Planlegging til fest

Neste år, i august fyller jeg 70, hvis jeg lever. Hvis ikke går planene rett i vasken. Forsåvidt alle andre planer også.

Jeg går for å være i live.  Jeg planlegger også å ha såpass god helse at dagen skal feires.  Planleggingen har begynt og det er helt nødvendig. Nødvendig fordi feiringen skal skje i Italia og siden deltakerne er mine barn, svigersønner og mine barnebarn.

Vi har ingen mulighet til å huse alle sammen så andre alternativer var helt nødvendig.  Lucas som da er  er tolv og Anna som har blitt fem gjør at basseng er høyt prioritert.
Løsningen ble en B&B som ligger kun tre hundre meter fra vårt hus, tenkte jeg.

På booking.com fant vi det og bestilte. I betalingprosessen kom det melding om at kortet ikke var gyldig!  Et annet kort ble registrert og bookingen gikk igjennom. Bekreftelse kom på mail umiddelbart. For å være helt sikker forsøkte jeg enda en bestilling, men da var huset utleid. Det bekreftet igrunnen bare at alt var ok.

Neste dag kom det ny melding fra Booking.com om at min bestilling var kansellert. Ingen grunn var angitt. Mailer ble sendt til Booking.com og til utleiefirmaet som holdt til i Frankrike. Ingen respons. Det vil si, det kom respons fra Booking.com med beklagelse etter noen uker.

Jeg våget ikke vente lenger og begynte å lete etter et annet sted. Heldigvis fant jeg et ledig sted med stor nok kapasitet innen gåavstand. Heiv meg rundt og bestilte. Det gikk i boks.
Delbetaling ble trukket av kredittkortet og kontaktinformasjon til utleier fikk jeg også. 

Jeg har tross alt vært heldig. For å få rimeligste flybilletter bør reiser foretas på tirsdag eller torsdag. B&B ble bestilt med akkurat det in mente.
Utleier kontaktet meg for å ønske oss velkomne og fortelle hvor nøkkel kunne hentes. Hun kunne da fortelle at bookingselskapet hadde fått feil opplysninger fra henne. Det skulle nemlig kun kunne leies fra lørdag til lørdag.  Men min bestilling var allerede foretatt og bekreftet så den kunne og ville de ikke gjøre noe med. Så nå er Trullo Mandorlo overnattingsted for de fleste av mine gjester.

Flybilletter ble ordnet via Lufthansa.  Jeg sjekket flere noen uker, men prisene gikk ikke nedover når Finn.no ble konsultert. På Lufthansa's egne sider sto det at det var få billigbilletter tilbake. Så jeg slo til og bestilte både fly og leiebil. Nå kan jeg lene meg tilbake og vite at turen er i boks på alle måter.

Nå drar Silje, Lisa, Tom, Lucas, Anna og Maren fra Stavanger kl 09. Via Oslo, der Anja og Borger slutter seg til reisefølget som drar via München og lander i Bari kl. 17.00.

Trullo Mandorlo kjenner jeg litt til fra før. Eiendommen var til salgs i 2010, noe vi oppdaget når vi hadde norgesbesøk og gikk tur forbi. Vi var bortom og kikket både ute og inne (naboen hadde nøkkel) Prisen var da € 140.000. Det har skjedd store forandringer som har kostet store summer siden den tid.

Lucas

Ja, jeg er klar over at dette er en blogg om vårt liv i Italia. Og ja, jeg er klar over at dette innlegget ikke bare handler om vårt liv i Villa Serena.
Sofie og jeg har tilsammen seks barn, alle jenter. Vi har også tilsammen seks barnebarn, fem jenter og en gutt. 
Hannah, Sarah, Lucas, Maja, Anna og Maren. Dette skal handle mest om Lucas, nå elleve år. 

1) Hans første besøk i Villa Serena var i 2009.


Første gang i lag med Mamma Lisa, tante Anja og tante Silje.  
Det ble en uforglemmelig opplevelse for alle parter (tror jeg)
Vi hadde bassenget klart, noe som falt i god jord (eller godt vann).




2) Året etter (Mai 2010) var han tilbake, denne gang i lage med tante Silje.
Det kunne merkes at han ble eldre. Humoren var mer utviklet og gleden ved å være i lag med oss var større.



Men fortsatt var gleden med vann stor. 


Nå ble han også introdusert for våre venner, i alle fall på et høyere nivå enn før.

Det var stor glede for alle parter.


Det ble også tid til å dra på zoosafari i Fasano. Suksess. 

3) I  august 2011 var han tilbake igjen. For tredje gang.  Denne gang i lag med Arne og Hilde. Når han ble hentet på flyplassen i Brindisi ble han ønsket velkommen til Italia. Men responsen var at dette ikke var Italia. Når vi kjørte inn porten til Villa Serena utbrøt han "nå er vi i Talia"

Vann var fortsatt facinerende.

På vei til flyplassen etter oppholdet kom denne uttalelsen; "lite regn og mye sol, det betyr frihet".

4) 2012 ble Lucas (halv)bror til Malin. 

Men han fikk allikevel sin årlige tur til Villa Serena i juni i lag med mamma Lisa. 


Nytt basseng og nye muligheter er vel en rett betegnelse. 

Teknisk interesse har begynt å utvikle seg. 
Morfar og Sofie må jo ha vann. 

Og når det ikke er vann, må det kjøpes fra tankbil. Det er en spesiell opplevelse for en  femåring. Det samme er drageflyging med Franco.

5)


I august 2013 fikk vi alle, inklusiv Lucas, tante Silje og Tom oppleve italiensk bryllup selv om de ankom sent til feiringen ble det mulig med litt dansing og god mat.    

Det ble selvsagt tid til bading. Mye bading, både i basseng og hav.





Selvsagt måtte Pasquale og Vita besøkes. De har jo både griser, høner og kaniner. 
Da er det trygt å ha en hånd å holde i.

6) 2014 kom Lucas i lag med mamma Lisa i slutten av juni.  Det gikk ikke mange minuttene før badebuksa var på og bassenget tatt i bruk. 

Besøk og utprøving av strendene ved det joniske hav ble det også tid til.




Og plutselig dukket han opp fra en flytteeske, nyklippet. 










7) I 2015 kom han i lag med tante Silje, Tom og lille Anna.

Lucas tok ansvar for "stufa norvegese" om kveldene. Det er viktig med kos. 
Anna var mer opptatt av å få i seg nok aprikoser.





8)  Juni 2016
Igjen i lag med Anna, Silje og Tom.

Anna må instrueres om hvordan slike leker brukes. 


Renhold er også en kjekk oppgave for de yngste.

Så var det slutt. I 2017 fikk vi beskjed om at nå var det nok, han gadd ikke Italia mer. 

Det var forsåvidt ok. På grunn av Sofies helseproblemer kunne heller ikke besøk prioriteres. Men allerede året etter angret han.  Men for oss var det for sent. Helseproblemene (transplantasjonskø) er ikke løst og dermed var besøk utelukket. Noe han ikke var særlig glad for.

Løsningen ble at han og jeg tok en tur til London i lag. Bare noen få dager, fra 28. juni til 3. juli.  Midt i blinken for en vitebegjærlig 11-åring som er lett å omgås. 
Vi bodde på et billighotell i nærheten av Earl's Court. Forsåvidt ok, men prisen gjenspeilte kvaliteten.  Det var hans første besøk i London, for min del har jeg ikke oversikt over hvor mange ganger jeg har vært der.  Men det er minst 10-12 år siden sist. Før avreise var jeg innom fastlegen for å få sterke smertestillende. Skiveprolaps og byvandring kunne bli en utfordring tenkte jeg. Det ble ikke bruk for mer enn en selv om vi klokket inn over 65 kilometer i løpet av fem dager.  
Hotellet var uten frokost så det ble andre løsninger. 
Bl. annet doughnuts på Leicester Square før turen selvsagt gikk til Hamley's. Sparepenger måtte brukes på noe nyttig!

London Eye var selvsagt på programmet. Jeg har prøvd å ta det før, men da var det stengt for vedlikehold.  Denne gangen var det åpent og ved å betale litt ekstra kom vi i en kø som gikk såpass mye hurtigere enn den vanlige at vi så samme personer i køen når vi var ferdige som når vi passerte dem i vår kø. 











Siden vi allikevel var i nærheten måtte vi få med oss London Aquarium samme dag. Igjen, suksess for Lucas.  
Det ble mye "morfar, morfar; sjååååå.


Fish and chips ble en ny opplevelse for ham. Som så mange barn nå for tiden (og sikkert før også) er fisk ikke det barna liker best. Men dette falt i smak selv om porsjonen var stor. 




Madame Tussauds sto selvsagt på programmet. Mye folk og lange køer. Det er vanskelig å si hvilken figur som var mest populær, men Jackson var nok i øvre sjiktet.  

Showet i 3D på slutten var nok allikevel høydepunktet. 


Som sagt, travle dager og mye å se. Men til slutt ble vi enige om at en severdighet pr dag var nok. Vi måtte rett og slett tilbake til hotellet for en hvil midt på dagen. 
Det var lett å finne fram til hotellet og etterhvert ble han så trygg at han spurte om han kunne få gå alene til M&S food store og snope helt alene. Selvsagt kunne han det og han spurtet avgårde. Det ble etterhvert noe som måtte gjøres minst en gang pr dag. 
Plutselig av det slutt og vi måtte dra hjem. Heathrow har mye å bruke penger på og opptelling av restbeløp resulterte i enda mer shopping. 

Vi hadde en kjekk tur i lag. Dyrt, ja selvsagt. London er ikke et billig reisemål og attraksjonene koster kanskje mer enn de smaker. Det hadde kostet mindre å få ham til Italia i lag med to-tre andre. 

Men det var verdt hvert pund.  

Dyreliv

Vi har et yrende dyreliv på matrikkelen. Våre favoritter er firfisler som piler omkring. 
De og jeg har en ting felles, vi liker musikk.  
I fjor høst kalket jeg muren ute på veien. Da hang en bluetooth høyttaler i beltet og det ble spilt Status Quo. Da kom det en firfisle og stilte seg opp på muren. Den var tydelig fasinert av musikken for så lenge jeg spilte satt den helt i ro. Når kalkkosten kom i nærheten løftet den bare det benet som var i veien. Når musikken sluttet og jeg var ferdig stakk den avgårde. 
I dag opplevde jeg det samme.  Muren ble kalket, musikk i beltet og en liten firfisle oppå muren.  

Så byttet jeg til Status Quo. Den lille firfislen beveget seg litt lenger vekk og jeg oppdaget en noe større firfisle som kom inn fra den andre kanten. Den ble sittende ganske nær, mens den lille var et par meter borte. 

Begge ble sittende til jobben var gjort og musikken avskrudd. Da stakk begge avgårde til hver sin kant. 

Bildene er tatt med vanlig kamera på ca 20 cm avstand. 

Hagebilder

Vi har vært nervøse for hva brannen i fjor gjorde med planter, busker og trær. 
Laurbærbusken stod med svarte greiner og var helt livløs. Trodde vi. Det var bare å klippe den ned og da oppdaget jeg at det begynte å spire igjen. Nå har den allerede strukket seg over en halvmeter. 

Moreller ble det ikke så mye av. En del grener var døde og måtte fjernes. Ikke at det gjør så mye, det er flere igjen.  Smaken er upåklagelig og noe har allerede blitt spist som syltetøy.

Fioroni blir kanskje modne før vi drar hjem. 

Fioroni er en type fiken der treet bærer to avlinger i året. De som kommer nå kan bli digre, opp til ett hekto hver. De som kommer om høsten er mer normal størrelse. 

Det kommer også en del ville blomster på matrikkelen.  Både liljer;

og valmuer

​Olio extra vergine di oliva​

Olivenolje er nesten hellig her i Puglia. Og det er bare en kvalitet som aksepteres; extra vergine.
Nesten 40% av all olivenolje som produseres i Italia, kommer fra Puglia som i et normalt år produserer ca 270 tusen tonn. (13 ganger så mye som f.eks. Toacana)

Jeg hadde med meg Franchino (enda en måte å forkorte Franchesco på) her om dagen for å hjelpe nyinnflyttede naboer med opprydding, noe han tok på seg med glede. Pris ble avtalt etter befaring og havnet i et prisintervall. Det viste seg siden at når oppgjøret skulle skje, ble prisen i den laveste enden.

I bilen tilbake til hjemmet hans diskuterte vi oliven. Han kunne fortelle at han hadde ansvar for ca 600 oliventrær når det gjaldt stell, plukking og pressing.  Han brukte flere oljepresser siden teigene lå forskjellige steder. Ett sted vi kjørte forbi fikk betegnelsen moderne. Jeg spurte etter det stedet vi kjøper oljen og fikk vite at der brukte de gamlemåten med steinknusere og hydrauliske presser. det var tydelig at han syntes at det var den måten ting skulle gjøres på.

Det er ikke noe å utsette på produktet.  Og til en pris som kun oppleves som særdeles behagelig. Jeg så en gang at de hadde olje fra et sted ikke langt herfra til salgs på Meny. Literprisen var kr 650.- , nesten ti ganger så dyrt som her. 

Siden Geir skal kjøre bobilen hjem så tenkte jeg at det er en gyllen anledning til å få transportert noen edle dråper nordover, derfor stakk jeg innom og handlet noen kanner. Forleden dag var vi ute og spiste i lag med flere rogalendinger og to andre ville også benytte anledningen til oljetransport. Vi kjørte bortom, selv om det var første pinsedag. Olje ble innkjøpt og vi oppdaget at de også hadde "cotto" til salgs. Det er innkokt vin som påstås å ha mye antioksidanter, hjelper mot forkjølelse, influensa og "whatnot". Et par flasker av dette havnet også i glade nordmenns hender. Når alle var på vei ut, ble jeg holdt igjen av damen som styrte butikken. Da kom hun med en kvartliterflaske av sin beste olje, det skulle være gave til meg siden jeg kom med nye kunder. 

Den flasken er ikke åpnet enda, men kan nok bli en positiv overraskelse. 

(bildene er fra frantoioens hjemmeside)

Mat og 17. mai og sånt.

I august 2011 satte vi opp lys på muren ut mot veien.  Våren 2012 satte vi inn nye LED-pærer kjøpt hos DX.com (kinavarer) på 2 W hver.  De har nå lyst i 6 år, 4-5 timer hver kveld, hele året.  De lyser like godt fortsatt.  Det er nesten 10.000 timer med lys og over to tusen av/på sykluser.  Jeg lar meg imponere.
Den gang var jo omkvedet at billig graps fra Kina ikke var holdbart og vi måtte kjøpe kvalitet fra norske butikker, selv om det kostet ti ganger så mye.  (noe som var tilfellet når det gjaldt disse lyspærene.)

Jeg har stor glede av den butikken. Nylig kjøpte jeg actionkamera som jeg ville bruke som dashboardcamera i bilene. Kunne være greit å ha hvis det skjedde noe som jeg var uforskylt i.  (hvis det var min skyld ville jeg selvsagt ikke påstå at kameraet virket)  
Pris på et slikt kamera i en fotobutikk i Norge var ca 2300- Jeg betalte 365,- 
Foreløpig har jeg ikke hatt noen opplevelser i Italia som er verdt å dele, men det har jeg hatt i Norge.  

Vi er ofte ute og spiser her i Italia. 

Forrige søndag hadde vi lyst å besøke Osteria Sant'Anna i Cisternino og ba med oss fem andre nordmenn i området.  Vi tenkte at det nok var mulig å få bord uten å bestille så vi stilte bare opp. Svaret var at det dessverre var fullt. Mai og juni var månedene for communion og da var alle spisesteder fulle av familier som feiret om søndagene. Men, de ville så gjerne hjelpe oss og de ringte til et annet spisested og spurte om de hadde noe ledig. Det hadde de ikke og vi begynte å innse at slaget var tapt og at vi bare måtte dra hjem. På vei ut døren ble vi stoppet.  De ville så gjerne ha oss som gjester og dermed fant de et sted der de dekket opp et ekstra bord for oss. 

(Andre nordmenn hadde forsøkt å ringe dem på fredag for å bestille, men fikk kontant avslag)

Det ble en heftig matopplevelse. Jeg ga beskjed til de andre - nytilflyttede nordmenn - at de måtte la det bli igjen plass til dessertene. Noe som ble tatt til følge og ikke medførte anger. 

Egget er litt spesielt.  Det er plassert på en seng av sorbet,  Skallet er av sjokolade, hviten er pannacotta og plommen er aprikossyltetøy. 

Så kom 17. mai. 

Tidligere, når vi var her hele sommeren gikk påskelunchen på rundgang mellom oss, Birkeland's og Horvei's. Sofies helsesituasjon tilsier at slikt må overlates andre, siden det var vår tur.  La Silvana i Selva di Fasano ble løsningen.  18 nordmenn ble påmeldt, men kun 16 kunne delta.  Vi var de eneste gjester i restauranten og vi ble traktert etter alle kunstens regler. 

Seks forskjellige viner fulgte 10-12 antipasti, en primi, to secondo, frukt og kake. 

Menyen så slik ut på forsiden:

Og inni: 

Kaken til slutt:

 

Hell i uhell.

Det er alltid mye å gjøre om våren. Enten den er i Sør-Italia eller i Norge.  

Forskjellen er at våren kommer senere på nordlige breddegrader.  I tillegg er det slik at her i Puglia foregår det mye planting og såing om høsten. Vinteren er regnfull og som oftest ikke så veldig kald så når våren kommer høstes det både erter, bønner og annet  som har brukt vinteren til å vokse. Så også hos oss. 

Før jeg dro nordover i fjor høst sådde jeg erter og plantet hvitløk og fennikel. Hvitløken er ikke blitt så veldig stor, men bra nok til å bruke i maten. Fennikelen gikk i stokk, men erter er det mye av. Problemet er bare å finne dem. Valmuer og annet ugress har også vokst i løpet av vinteren. 

Nuvel, søm en kjent politiker sa. Slåmaskinen har fått jobbet. Men jeg hadde en aning om at når kniven ble koblet til, så var det  for lite friksjon til at det fungerte optimalt. Gode råd er dyre, eller rådyr er godt. Jobbing med å stramme kilereima ble igangsatt. 
Når andre forteller om skjellsettende opplevelser, så sier det at alle detaljer kan huskes  og at handlingen minnes i slow motion. Det er løgn.  Jeg husker bare at fingen kom mellom kilereim og hjul og at det var vondt Uhorvelig vondt. Ropte og skreik etter Sofie at hun måtte hjelpe, i alle fall finne en kniv. Det ble litt att og fram, forbannelse og tårer, men til slutt fikk jeg skåret over kilereima og fikk fingeren fri, dog i en redusert tilstand. 

Det rare er at det ikke var vondt etterpå. Nummen, men uten smerter. Nabo Mimmo delte velvillig ut pyrisept og en norsk lege som tilfeldigvis var i området kunne konstatere at ingen ting var brukket.  Ny kilereim er innkjøpt hos den lokale "Autoricambo" (bildeler) så nå er de bare velstand. 

Sjefen i Autoricambo synes det er kjekt at jeg stikker innom. Han vil så gjerne være på vennskapelig fot og i dag var det dialekten i Ceglie som var fokuset. Han, og kundene som var der samtidig fortalte at Ceglieserne var late og dermed ikke gadd si ordene helt ut. Barca ble barc, grazie ble grazi og snaut nok det. Mye lått og løye, men de aksepterte ikke forkorting av summen som skulle betales...

Sofie var med på handleturen lokalt. Det er en spesiell opplevelse å handle her. Grønnsaker og frukt er best hos grønnsakhandleren så derfor kjøper vi ikke det på supermarkedet. Kjøtt og fisk er best hos slakter og fiskehandler, brød hos bakeren, pålegg i salumiera og ost på gårdsutsalg eller i ostebutikken.  Det betyr at det går lang tid på handlingen i tillegg kjøring og til slutt tillegg for tid for Sofie i en kles- og skobutikk. 

Om ettermiddagen dro jeg til IKEA for å handle et par stoler. Vi har besluttet å skrote fjernsynet som bare sto i veien og aldri ble brukt. I tillegg har vi ofte for lite sitteplass når det kommer gjester. 

Nettsiden kunne fortelle at de hadde fire på lager og jeg dro avgårde. Halvannen time senere var det allerede for sent, de hadde solgt de siste.  Litt annen farge og litt annen pris, så kom det allikevel et par stoler med hjem. 

Fingeren er allerede såpass at jeg kunne både montere og rydde etterpå.

Hvis det fortsetter i samme takt så er det ikke lenge før den nye kilereima er på plass. 

Oppdatering 10. juli. 

Jeg har fått tilbake følelsen i fingeren.  Det virker som om alle nerver har grodd sammen, eller laget nye nervetråder.