaler" over innkjørselen slik at vi kunne plante klatreplanter. 
Det kunne bli fint med villvin, blåregn eller noe lignende som klatret opp- og utover.
Vi kunne ikke få tilbud siden vi ikke kunne angi nøyaktige mål. eieren av bedriften kunne ikke kjøre til huset for å ta mål selv.  Det er nemlig ikke et livsviktig ærend.  Vi får håpe at vi kan få et overslag uten at det er en bindende pris.  Vi får se.  Planer er i alle fall lagt. Når vi en gang kommer dit skal vi ha en elektriker til å fikse noen kabler og kontakter både inne og ute. Kanskje kan vi få lys i portalene?

Kommer vi dit i juni, kommer vi i august eller må vi vente til neste år? 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det går seint

  Det går seint.  I grunnen går det mye for seint. Vi skulle vært i Villa Serena nå.  I alle fall skulle jeg ha vær der og gjort en innsats....